Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Lønnsoppgjøret for de statsansatte endte i brudd tirsdag ettermiddag. Etter å ha forhandlet i en drøy uke, mente LO Stat-leder Egil André Aas at nok fikk være nok.

– Vi sto for langt fra hverandre, og da var det ikke noe poeng i å fortsette, konstaterer Aas.

Også de tre andre hovedsammenslutningene, YS Stat, Unio Stat og Akademikerne Stat, bryter forhandlingene.

Bakgrunn: Her er LO Stats hovedkrav i statsoppgjøret

Mekling i mai

Han representerer de rundt 43.000 LO-organiserte i staten, og har sammen med de andre arbeidstakerorganisasjonene forhandlet med statens personaldirektør.

Det viste seg å bli vanskelig:

– Vi var villig til å finne en god løsning i forhandlinger. Men staten vil åpenbart til Riksmekleren i år også. Så da får vi ta turen dit, sier han.  

Fristen for forhandlingene var ved midnatt, natt til 1. mai. Bruddet kom altså noen timer før fristen.

Nå blir Riksmekleren koblet inn, med et første møte på torsdag 2. mai. Fristen for meklinga utløper ved midnatt 23. mai. Om det ikke oppnås en enighet her, kan det bli streik i staten.

LO Stats krav om et stort generelt tillegg til alle er ett av de vanskelige punktene, ifølge pressemeldinga.

– All erfaring viser at det er gjennom et størst mulig sentralt tillegg vi oppnår den beste og mest rettferdige fordelingen. Statens ønske er derimot at mye av lønnsmassen skal forhandles om lokalt. Det gir ikke mindre, men større ulikhet. Det kunne vi ikke godta, sier Aas.

Les også: Slik vil staten samle alle på én lønnsavtale igjen

Ønsker fortsatt samling av avtaler

Et annet viktig spørsmål i forhandlingene har vært å komme tilbake til fire like tariffavtaler i staten.

I dag har LO- og YS-organiserte like avtaler, mens medlemmene i Akademikerne og Unio går på andre avtaler.

LO Stat mener denne situasjonen svært uheldig, og fører til store utfordringer for staten som arbeidsgiver for de rundt 165.000 ansatte.

– Vi som parter må ta ansvar for at alle statsansatte blir ivaretatt på en god måte. Slik situasjonen er nå, blir lønnsutviklingen i mange tilfeller vilkårlig og urettferdig, sier Aas.

Han legger til at staten har vist større forhandlingsvilje enn ved tidligere hovedtariffoppgjør, «langt fra nok» når det gjelder fordeling og rettferdig lønnsutvikling for medlemmene.

– Jeg kjenner at jeg blir oppgitt over at vi må til Riksmekleren nok en gang. Det er blitt regelen mer enn unntaket. Det syns jeg er synd, sier Aas.

Nye tall: Sjekk den vanligste lønna i Norge

NTL: – Vi er ikke i nærheten

Også forbundslederen i Norsk Tjenestemannslag (NTL) er klar på at man må ha hjelp.

– Dette har vært en krevende og omfattende forhandlingsrunde med mange krav på bordet. Staten ønsker store endringer i tariffavtalen, men vi er ikke i nærheten av en løsning NTL kan leve med. Vi ser ikke noe annet alternativ enn å bryte, og be om Riksmeklerens hjelp, sier Kjersti Barsok. 

NTL peker spesielt på at det er stor avstand mellom partene når det gjelder arbeidet med å samle statens ansatte på like tariffavtaler igjen.

– NTL er det største forbundet i staten og vi organiserer alle ansattegrupper. Vi må ha et system som gir de sentrale partene virkemidler til å drive fordeling og motvirke økte forskjeller. Både mellom de med lavest og høyest lønn, men også mellom arbeidstakere med like oppgaver og ansvar, sier 1. nestleder i NTL, Ellen Dalen.  

Les også: Mange jobber seg syke for å få en levelig pensjon

Staten er skuffa

Arbeidsgiver, representert ved statsråd Karianne Tung, har følgende kommentar:

– Vi er skuffa over at det ikke har vært mulig å komme fram til en løsning ved årets lønnsforhandlinger. For staten har det vært viktig at partene kan samles om en felles hovedtariffavtale, og at vi holders oss innenfor frontfagsramma.