Clas Haarek Delp, forbundssekretær i Fellesforbundet

Siste tilskudd på stammen er, det jeg velger å kalle, krokodilletårer for hoteller i distriktene.

Hoteller som etter lovendringene fremdeles vil ha full anledning til å ansette egne ansatte midlertidig ved sesongsvingninger, eller store arrangementer, som skaper et midlertidig behov for mer arbeidskraft.

Forskjellen er bare at hotellene ikke lenger gis fri tilgang til å sette bort sitt behov for arbeidskraft til bemanningsbransjen, men i stedet må ta sitt arbeidsgiveransvar selv.

Nettopp slik regjeringen ønsker at vårt arbeidsliv skal være.

Asheims innlegg: «LO og Ap, nå må dere være ærlige om innleie»

Dersom hotellene selv ikke klarer å rekruttere det permanente og midlertidige behovet de har for arbeidskraft bør de stille seg selv noen kritiske spørsmål om hvorfor situasjonen er slik.

Bemanningsfirmaene opererer nemlig i akkurat det samme arbeidsmarkedet som hotellene gjør.

Hvorfor skal da bemanningsbyråene klare å rekruttere den tiltrengte bemanningen det er behov for - i stedet for den egentlige arbeidsgiveren?

Er det mer attraktivt å være ansatt der enn i hotellet du skal utføre arbeidsoppgavene for?

Dersom svaret er «ja» bør det virkelig ringe i alarmklokkene hos distriktshotellene, som tross alt er for «hjørnestensbedrifter» å regne i mange små lokalsamfunn.

Distriktshoteller er en relativt marginal del av vårt totale arbeidsmarked.

Det er helt klart bedrifter som har særskilte utfordringer ved at bemanningsbehovet i løpet av et år er svært ulikt, både med hensyn til hovedsesonger og enkeltstående større arrangementer.

Det er likevel ikke riktig at denne delen av arbeidsmarkedet skal sette standarden for hvordan norsk arbeidsliv i stort skal fungere, og det er her krokodilletårene kommer inn.

Asheim skyver en marginal del av norsk arbeidsliv foran seg fordi han, og Høyre, ønsker å sementere et system hvor store bransjer i Norge skal dekke sitt bemanningsbehov uten å ta det reelle arbeidsgiveransvaret selv.

Høyres politikk vil etter hvert utradere store deler av arbeidslivet som et levebrød for vanlige arbeidstakere, uansett hvor de måtte komme fra, fordi de må leve fra oppdrag til oppdrag.

I tillegg vil små lokalsamfunn bli utradert fordi de såkalte hjørnestensbedriftene ikke lenger kan tilby jobber som gjør at arbeidsfolk kan bosette seg der, betale skatt og skape grunnlag for det lokalsamfunnet som må til for at folk skal ønske å bo der.

En videreføring av dagens situasjon er ikke bare en kvise, men etter hvert en verkebyll, på arbeidslivets rumpe i Norge.

Ikke skyv distriktshotellenes særskilte behov foran deg, for at verkebyllen i hele arbeidsmarkedet skal bli til en svulst vi ikke kan kurere.

Ap svarer Asheim: «Høyre skyver sårbare grupper foran seg i jakten på argumenter for bruk av innleie»