ANE BØRRUD (tekst)

ane.borrud@lomedia.no

I dag er kravet fra Vegvesenet at entreprenørene har 25 prosent egne ansatte. Nå vil byggherren øke kravet.

Det var under Arendalsuka i august Statens vegvesen slapp nyheten om at etaten vil øke kravet til egne ansatte hos entreprenører som får oppdrag hos dem.

Samarbeid med bransjen

På hjemmesiden sin skriver Vegvesenet at hvor mye høyere kravet vil bli skal de komme fram til sammen med bransjen.

– Vi er opptatt av at kravene våre skal oppleves som realistiske og oppnåelige for bedriftene i bransjen. Derfor tenker jeg det er naturlig å tenke en trinnvis økning slik at bedriftene får nødvendig tid til å tilpasse seg kravene, sier avdelingsdirektør Bettina Sandvin i Statens vegvesen.

• Vegvesenet dobler lærlingebelønningen

Ønsker 50 prosent

Norsk Arbeidsmandsforbund har i mange år jobbet for å heve kravet til egne ansatte hos entreprenørene.

– At Statens vegvesen vil øke antall egenansatte er som musikk i mine ører, sier nestleder i Arbeidsmandsforbundet, Helge Haukeland.

Målet Arbeidsmandsforbundet har jobbet mot i mange år, er at halvparten av dem som jobber på et prosjekt hos en entreprenør skal være ansatt direkte hos entreprenøren.

– Vi har jobbet med dette i alle fall så lenge som jeg har sittet i ledelsen i forbundet, det vil si 10 år. I begynnelsen hadde vi mest fokus på drift og vedlikeholdskontraktene på veiene, men etter at mengden med anleggsarbeid økte voldsomt i forbindelse med den rødgrønne regjeringens investeringer, så har vi sett det samme behov i anleggssektoren.

Sissel M. Rasmussen

Stoppe sosial dumping

En av grunnene til at Arbeidsmandsforbundet har jobbet med å heve antall egenansatte er for å demme opp mot sosial dumping.

Mens de store entreprenørene har tariffavtale som regulerer blant annet lønn, arbeidstid, brakkeforhold og reise, er det ikke ofte alt er på stell der det er mye innleie. For selv om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter sier at ansatte hos entreprenører og underentreprenører ikke skal ha dårligere lønns- og arbeidsvilkår som står i landsomfattende tariffavtaler, er det ikke alltid sånn det foregår.

I de mest ekstreme tilfelle forbundet har sett, har anbud gått til firma som nesten ikke har egne ansatte, men som har leid inn underentreprenører til å gjøre jobben, og som gjerne igjen har leid inn underentreprenører.

• Leserinnlegg: Den norske annleggsarbeideren kan snart være historie

– Der det er mange ledd med entreprenører er det uoversiktlig. Det er vanskelig å følge opp arbeiderne nedover i kontraktskjeden, om de får det de skal ha, sier Haukeland.

En av utfordringene er at anleggsoverenskomsten er en minstelønnsavtale. Den reelle lønna til anleggsarbeiderne som har tariffavtale er mye høyere enn minstelønna, og at selskap uten tariffavtale ofte legger seg på minstelønnssatsene.

– Når underentreprenører leies inn med en timelønn hos sine arbeidere som er ned mot 130 kroner lavere i timen enn hos tariffbedriftene, sa sier det seg selv at det er en undergraving av bransjen. Med mange egne ansatte kan man ikke drive på den måten, påpeker Haukland.

• Laber norsk innsats mot sosial dumping

Kompetanse og lærlinger

Et annet aspekt forbundet er opptatt av, er at å ha mange egne ansatte bygger et fundament for kvalitet og kompetanse.

– Du kan ikke få god kompetanse i en bedrift hvis du bytter ut arbeidsstokken jevnlig, og henter inn dem til lavest pris.

Haukeland mener at å ha en solid arbeidsstokk ansatt i en bedrift er en forutsetning for gode lærlingeordninger.

– Du må ha egne ansatte for å få lært opp lærlingene skikkelig. Og lærlingeordningen vi har her i landet er en av årsakene til at anleggsarbeiderne i Norge er så solide og selvgående, understreker han.

Og legger til:

– Der det ikke er fagbrev, er det lettere med sosial dumping, uvitenhet, fusk og fanteri!

• Ny minstelønn på 198 kroner timen skal hindre sosial dumping i annleggsbransjen