Blinde Thomas Tvedt har suksess i «The Voice», men ingen vil gi ham jobb

Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Jan-Erik Østlie og Sissel M. Rasmussen (foto)

– Jeg har åtte år med høyere utdanning, men jeg kan ikke se. Da er du ikke verdt noe.

Etter en «blind audition» hvor han ble valgt av en mentor, og senere en duell, er Thomas Tvedt videre til «knockout»-runden i det populære musikkprogrammet «The Voice» på TV 2. Programmet har flere hundre tusen TV-seere. Det kommer vi tilbake til.

For mens han har utdannet seg til musikkterapeut, er det hittil bare mentorene i «The Voice» som har snudd stolen sin og gitt ham en sjanse til å vise seg fram.

Nesten 50 jobbsøknader

Tvedt ble ferdig utdannet for nesten tre år siden. I etterkant har han søkt nærmere 50 jobber.

Da han begynte prosessen, var han bevisst på en ting: Han søker ikke jobber han ikke har noen sjanse til å få.

Han vet nemlig utmerket godt at det er mange stillinger han ikke kan få.

– Jeg kan ikke bli heismontør, butikkmedarbeider, fotograf, lagerarbeider eller hjernekirurg for den saks skyld, sier Thomas Tvedt til LO-Aktuelt.

Noen ganger har han blitt innkalt til intervju, men som oftest ikke. Begrunnelsene blir gjerne pakket inn. Han får ofte beskjed om at en annen er ansatt. Ikke fordi han ikke var kvalifisert, men fordi det er «vanskelig å få det til».

Thomas har en master i musikkterapi, men sliter med å få fast jobb. Rundt 50 ganger har han søkt jobb uten å få napp.

Sissel M. Rasmussen

Han husker ett jobbintervju spesielt godt.

– Da jeg sa at vi kan få til dette med en form for tilrettelegging og en godside fra deres side, følte jeg rett og slett at rullegardina gikk ned hos de som skulle ansette.

Veldig synlig handikap

Thomas mener selv han er fullt i stand til å gjennomføre jobber som både sangpedagog og musikkterapeut, selv om det kan oppstå noen utfordringer. Det gjelder for eksempel om det er snakk om barn med ulike funksjonsvariasjoner, som ikke har språk.

– Men jeg har faktisk hatt praksis som musikkterapeut både på sykehjem, innen voksenopplæring og på Ila fengsel og forvaringsanstalt hvor jeg hadde innsatte som elever. Det klarte jeg fint, sier han.

– Det er veldig synlig at jeg er blind. Med meg vet de i det minste hva de går til. Eventuelle utfordringer kan ofte forutses. Andre arbeidssøkere kan ha mye større utfordringer enn meg, men disse er ofte skjulte og blir ikke nødvendigvis oppdaget på et jobbintervju, mener Tvedt.

Diskriminert

Våren 2021 søkte han jobb som musikkterapeut og lærer på Toneheim folkehøyskole, som han selv hadde gått på.

Det var 14 søkere til stillingen. Fire ble kalt inn til intervju, men ikke Tvedt.

Han fikk beskjed om at «ville vi ha en til, hadde du vært perfekt. Da kunne man fordelt oppgavene slik at det ikke ble noe problem».

Thomas ble ferdig utdannet for nesten tre år siden. I etterkant har han søkt nærmere 50 jobber.

Jan-Erik Østlie

– Det var mange kvalifiserte søkere. Men å få beskjed om at jeg ikke ble kalt inn til intervju fordi jeg ikke ser. Sorry, altså, jeg trodde vi hadde kommet lenger i 2021. Det at jeg har vært elev der og kjenner skolen, gjør at jeg trodde jeg visste hva de sto for. Det gjorde avslaget verre å takle.

Tvedt er medlem av LO-forbundet Creo, som hjalp ham med å prøve saken i Diskrimineringsnemnda. Der fikk han medhold.

Rektor Jon Krognes ved Toneheim Folkehøgskole sier til LO-Aktuelt at det overhodet ikke var meningen å diskriminere ham.

– Vi forsøkte å få det til på en måte. Så må vi bare godta at han oppfattet det på en annen måte enn meg. Jeg er veldig lei meg for det. Men det er vanskelig å gjøre noe med det nå, sier Krognes.

Klagearbeidet skal evalueres

Likestillings- og diskrimineringsombudet har nylig sendt et brev til likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) der det tas til orde for en evaluering av lavterskeltilbudet for behandling av slike saker.

I dag kan det bare tilkjennes oppreisning dersom diskrimineringen har skjedd i et arbeidsforhold. Kjennelsen fra nemnda fikk derfor ingen konsekvenser verken for klager eller den innklagde. Thomas Tvedt fikk ingen erstatning.

Det er også satt i gang et forskningsprosjekt i regi av Fafo med utgangspunkt i både kunstneres og kunst- og kulturinstitusjoners erfaringer for å identifisere hva som fremmer og hindrer personer med funksjonsnedsettelser fra å virke som profesjonelle kunstnere.

I slutten av april skal det arrangeres en konferanse hvor rapporten legges fram.

– Veldig ofte er de tingene som ville trengt tilrettelegging, veldig små. Ofte er det også snakk om hjelpemidler arbeidsgiveren selv ikke må dekke en gang, sier Tvedt.

At han ikke lykkes med å få jobb, merkes på lommeboka. Det holder ikke med frilansoppdrag og kursing i ekkolokalisering (som han praktiserer selv) når strømregninga skal betales.

Søsteren hans, som også er blind, fikk jobb hos Regjeringsadvokaten tre måneder etter endt jus-utdannelse.

«Vanlig oppvekst»

Tvedt forteller om en vanlig oppvekst med en uvanlig familie. Et ungt foreldrepar fikk to barn som, med ordene til Tvedt, «ikke så en dritt».

– Men vi ble behandlet som om vi var helt vanlige, sier Tvedt.

Blant annet lærte han å sykle, på en sykkel med 21 gir. Han fant imidlertid raskt ut at det ikke var noe han kunne benytte som framkomstmiddel.

Hovedinteressen har alltid vært musikk. Det startet med kornett i skolekorpset.

Målet har hele tiden vært å leve av musikken. På slutten av ungdomsskolen begynte han å synge, og gikk på musikklinja på videregående skole. Med sang og piano. Så ble det folkehøyskole, og senere studier ved Norges musikkhøgskole.

Han har gått på kandidatstudiet i musikkpedagogikk, har en bachelor i klassisk sang og musikkpedagogikk, og master i musikkterapi. Masteren tok han på vanlig tid.

Som musikkterapeut kan han for eksempel jobbe med demenskor, innenfor eldreomsorg, og spesialpedagogikk.

– Jeg vet at jobb-avslagene ikke har med meg å gjøre, men at det skyldes fordommer. Jeg må bruke unødvendig mye ressurser på å minne meg om det. Jeg vet jeg er god nok. Jeg har åtte år med høyere utdanning, men jeg kan ikke se. Da er du ikke verdt noe. Det tærer på selvtilliten, både faglig, men mest av alt på det menneskelige, sier han.

– For å snu litt på det: I stedet for å spørre hva jeg ikke kan; hva er det jeg kan gjøre, poengterer han.

Med ryggen til

Programmet «The Voice» har plutselig gitt ham litt kjendisstatus. Med samboeren ved sin side ble han introdusert for flere hundre tusen seere og tok TV-skjermen med storm.

Tvedt mener det fine med «The Voice» er nettopp at han blir akseptert for den han er.

– Det hele begynte med fire proffe mentorer som satt med ryggen til. Det er på mange måter det optimale jobbintervjuet. Du selger deg inn med noe som er så nær faget ditt som mulig, uten at de forstyrres av at jeg er blind. Det er slik alle jobbintervjuer burde blitt holdt, mener Tvedt.

– Hadde de valgt meg fordi jeg var blind, kunne jeg aldri tenkt meg å være med.

Mentor Ina Wroldsen var den som snudde seg. Av de fire mentorene synes han Ina var den skumleste, og ble nesten litt redd da han endte opp på laget hennes.

Hun er kjent for å være den mest brutale og tøffe av de fire.

– Jeg er ikke skyggeredd, så jeg sa det rett ut til henne. Da svarte hun bare at «du er jo slik selv». Det har hun jo helt rett i. Vi er nok likere enn det vi var klar over, sier han, og skamroser Wroldsen.

Her får han ingen spesialbehandling. Ingen goodwill fordi han ikke kan se. Ikke får de lønnstilskudd for å kvotere ham inn.

Samtidig ser han suksessen i «The Voice» som en seier over alle de som ikke vil gi ham en jobb.

– Da tenker jeg «drit og dra» til alle som ikke har ansatt meg. Dere ville ikke ha meg på den lille kulturskolen, men da går jeg heller globalt ut i TV 2, sier han.

Han har et håp om å kunne holde på med musikk profesjonelt, men har aldri tenkt at «nå skal jeg satse».

– Jeg har holdt konserter her og der, men det har vært ved siden av studiet. I og med at jeg har studert musikk, har jeg jo skjønt at det er mer enn en hobby.

Bocelli forbildet?

At han ble med på «The Voice» i år, er egentlig ikke tilfeldig. Han har tenkt på det lenge, men det har ikke vært aktuelt tidligere.

Ina Wroldsen er mentoren til Thomas i «The Voice».

Thomas Andersen / TV 2

– Hadde jeg meldt meg på for ti år siden, hadde jeg kanskje ikke engang kommet videre. Nå vet jeg at om jeg ryker ut, som jeg høyst sannsynlig gjør en gang, går jeg ikke i kjelleren. Det er ikke min opptreden på «The Voice» som er aller viktigst, det er de mer enn tusen andre arrangementene jeg har gjennomført. Samtidig er det også et kjempegodt springbrett.

– Er Andrea Bocelli et forbilde?

– Folk har sammenlignet meg med Bocelli og Stevie Wonder helt siden jeg begynte å synge. Jeg hater å dra den parallellen, men jeg hater ikke Bocelli. Han synger jo «dritbra». Men han er først og fremst kjent for det – at han synger bra – ikke at han er blind. Det er også det jeg ønsker. At folk skal like meg fordi jeg er flink, ikke fordi jeg er blind.