ANE BØRRUD

ane.borrud@lomedia.no

Seniorinspektør Bengt Eriksson i Arbeidstilsynet tegnet et dystert bilde da han mandag denne uken deltok på konferanse om sosial dumping i regi av to avdelinger i Arbeidsmandsforbundet - avdeling 1 Øst og avdeling 2 Oslo/Akershus.

Eriksson fortalte om rumenere som plukkes opp på Oslo S hver dag, og som jobber 12-timers dager for 4-500 kroner dagen. Men som likevel synes det er bedre enn å tigge.

Han fortalte om hvitvasking av penger, og bedrifter som utnytter seg av sykemeldte ansatte. Det er selskap der alle mottar tarifflønn, men bare jobber fire timer om dagen. På papiret. Egentlig jobber de 10 – 12 timer, men får bare betalt for fire timer. Og det er selskap der de ansatte er enkeltmannsforetak. Da er de unntatt fra alt som heter kontroll og systemer, bortsett fra HMS.

– Da kreves det av oss at vi dokumentere at de er ansatt, ikke enkeltmannsforetak. Vi har kommet over arbeidere som jobber 14 dager på et prosjekt, seks dager i uka, 10 timer om dagen. Og får utbetalt 5.000 kroner. Det er klart at de som leier inn disse som underentreprenører tjener gode penger, slår Eriksson fast.

• Få nyhetsbrev fra Arbeidsmanden

Samarbeid gir styrke

Det var i et styremøte i avdeling 1 Øst at ideen til en konferanse ført kom på bordet. Landsmøtet har vedtatt at forbundet skulle kjempe mot sosial dumping. Avdelingen hadde det i handlingsplanen. Men hvordan få det fra papir til praksis? Hva med en konferanse? Da var veien kort til å invitere med avdeling 2 Oslo/Akershus.

Samarbeid: Styrene i NAF avdleing 1 og 2 har samarbeidet om konferansen. Fra venstre ser vi Cato Uhlmann, sekretær i avdeling 1, Trine W. Hagen, leder i avdeling 2, Thinesha Kugathasan, nestleder i avdeling 2 og Solveig Samuelsen, styremedlem i avdeling 1.

Ane Børrud

– Vi har tradisjon for å samarbeide. Dessuten er det lettere å få tak i gode innledere til en konferanse på 70 deltagere enn en konferanse med 20 deltagere, sier Solveig Samuelsen, som sitter i styret i avdeling 1 Øst.

Hvordan oppdage dumping?

Et av målene for konferansen var at deltagerne skulle få noen konkrete tips.

– Jeg håper vi kan få tips til hvordan vi kan oppdage sosial dumping i vår egen hverdag, og få vite mer om hva det er, forteller Samuelsen.

Dodou Darbo, tillitsvalgt i Anker Renhold, var en av deltagerne på konferansen. Han ville lære mer om temaet.

– Dette med svart arbeid er omfattende. Jeg vil lære mer om problemene, og ikke minst rettighetene våre. Når jeg lærer om våre rettigheter, kan jeg dele kunnskapen med andre.

Også Mohamed Hassan Ahmed, tillitsvalgt i ISS på Fornebu, hadde tatt turen til Sarpsborg.

– Jeg vil lære mer om sosial dumping, og også bli kjent med flere tillitsvalgte i Arbeidsmandsforbundet.

Kunnskap: Mohamed Hassan Ahmed (til venstre), tillitsvalgt i ISS på Fornebu og Dodou Darbo, tillitsvalgt i Anker Renhold, vil lære mer om sosial dumping. I midten er leder av avdeling 2, Trine W. Hagen.

Ane Børrud

Elendige boforhold

Og da de regionale verneombudene (RVO) i bygg, renhold og anlegg i tur og orden fortalte om hvordan de jobber og hva de opplever ute på arbeidsplassen, fortsatte fortellingene om en arbeidshverdag som er fjernt for mange av oss.

– Jeg har kommet over elendige bo- og innkvarteringsforhold, og manglende eller dårlige spise- og hygieneforhold. Å ikke ha brakke eller toalett er ikke uvanlig. Det er mange som spiser matpakka i bilen og må kjøre til nærmeste bensinstasjon for å gå på toalettet, fortalte Rune Werring Olsen, regionalt verneombud for bygg i Buskerud.

• Fikk du med deg denne? Denne kurvstolen var doen til polske arbeidere

Han viste bilder av usikrede arbeidere, som lett kunne falle ned og slå seg halvt eller helt i hjel.

Han fortalte om manglende personlig verneutstyr. Om mennesker som kutter stein med vinkelsliper i shorts. Om manglende vernebriller. Om manglende hørselsvern ved bruk av støyende utstyr.

– Det er mye dårlig klær og fottøy. Crocs, gamle joggesko ... det ser helt jævlig ut. De har ikke fått verneutstyr av eierne, og ikke råd til å kjøpe det dem trenger selv. Vi importerer arbeidskraft, men eksporterer sykdommer og skader, understreket han.

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside

Største utfordringer

Steinar Rindhølen, forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, dro forsamlingen gjennom utfordringer forbundet har sett og møtte.

Han fortalte at for lav lønn ikke er så utbredt. Vel å merke i timelønna som står på lønnsslippen. Men med manglende dekning for reise, kost og losji ved at arbeiderne liksom bor der de jobber, eller manglende tillegg for overtid og ugunstig arbeidstid, blir timelønna med ett betraktelig lavere. Dersom arbeiderene i tillegg må betale tilbake deler av utbetalt lønn eller jobbe gratis i hjemlandet, da begynner timelønna å bli faretruende lav.

• Ferske tall: Dette er snittlønna i over 300 yrker

Human trafficing

Og da distriktssekretær Geir Gamborg-Nielsen snakket om menneskehandel og human trafficing, ble bildet enda mørkere.

Utnyttelse til prostitusjon og andre seksuelle formål er den mest vanlige formen for menneskehandel i Europa, med 69 prosent av de identifiserte ofrene. Men det er mer omfattende enn som så. Renholderen du møter. Mannen som vasker bilen din. Hun som selger deg bagetter på kiosken. De kan alle være moderne slaver.

– Det er kjempestore mørketall. Tidligere var det mest å tjene på illegal våpenhandel, så narkotika og trafficing på tredjeplass. Nå har trafficing kommet opp på en andreplass. Det er mer å tjene på menneskehandel enn narkotika, understreket Gamborg-Nielsen.

– Det er grådigheten som står øverst. De som står bak skyr ikke noen midler for å berike seg selv på bekostning av andre.

Fellesnevneren for dem som blir utsatt for menneskehandel er at lønna de får for arbeidet de utfører er nesten lik null.

– Det rare er at de gangene jeg har vært borti dette så ønsker de ikke at man skal gjøre noe med det. Hvorfor det?

Ifølge distriktssekretæren er ofrene i en tvangssituasjon. De har ikke noe valg.

– De klarer å fø seg selv, og sende noe til familie, ofte sine egne barn. Dette er penger som kan holde liv i familien. Hvis alternativet er ingenting, så velger mange faktisk å være slaver. Alt er bedre enn ingenting. Det er noen av de bakenforliggende mekanismer som råder innenfor menneskehandel, fortalte han.

Han viste også til at det finnes få dommer på menneskehandel i Norge.

– Dette er svært krevende saker, og politiet velger ofte å ikke følge menneskehandelsporet, mener han.

Fullt hus: 70 tillitsvalgte fra Oslo. AHershus (NAF avdeling 2) og Østfold, Vestfold, Buskerud og Telemark (avdeling 1) deltok på konferansen i Sarpsborg.

Ane Børrud

Motgiften

Det kan være lett å gå ut av salen med brustne illusjoner og uten håp etter en slik dag. Men det var ikke bare fokus på den svarte delen av arbeidsmarkedet. Hva kan gjøres for å få det bedre?

Steinar Rindhølen gikk igjennom hvordan Arbeidsmandsforbundet jobber med utfordringene. Han fortalte om møter med politikere fra ministernivå og nedover. Det må til for å få endret lover og iverksette tiltak. Forbundet deltar i seriøsitetsforum sammen med arbeidsgiver organisasjonene, offentlige innkjøpere og etater. De har møter med offentlige innkjøpere, som Oslo Kommune, Bane NOR, Statens vegvesen og Nye veier. Og de har jevnlige møter med LO og andre forbund.

Også i tariff-arbeidet er det fokus på sosial dumping. Hva er viktig å få inn i overenskomsten for å demme opp mot sosial dumping?

Også forbrukerne har et ansvar. Karina Veum, tillitsvalgt i Securitas, lurte på om det er noe annet enn pris vi som forbrukere kan se etter.

– De kan sette opp prisen så det virker som om det er hvitt. Men det kan jo bare være at bakmennene får enda mer i lommene sine. Har du noen tips? Spurte hun Bengt Eriksson fra Arbeidstilsynet.

– Ta en titt på dem som jobber. Har de arbeidsutstyr? Jobber de i egne klær? Hvordan ser det ut rundt der dem jobber? Forbrukerne bør se på seriøsiteten i for eksempel en vaskehall. Der det er bilvask er det kjemikalier. Har arbeiderne hansker? Støvler? Arbeidstøy? Er det vasker så de får vasket seg? Tipset han.

– Hvis vi finner noe, hvor skal vi melde fra? Spurte distriktssekretær i avdeling 1 Øst, Lars Moholt.

Eriksson informerte om at Arbeidstilsynet har egen tipslinje på nett og tlf.

– Arbeidstilsynet jobber veldig bra med tipsene sine. Kommer det inn tips om sosial dumping, så går tipset til dem som jobber med, sa han.

Geir Gamborg-Nilsen avsluttet sitt innlegg med å oppfordre til omtanke.

– Man kan jo ikke se på mennesker at de er utsatt for menneskehandel. Bry dere. Legge merke til ting. Er det noen varsellamper som bør blinke? Men det viktigste er kommunikasjon oss medmennesker imellom. Det å bry seg om hverandre. Hvis du ikke vet hva du skal se etter - så ser du det heller ikke, avsluttet han.

• Helge forsøkte å hjelpe de underbetalte polakkene i 2003. Nå har saken gått til topps i Brussel

• Bak det lovlige dekkhotellet skjulte det seg et ulovlig bilverksted