JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Debatt

Økonomisk krise er personlig krise

Gerhardsen sa at ingen skulle oppleve å stå med lua i hånda. Men stadig flere i Norge står med skjemaer i hånda, og venter på Nav, skriver Fredrik Sørlie.

Gerhardsen sa at ingen skulle oppleve å stå med lua i hånda. Men stadig flere i Norge står med skjemaer i hånda, og venter på Nav, skriver Fredrik Sørlie.

Colourbox

Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og kronikkinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no
Warning
Debatten om dyrtid og renter mangler et menneskelig perspektiv.

Se for deg at du må velge om barna dine skal få frokost eller middag. At du må velge mellom fotballsko og vinterjakke. Se for deg at du ikke har råd til å la barna dine treffe vennene sine fordi du ikke har råd til busskort.

Når hver eneste regning som kommer fra banken gir deg vondt i magen, er det vanskelig å tenke på så mye annet.

Dyrtid og inflasjon slår som en knyttneve inn i folks økonomi og det rammer hardest nederst. Mediene skriver om rentehevinger, hvor mye offentlig penger som kan brukes og om maten som blir dyrere. Men dette er ikke bare en fagdebatt. Personlige økonomikriser kan gå på den psykiske helsen løs for mange av oss.

På kort sikt kan det gi både stress og uro i dyrtid når lønnen ikke lenger strekker til.

Vi mennesker er naturlig trygghetssøkende. Vi trenger en trygghet for økonomien, trygghet for liv og helse, og trygghet for hus og hjem. Når en av disse brikkene fjernes, kan hele korthuset ramle sammen. Gjennom hele våren og vinteren har vi hørt rystende historier om mennesker som står timevis i kø for å få mat levert av matsentraler, og offentlige ytelser som så vidt dekker grunnleggende behov.

På lengre sikt kan uroen internalisere seg.

Folkehelsemeldingen, som ble lagt frem 31. mars, viser en tydelig sammenheng mellom sosiale forskjeller og psykiske plager og lidelser. Psykiske lidelser er 3-4 ganger så utbredt hos barn av foreldre med lav inntekt. Men aller viktigst viser meldingen at forskjeller i økonomi og helse blir med mennesket hele livet.

Einar Gerhardsen sa at ingen skulle oppleve å stå med lua i hånda. Men stadig flere i Norge står med skjemaer i hånda, og venter på Nav. Eller med tomme hender og venter på maten som deles ut.

Å styrke folks psykiske helse i dyrtid handler om å gjøre helsehjelpen mer tilgjengelig. Men det aller mest forebyggende, handler om å lage politikk hvor færrest mulig havner i en sitasjon hvor endene ikke kan møtes økonomisk.

Ingen bør trenge å være fattige i Norge. Det er strider mot vår sosiale modell når mennesker ser muligheten til et godt liv forsvinne foran seg.

Derfor er det viktig at sikkerhetsnettet vårt favner alle, og at politikken tilrettelegger for at mennesker skal leve trygge liv.

Tiden for å få et menneskelig perspektiv i økonomidebatten, og den økonomiske politikken er nå.

Debatt: Klarer du ikke å finne en jobb, blir du lett mistenkt for ikke å ville nok

Dette innlegget ble først publisert hos Agenda Magasin

Annonse
Annonse