Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Det er positivt at regjeringen og partene i arbeidslivet har blitt enige om en slik løsning. Etter planen skulle IA-avtalen revurderes i år, men koronapandemien kom inn som et forstyrrende element.

Dermed har det tatt tid å få på plass de nye virkemidlene som var etablert. Men det er enighet om å forsterke innsatsen for å redusere sykefraværet i arbeidslivet.

Arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap) mener det er viktig å forsterke det lokale IA-samarbeidet.

Den enkelte arbeidsplassen er hovedarenaen for å kunne skape et enda mer inkluderende arbeidsliv. En partssammensatt arbeidsgruppe skal tidlig neste år komme med forslag til å forsterke det lokale samarbeidet.

Ifølge Statistisk sentralbyrå har vi nå et sykefravær på 6,5 prosent.

Men det er store forskjeller mellom ulike grupper. Kvinner har større fravær enn menn. Det er også grunn til å merke seg at fraværet i industrien er på 5,5 prosent mens helse- og sosialtjenester topper med et sykefravær på 9,4 prosent.

Avtalen om inkluderende arbeidsliv ble første gang inngått i 2001.

Ett av målene med denne avtalen var å redusere sykefraværet med 20 prosent. Det innebar at fraværet ikke skulle overstige 5,6 prosent.

Dette viste seg å være et altfor hårete mål. Sykefraværet falt noe i starten, men etter den tid har situasjonen endret seg lite. Det positive unntaket var i 2004. Da ble regelverket strammet inn for å øke bruken av gradert sykemelding.

En fersk evalueringsrapport viser positiv effekt av å kurse leger i sykemeldingsarbeid.

Dette har ført til mer gradert sykemelding, som jo bør være legenes førstevalg. Slik beholder flere sykmeldte kontakt med jobben.

I neste omgang bør dette slå ut i lavere langtidsfravær. Derfor kan det ha mye for seg å sende enda flere leger på slike kurs.

Den store utfordringen er nemlig langvarig sykmelding, ikke det korte fraværet.

I så måte er det grunn til å minne om ett av forslagene som sysselsettingsutvalget la fram i februar 2021. Her ble det anbefalt å gi arbeidsgiverne et økonomisk delansvar for det lange sykefraværet, som staten i dag tar hele regningen for.

Motstykket var å redusere arbeidsgivernes regning for det korte fraværet tilsvarende. Det er verdt å forsøke en slik modell. 

I tidligere tider ville både NHO og Høyre kutte i sykelønna, men slike konfliktfylte ideer er klokelig lagt i skuffen. Unntaket er partiet Venstre som vil ha en moderat egenandel.

Ordningen som gir full lønn under sykdom, er en juvel i den norske samfunnsmodellen. Dette er et sentralt velferdsgode som vi må slå ring om.

En felles dugnad er svaret.