JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommentar

Derfor trenger vi tariffavtalen

Tiden er inne for å tenke nytt. Hvis ikke vi lykkes med å snu trenden, vil alle parter tape, skriver Ragnhild Heyerdahl.

Tiden er inne for å tenke nytt. Hvis ikke vi lykkes med å snu trenden, vil alle parter tape, skriver Ragnhild Heyerdahl.

André Kjernsli

Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og kronikkinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no
En stadig lavere andel av arbeidstakerne har tariffavtale på jobben. Det kan føre arbeidslivet inn i en negativ spiral.

ragnhild@lomedia.no

«Vi vil ikke være vanlige, vi gjør ting annerledes her og har vår egen filosofi. Det er ikke slik at 'one size fits all'».

Det kunne høres ut som om det dreide seg om valg av meny eller klesstil.

Men dette var altså slik sjefen for Olivia-kjeden i Norge begrunnet hvorfor Olivias restaurant i Hegdehaugsveien i Oslo ikke ville inngå tariffavtale med de ansatte.

I mer enn to måneder streiket de ansatte ved spisestedet for få tariffavtale. Til slutt måtte ledelsen i bedriften motvillig gi seg.

Det var en stor seier for de ansatte ved restauranten. Men det var også en viktig seier for fagbevegelsen for øvrig.

For hvis arbeidsgiversiden skal redusere ryddige og anstendige lønns- og arbeidsvilkår til å handle om «filosofi» eller unike merkevarer, da er vi på ville veier.

Tariffavtalen har vært, og skal vær, en grunnpilar i det norske arbeidslivet.

Derfor er det urovekkende at en stadig lavere andel av norske arbeidstakere er omfattet av en tariffavtale.

I 1998 oppga 63 prosent av arbeidstakerne i privat sektor at lønna deres ble fastsatt ved tariffavtale. I 2017 hadde denne andelen sunket til 52 prosent.

Fafo-forsker Jon Erik Dølvik peker på en sammenheng mellom tariffavtaledekning og lønnsforskjeller i de nordiske landene.

I Norden har Sverige den høyeste avtaledekningen og de minste lønnsforskjellene. Norge derimot har den laveste avtaledekningen og de største lønnsforskjellene.

Blant de ti prosentene av arbeidstakerne som tjener aller dårligst, er det bare rundt én av fire som jobber i en bedrift med tariffavtale.

Forskning fra Fafo viser også at mens andelen lavlønnsjobber har gått ned i bedrifter med tariffavtale, øker andelen i bedrifter uten avtale.

Stadig tøffere konkurranse fra uorganiserte bedrifter kan bidra til en negativ spiral der bedrifter med tariffavtale presses ut av markedet. Med andre ord: Jo lavere avtaledekningen er, dess vanskeligere blir det å øke den.

Om utviklingen får fortsette, risikerer vi et tydeligere A- og B-lag i det norske arbeidslivet – mellom de som har tariffavtale, gode lønninger og ryddige vilkår, og de som ikke har det.

LOs forbund jobber hver eneste dag for å få på plass flere tariffavtaler. Fafo-forsker Jon Erik Dølvik mener imidlertid det er behov for flere tiltak som kan gjøre det mer attraktivt for bedriftene å inngå avtaler.

Ett mulig grep kan være å tilby skattefradrag til bedrifter som har tariffavtale.

Tiden er inne for å tenke nytt. Hvis ikke vi lykkes med å snu trenden, vil alle parter tape.

Debatt: Stadig flere i Norge står med skjemaer i hånda, og venter på Nav

Warning
Annonse
Annonse