Camilla Yndestad

camilla.yndestad@lomedia.no

– Jeg er helt sikker på at alle de 30 studentene som tar HMS i tungindustrien hvert år er med på å redde liv på grunn av det de har lært, sier Helge Rushfeldt.

Han er sivilingeniør, har lang erfaring fra bergverksindustrien og underviser i emnet HMS i tungindustrien ved NTNU i Trondheim.

Han brenner for temaet, og er også en av forfatterne bak boka HMS i bergindustrien.

Men nå er han bekymret, noe han også ymtet om i et Facebook-innlegg på tampen av fjoråret.

Bakgrunnen var flere saker fra NRK der farene ved både kvartsstøv og støvlungesykdommen silikose ble belyst.

For: I faget Rushfeldt underviser i på NTNU er nettopp kvartsstøv og kampen mot silikose et av hovedtemaene.

Nå står det i fare for å bli lagt ned.

«Silikose er en sykdom som man ikke blir frisk av, den er irreversibel og eksponeres man lenge nok, så er den dødelig. Samtidig ser verken bransjen eller NTNU behovet for å opprettholde faget framover og det står i fare for å legges ned», skrev Rushfeldt på Facebook.

 – Hver person som ikke dør er en seier

Kvarts er det nest vanligste mineralet i jordskorpa. Stoffet er ikke helsefarlig før det, gjennom knusing, sprenging eller boring, blir til svært finkornet støv. Da kan de fine partiklene komme ned i lungene og gjøre skade.

Ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og Arbeidstilsyn utgjør kvarts – nest etter asbest – den største helserisikoen for bygge- og anleggsarbeidere i Europa.

Rushfeldt mener det er et samfunnsansvar å opplyse studentene om farene som ligger i steinstøvet, og ikke minst forebyggingen av det.

– Universitetet må tenke på hva studentene sitter igjen med og hvilken samfunnsnytte kunnskapen har. Hver person som ikke blir skadet, lemlestet eller dør på jobb er en stor gevinst i seg selv, sier han og legger til:

– Om man har 30 studenter i året som alle sitter med en innsikt og forståelse om HMS i de utsatte bransjene, så kan man gange dette opp med ganske mange tilfeller der det går bra i arbeidslivet.

Har ikke råd

Rushfeldt forteller at det i Norge bare er ved NTNU at det blir undervist i akkurat dette emnet.

Selv om det flere steder blir undervist i ulike HMS-fag, er vinklingen inn mot tungindustri og bergverk unikt for emnet ved NTNU.

 – Grunnen til at bergverksnæringen er spesielt tatt opp er fordi den innehar alle de faremomentene som nesten all annen tungindustri har. Den brukes veldig mye i eksemplifisering, sier Rushfeldt.

Han blir selv leid inn av NTNU for å undervise i emnet, som utgjør en 10 prosents stilling, og forteller at det er finansieringsordningen til NTNU som nå gjør det vanskelig å få til en videreføring av emnet.

Skal tas inn i andre emner

Førsteamanuensis ved institutt for geovitenskap og petroleum ved NTNU, Kurt Aasly, kan bekrefte det Rushfeldt forteller om finansiering.

Aasly forteller at de, på grunn av endringene i basisfinansieringen til universitetet, har vært nødt til å redusere antall emner per ansatt på instituttet. Å ansette noen i fast stilling til å ta emnet, har de ikke råd til.

– Vi har bestemt å legge ned HMS-emnet sånn som det er i dag, og ta inn deler av det i ulike andre emner der det er naturlig.

– Vil hele faget forsvinne inn i andre emner, eller vil deler av det forsvinne helt ut?

– Den helserelaterte biten vil dessverre forsvinne ut.

– Hva tenker du om det, sett i lys av NRK-sakene som har kommet om konsekvensene av steinstøv og silikose?

– Det er ikke heldig at det skjer, selvfølgelig, men vi har ikke kompetansen på huset til å undervise i akkurat det temaet. Da er det vanskelig å forsvare å ha et emne som blir stemoderlig behandlet av noen som ikke har dybden i det.

– Det er en prioritering som ledelsen på instituttet har tatt sammen med fagmiljøet.

– En ekstern foreleser krever mer tilrettelegging

Instituttleder ved institutt for geovitenskap og petroleum, Ute Mann, bekrefter i en e-post til Arbeidsmanden at HMS-emnet ikke skal legges ned, men legges om.

– Vi er i en prosess med å flytte faget inn i flere delemner, slik at det bedre gjennomsyrer totaliteten i undervisningen, sier Mann.

Hun forteller at omleggingen vil utnytte eksisterende interne ressurser bedre og sikre fleksibilitet i når og hvordan innholdet i faget kan formidles til studentene.

– En ekstern foreleser krever mer tilrettelegging. Med en omlegging av faget sikrer vi at vi bygger opp og beholder kompetanse på feltet internt, samtidig som vi lettere finner tid i semesterplan. HMS har vært og vil fortsette å være et svært viktig felt for oss, sier Mann.