JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

IA-avtalen

Tillitsvalgte blir ikke tatt med i arbeidet med inkluderende arbeidsliv, viser ny undersøkelse

Av en gruppe på 194 tillitsvalgte, svarer 74 prosent at de ikke blir involvert i oppgaver med inkluderende arbeidsliv (IA). Dermed faller det eneste kriteriet for å kunne kalle seg en IA-bedrift bort.
Forbundssekretær Frode Engen legger ikke fingrene mellom, og mener at når bedriften først velger å kalle seg IA-bedrift, så må bedriften ta alt eller ingenting.

Forbundssekretær Frode Engen legger ikke fingrene mellom, og mener at når bedriften først velger å kalle seg IA-bedrift, så må bedriften ta alt eller ingenting.

Emmie Olivia Kristiansen

camilla.yndestad@lomedia.no

– Bedriftene må få tilbake en lokal forankring av IA-avtalen, mener forbundssekretær Frode Engen i Norsk Arbeidsmandsforbund.

IA-avtalen er en avtale mellom regjeringen og partene i arbeidslivet om et inkluderende arbeidsliv (IA). Målet er at frafallet fra arbeidslivet skal reduseres, og sykefraværet gå ned.

Dagens IA-avtale ble reforhandlet i høst, og resultatet ble en forlengelse på to år.

Avtalen som nå varer fram til 2025, er en videreføring av avtalen gjort tilbake i 2019, også kjent som «den nye avtalen».

Med denne ble det slutt på at en IA-avtale var en avtale mellom partene på bedriften.

Med den nye IA-avtalen kunne i prinsippet alle virksomheter få tilgang til de samme virkemidlene, og alle bedrifter kunne kalle seg en IA-bedrift.

Det eneste kravet er at man måtte kunne dokumentere at det er dialog mellom partene i virksomheten.

Dette har, ifølge en undersøkelse gjennomført av Norsk Arbeidsmandsforbund, ikke fungert.

Kommentar: «Gradert sykemelding bør være legenes førstevalg»

Tydelige tall

Etter at IA-avtalen ble reforhandlet i høst, ble det satt ned en arbeidsgruppe med mandat til «å foreslå tiltak for å revitalisere, forsterke og forankre IA-arbeidet på den enkelte arbeidsplass».

Forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, Frode Engen, er en av LOs representanter i denne gruppa.

For å få vite hvordan det faktisk står til med IA-arbeidet ute hos bedriftene, sendte han ut en spørreundersøkelse til tillitsvalgte i forbundet i fjor høst.

Rett før jul var tallene fra de 194 som hadde svart, klare:

• 74 prosent svarer at de ikke har blitt involvert i oppgaver med inkluderende arbeidsliv.

• 93 prosent har ikke fått tilbud om kompetanseheving innen IA-arbeidet

• 82 prosent tror at å få på plass en ny form for lokal avtale vil øke søkelyset på IA-arbeidet.

– Undersøkelsen viser at de fleste tillitsvalgte vil ha tilbake en lokal forankring av IA-avtalen. De ser at IA-avtalen, sånn som den var før 2019, har blitt borte. Nå kan hvem som helst kalle seg en IA-bedrift, sier Engen.

Tidligere, før «den nye avtalen» fra 2019 kom, var det bare virksomheter som hadde inngått en samarbeidsavtale med Nav – altså en lokal IA-avtale – som kunne kalle seg IA-bedrift.

Med en slik IA-avtale fikk de ansatte rett til utvidet bruk av egenmeldinger og bedriften fikk tilgang på økonomiske tilskudd, kurs og oppfølging fra Navs arbeidslivssentre.

For eksempel var det tidligere sånn at alle ansatte i IA-bedrifter var sikret utvidet rett til egenmelding i opptil 24 kalenderdager i året.

Med avtalen fra 2019 forsvant denne retten, men det kan fortsatt gjøres som frivillig.

– Vi hører det fra flere. Når det kommer til egenmeldinger har bedriftene bare «vanlig» reglement. Mange går tilbake til å bruke løsningen med tre dager i løpet av en periode på 16 kalenderdager. Dette er et regelverk som ikke hører IA-avtalen til, sier Frode Engen.

Engen legger ikke fingrene mellom, og mener at når bedriften først velger å kalle seg IA-bedrift, så må bedriften ta alt eller ingenting.

– De kan ikke bruke IA-avtalen som en godtepose og plukke som det passer seg. Bedriften skal være en IA-bedrift hver dag, sier han.

Kommentarer fra tillitsvalgte

I spørreundersøkelsen fra Arbeidsmandsforbundet har flere tillitsvalgte svart på spørsmålet Hva kan gjøres for å synliggjøre viktigheten med IA-arbeidet?

«Få på plass en lokal IA-avtale, sørge for at tillitsvalgte blir involvert, ha minimum to årlige møter om temaet, eller legge det inn som fast punkt i AMU og HA/HMS-utvalgsmøter. Bred info i bedrifter om denne avtalen», skriver en anonym tillitsvalgt.

En annen kommenterer: «Må få ledelsen til å se viktigheten med IA-avtalen og dens viktighet for både bedrift og ansatte.»

Veien videre

På spørsmål om hva Arbeidsmandsforbundet nå skal gjøre med resultatene fra undersøkelsen, svarer Frode Engen at de skal gjennomgås i et møte med arbeidsgruppa, som består av IA-partene, og ledes av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

I møtet håper Engen at det blir stilt krav om en form for lokal forankring, der bedriften skriver en avtale med tillitsvalgte om at de er en IA-bedrift.

– Hva vil konsekvensen bli dersom punktet om lokal forankring ikke blir fulgt opp?

– Da er jeg redd hele IA-systemet blir borte. Det må stilles krav til at det fungerer – og at det blir dokumentert, sier Engen.

Arbeidet til gruppa skal ferdigstilles innen 1. februar i år, men dato for neste møte er ikke satt.

IA-avtalen:

IA står for inkluderende arbeidsliv.

IA-avtalen er en avtale mellom regjeringen, hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden (LO, Unio, YS og Akademikerne) og på arbeidsgiversiden (NHO, KS, Spekter og Virke). I tillegg er også staten som arbeidsgiver part.

Den aller første IA-avtalen ble inngått høsten 2001.

IA-avtalen inngås normalt for fire år av gangen. Den nåværende IA-avtalen gjelder for perioden 2023 og to år fram i tid.

Dagens IA-avtale har to hovedmål: Å redusere sykefraværet med 10 prosent sammenlignet med 2018-snittet, og å redusere frafallet fra arbeidslivet.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

IA-avtalen:

IA står for inkluderende arbeidsliv.

IA-avtalen er en avtale mellom regjeringen, hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden (LO, Unio, YS og Akademikerne) og på arbeidsgiversiden (NHO, KS, Spekter og Virke). I tillegg er også staten som arbeidsgiver part.

Den aller første IA-avtalen ble inngått høsten 2001.

IA-avtalen inngås normalt for fire år av gangen. Den nåværende IA-avtalen gjelder for perioden 2023 og to år fram i tid.

Dagens IA-avtale har to hovedmål: Å redusere sykefraværet med 10 prosent sammenlignet med 2018-snittet, og å redusere frafallet fra arbeidslivet.