JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Diskriminering på jobb? Dette kan tillitsvalgte gjøre

Hva kan du som tillitsvalgt gjøre hvis et medlem opplever å bli diskriminert på jobb? Her er ni spørsmål som hjelper deg på vei.
Er personen virkelig utsatt for diskriminering eller trakassering? Her finner svaret på løsningen.

Er personen virkelig utsatt for diskriminering eller trakassering? Her finner svaret på løsningen.

www.colourbox.com

sissel@lomedia.no

1. Hva har medlemmet opplevd?

Ta en samtale for å avklare hvilke forventninger medlemmet har til hva som skal skje videre. Still spørsmål om hva som har skjedd. Hva er medlemmets tanker, følelser og opplevelse? Det kan være krevende å sortere ut hva som er hva.

Prøv å finn ut om det er brudd på arbeidsmiljøloven, hovedavtalen, tariffavtalen eller likestillings- og diskrimineringsloven.

2. Kan jeg hjelpe, og vil vedkommende gå videre med saken?

Finn ut hva du kan hjelpe med og hva du ikke kan hjelpe med. Etter en avklaring er det ikke alltid medlemmet vil at saken tas videre. Din rolle er å bistå den som mener seg utsatt for diskriminering. Vedkommende medlem kan be om å ha deg med, eller om å representere seg.   

3. Er personen virkelig utsatt for diskriminering eller trakassering?

Ofte er man usikker på årsaken til problemet. Kan det være at jeg får dårligere lønn fordi jeg er kvinne, eller blir jeg mislikt av sjefen? Er det fordi jeg ikke er norsk for eksempel?

Kartlegg og dokumenter så langt som mulig: Hva som har skjedd, når det skjedde, om det var vitner til stede, eller om det fins dokumentasjon, gjerne digitale spor.

Blinde Thomas: Har suksess i «The Voice», men ingen vil gi ham jobb

4. Kan jeg benytte arbeidsplassens varslingsrutiner?   

Jobben din skal ha varslingsrutiner på plass, og de er der for at de kan benyttes. Saken må tas opp med ledelsen, dersom vedkommende vil gå videre med saken.

Dokumenter alle steg i prosessen. Det kan være viktig dersom saken går videre til Diskrimineringsnemnda eller domstolene. 

5. Hvor kan jeg få veiledning?

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) kan veilede om diskrimineringslovverket, vurdere saken din ut fra dine opplysninger og gi deg innspill til hva du kan gjøre videre.

Dersom du vil sende inn en klage til Diskrimineringsnemnda, kan LDO veilede deg.

Alle kan be om veiledning fra Likestillings- og diskrimineringsombudet. Veiledningen er gratis.

6. Kan jeg klage til Diskrimineringsnemnda?

Diskrimineringsnemnda behandler saker som klages inn om diskriminering, trakassering, seksuell trakassering og gjengjelding.

Den ansatte kan klage selv, eller be den tillitsvalgte representere seg i en klagesak til nemnda. Da er det viktig at den tillitsvalgte har mest mulig kunnskap om diskrimineringsfeltet og lovverket.

Behandlingen i Diskrimineringsnemnda er et lavterskeltilbud og gratis, i motsetning til en domstolsbehandling. Partene kan velge å bruke advokat, men må i så fall dekke utgiftene selv.

Saksbehandlingstida per i dag er rundt seks måneder.

Aktuelt: Joar ble diskriminert fordi han var for gammel

7. Kan jeg snakke med nemndas medlemmer?

Nei, man får ikke møte noen i nemnda for å forklare saken. Derfor er det viktig med en god skriftlig framstilling av saken, siden det er det eneste grunnlaget saken vurderes ut fra.

8. Hva slags diskriminering kan jeg klage på?

Diskrimineringsgrunnlaget kan være kjønn, graviditet, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse og alder. Med etnisitet menes blant annet nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk.

I tillegg kommer seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Det gjelder også for permisjon ved fødsel eller adopsjon og ved omsorgsoppgaver.

For arbeidslivet spesielt er det to grunnlag til det er viktig å være oppmerksom på, nemlig politisk syn og medlemskap i en arbeidstakerorganisasjon.

Når det gjelder medlemskap i en fagforening gir loven deg vern mot diskriminering og trakassering om du er medlem, men også andre veien – om du velger å ikke være medlem.

9. Hva skjer om medlemmet får medhold i nemnda?

Det er Diskrimineringsnemnda som avgjør om det foreligger brudd på diskrimineringsregelverket.

Nemnda kan pålegge stansing, retting eller andre tiltak som er nødvendige for å stoppe en pågående diskriminering eller trakassering, for å hindre at det skjer igjen. Dersom innklagede ikke oppfyller pålegget innen den fastsatte fristen, kan nemnda ilegge tvangsmulkt.

Dersom Diskrimineringsnemnda kommer til at det foreligger et brudd på regelverket, kan klageren få tilkjent oppreisning og erstatning, men det blir vurdert bare hvis det er fremsatt krav om det i den innsendte klagen.

Diskrimineringsnemnda har myndighet til å fastsette erstatning både i og utenfor arbeidslivet, og oppreisning i arbeidsforhold. Det er da arbeidsgiver som må betale oppreisning og/eller erstatning.

Kilder: Diskrimineringsnemnda. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). Fellesforbundet.

Warning
Annonse
Annonse