JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønnsoppgjøret 2024

Statsoppgjøret: Her er LO Stats hovedkrav

Ved åpningen av statsoppgjøret er prioriteringen fra LO Stats side klar: Høyere lønn og like avtaler.
KRAV: LO Stat-leder Egil André Aas (t.v.) har to hovedkrav til personaldirektøren i staten, Gisle Norheim (bak).

KRAV: LO Stat-leder Egil André Aas (t.v.) har to hovedkrav til personaldirektøren i staten, Gisle Norheim (bak).

Ole Palmstrøm

anders@lomedia.no

Klokka 12 mandag overleverte LO Stat-leder Egil André Aas kravene på vegne av de 43.000 LO-medlemmene i staten.

De har to hovedkrav:

• Økt kjøpekraft

• Like tariffavtaler i staten.

– Rettferdig fordeling

Aas påpeker at det er viktig å sikre folks økonomi:

– Vårt hovedkrav er at alle blir ivaretatt og vi får en rettferdig fordeling av lønna. Det er dette vi i LO har i ryggmargen. Det handler kort og greit om at folk skal få bedre råd i dyrtida, sier han.

Han er også tydelig på hvordan man sikrer dette i staten. Nemlig gjennom et sentralt, generelt kronetillegg.

– All erfaring viser at det er gjennom et størst mulig sentralt tillegg vi oppnår den beste og mest rettferdige fordelingen, sier han.

Slike tillegg har også andre effekter, som LO Stat er opptatt av:

– Vi skal minke lønnsforskjellene mellom kvinner og menn, og at de som har minst skal få noe mer. Vi vil at det tenkes helhet, og ikke enkeltgrupper, sier Aas.

Ønsker like avtaler

Det er også viktig for LO Stat å sette strek for situasjonen med ulike tariffavtaler i staten. I dag har LO og YS like avtaler, mens Akademikerne og Unio har en annen.

– Ordningen med to avtaler medfører ulikhet i lønnsutviklingen som vi ikke lenger kan akseptere. Vi som parter må ta ansvar for at alle statsansatte blir ivaretatt på en god måte. Slik situasjonen er nå, blir lønnsutviklingen i mange tilfeller vilkårlig og urettferdig, sier Aas.

Han mener også at ulike avtaler gjør det vanskeligere for staten å ha en overordnet styring på lønnsutviklingen for 165.000 ansatte.

– At en stadig økende andel av lønnsdannelsen i staten skjer lokalt fører til ulik praksis mellom virksomhetene, og noen steder ser vi at avtaleområdene behandles forskjellig, også økonomisk. Det kan rett og slett ikke fortsette. Det håper jeg også staten innser, sier Aas.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse