JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønnsoppgjøret 2024

Snart skal 10.000 renholdere få ny lønn

Tirsdag 16. april starter forhandlingene for renholderne i Arbeidsmandsforbundet. Hovedkravet er en lønnsøkning som monner. 
Hvor mye mer skal renholderne få i lønn? Det skal arbeidsgiverne og arbeidstagerne bli enige om i lønnsforhandlingene som starter i dag. ILLUSTRASJONSFOTO

Hvor mye mer skal renholderne få i lønn? Det skal arbeidsgiverne og arbeidstagerne bli enige om i lønnsforhandlingene som starter i dag. ILLUSTRASJONSFOTO

Ole Palmstrøm

ane.borrud@lomedia.no 

– Mange renholdere har ingenting til overs etter at de nødvendige utgiftene er betalt. Det er mange som ikke har råd til å ha ungene på fritidsaktiviteter, og det utenforskapet bekymrer meg skikkelig, sier forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, Trine Wiig. 

Hun er den i ledelsen i Arbeidsmandsforbundet som har ansvar for renhold. Og hun får stadig tilbakemeldinger fra renholderne om at lønna ikke lenger strekker til. En ting er at frisørtimene ryker, men det er heller ingenting igjen til hverdagsgledene som kino, kafé eller konserter. 

En renholder i en privat renholdsbedrift som jobber fulltid, og som har maksimal ansiennitet, tjener 229,99 kroner i timen. Det er rundt 450.000 kroner i året.

Det er for lite, mener Arbeidsmandsforbundet. 

Fikk du med deg denne? Renholder Maja har egentlig ikke råd, men kjøper laks for datteren sin

Hovedkravet til renholderne er en lønnsøkning som monner. 

– Vi har ikke hatt reallønnsvekst spå mange år. Nå skal vi ha økt kjøpekraft, sier Wiig. 

I dag starter forhandlingene på overenskomst for renholdsbedrifter, mellom Arbeidsmandsforbundet og LO på den ene siden, og NHO Service og Handel og NHO på den andre siden. 

Det er om lag 4.000 renholdere i forbundet som er omfattet av tariffavtalen. I tillegg kommer alle renholderne som ikke er medlemmer i Arbeidsmandsforbundet, men som jobber i bedrifter med tariffavtale. Ifølge NHO Service og Handel får tariffavtalen virkning for over 10.000 årsverk.

– Bransjen har høy andel bedrifter med tariffavtale, og samtlige store NHO-medlemmer på renhold har inngått tariffavtale, skriver NHO Service og Handel i en pressemelding.

Forbundssekretær Trine Wiig. Arkivfoto: Tri Nguyen Dinh

Forbundssekretær Trine Wiig. Arkivfoto: Tri Nguyen Dinh

Høyere lønn

I frontfaget ble Fellesforbundet og Norsk Industri enige om sju kroner i timen i generelt tillegg etter de sentrale forhandlingene. I tillegg fikk alle på industrioverenskomstens Tekodel (tekstilbransjen) 3,50 kroner ekstra i timen, i tillegg til sju kroner i generelt tillegg. 

– Det lavlønnstillegget skal renholderne også ha, slår Wiig fast. 

De 3,50 kronene til teko har nemlig tradisjonelt sett blitt definert som lavlønnstillegg, som har blitt gitt til alle som er på en overenskomst der inntekten er under 90 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. 

Ifølge forbundet ligger alle overenskomstene på servicesiden – inkludert renhold – under denne 90 prosenten. 

I frontfaget skal nå klubbene ute på bedriftene forhandle om lønnsøkningen som de skal ha i tillegg til det generelle tillegget. 

Overenskomst for renholdsbedrifter er en normallønnsavtale. Det vil si at det ikke er lokale forhandlinger, kun de sentrale. Dermed vil Arbeidsmandsforbundet ha mer enn de 10,50 fra frontfaget i lønnsøkning til renholderne. 

– Vi forventer å få hele ramma. Siden vi ikke har lokale forhandlinger, må vi få mer i de sentrale, slår Wiig fast.  

Slåss for gode arbeidssko i 40 år

Forbundet har kjempet for at arbeidsgiverne skulle holde dem med gode arbeidssko helt siden1980-tallet. I 2012 vant renholderne er en historisk seier. Følgende tekst kom inn i overenskomsten: 

«Fast ansatte har etter utløp av avtalt prøvetid krav på sko eller skogodtgjørelse. Bedriften kan velge å enten stille sko til rådighet for de ansatte, eller subsidiere anskaffelsen av sko med en engangssum (etterskuddsvis), evt. utbetale skogodtgjørelse som et tillegg til ordinær timelønn. Evt. skogodtgjørelse utgjør kr 700,- per år for arbeidstakere som arbeider mer enn ½ årsverk, og kr 350,- per år for de som arbeider mindre enn ½ årsverk». 

Før lønnsoppgjøret i 2022 krevde renholderne at bedriftene skulle sette av mer penger til sko. Men teksten ble ikke endret, den samme teksten med den samme summen står fremdeles. 

Dermed er spørsmålet: 

– Hva vil renholderne kreve når det gjelder sko i årets lønnsoppgjør? 

– Vi vil ha mer penger til sko. 700 kroner har stått fast i 12 år, så den summen må opp. Det går ikke an å spare på skosålene.

Forskuttering av sykepenger

Under lønnsoppgjøret i 2020 kom det en tekst inn i de fleste overenskomster om at ledere og arbeidere skal behandles likt når det kommer til forskuttering av sykepenger. Den nye regelen skulle gjelde fra 1. januar 2022.

Tanken bak var at i mange bedrifter fikk ledelsen forskuttert sykepenger, men ikke dem «på gølvet», og at hvis ledelsen fikk, skulle alle ha. 

I renhold har ikke den teksten ført til noe som helst, mener Wiig. Enten så har bedriftene organisert seg med ett selskap for lederne og ett for arbeiderne, som ISS, eller så får ingen forskuttert sykepenger. Heller ikke ledelsen.

– Jeg vet ikke om en eneste renholder som får forskuttert sykepenger fra bedriften, slår Wiig fast.  

Derfor vil Arbeidsmandsforbundet at dette hullet skal tettes, på en eller annen måte. 

– Hensikten med formuleringen er jo at alle skulle få forskuttert sykepenger. Ikke at ingen skulle få, eller at det skulle lages egne selskap til sjefene. 

Forskjell: Mens sjefen får sykelønna direkte inn på konto, må renholder Ann Jeanette søke om utbetaling fra Nav

 

Etter- og videreutdanning

I frontfaget ble Fellesforbundet og Norsk Industri også enige om å begynne på en stor etter- og videreutdanningsreform, kalt kompetansereformen. 

Arbeidsmandsforbundet vil også ha etter- og videreutdanning for renholderne. Men det kan ikke være en kopi av kompetansereformen industrien skal sette i gang med. 

– Det er to områder vi må oppgraderes på, og det er teknologi og språk, sier Trine Wiig. 

Hun trekker fram et eksempel: 

– I dag er det egne tek-selskaper som har droner til vindusvask. Renholderne må bli i stand til å kjøre de dronene! Hvis vi ikke klarer å henge med på den teknologiske utviklingen, vil renholderen alltid slite med helsa og aldri klare å jobbe fram til pensjonsalder. 

To dager

Nå setter partene seg ned for å bli enige om forslag til en ny overenskomst for renhold som skal glede fra 20224 til 2026. De har to dager på seg.  

Hvis partene ikke klarer å bli enige, blir det brudd og forhandlingene og saken havner hos Riksmekleren. 

Men både i 2022 og 2020 klarte partene å bli enige uten å måtte få hjelp av Riksmekleren. 

Dersom partene blir enige i løpet av onsdag kveld, sendes forslaget ut på uravstemning til alle medlemmene som er omfattet av overenskomsten. Først når de har sagt sitt – og det er et ja – så er en ny overenskomst på plass. 

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse