JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommentar

Henrik Asheim har frekkhetens nådegave

Henrik Asheim går under falsk fane, skriver Kjell Werner.

Henrik Asheim går under falsk fane, skriver Kjell Werner.

Jan-Erik Østlie

Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og kronikkinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no
1. mai-togene har staket ut én kurs hvor samhold og solidaritet gir styrke. Høyre følger en annen kurs.

kjell.werner@anb.no

Høyre-nestleder Henrik Asheim forsøker å slå politisk mynt på arbeidernes internasjonale kampdag.

«Flere burde gått i 1. mai-toget» var overskriften på Henrik Asheims kronikk i E24, publisert på morgenkvisten 1. mai.

Høyre-nestlederen framhevet at norsk arbeidsliv stort sett er trygt og ordentlig. «Men på arbeidernes dag står likevel rekordmange helt utenfor arbeidslivet», poengterer han.

«På en dag hvor arbeid og arbeidstakernes rettigheter står ekstra i søkelyset, er det viktigste for meg at flere får muligheten til å oppleve arbeidslivet», legger Asheim til.

Han viser til at rekordmange står utenfor arbeidslivet. Over 600.000 personer. Og antallet vokser. Ifølge Asheim er økningen i unge uføre spesielt urovekkende.

Så langt er alt såre vel, og de fleste kan nok slutte seg til Asheims beskrivelse.

Men Asheim nøyer seg ikke med det faktabaserte. Han går også i polemikk med statsminister Jonas Gahr Støre, som skryter av at 150.000 flere nordmenn har kommet i jobb mens han har regjert.

Baksiden av medaljen er at det blir flere uføre her til lands. Her bør Høyres ledelse gå stille i dørene, for pilene pekte oppover også under Erna Solbergs regjeringstid.

Tallet på unge uføre ble doblet på hennes vakt.

Henrik Asheim hevder at Støre-regjeringen bare snakker om arbeidslinja samtidig som det har gått sport i å lukke dører inn i arbeidslivet.

Han beklager at regjeringen har strammet inn adgangen til midlertidige ansettelser. Siden slike arbeidsforhold, ifølge Asheim, er veien inn til fast jobb for mange.

Regjeringen tenker motsatt og prioriterer faste stillinger, helt i tråd med det som var budskapet på mange paroler i 1. mai-togene under de åtte årene med borgerlig regjering. Og dette er bare ett eksempel på kollisjonskursen.

Høyre er kort og godt på kollisjonskurs med 1. mai-togene.

Jeg deler ønsket om at flere burde ha gått i årets 1. mai-tog, men her er det ikke plass til Høyre-paroler.

Asheim har frekkhetens nådegave når han forsøker å gi inntrykk av noe annet. Asheim & co. må gjerne gå i tog og proklamere Høyre-politikk på årets øvrige 364 dager.

«Jeg er vokst opp i en familie der vi alltid flagget på 1. mai, og jeg synes fremdeles at dagen er relevant å markere», skrev Høyre-leder Erna Solberg forbilledlig på sin blogg i fjor.

I så måte er det verdt å merke seg at Frp-leder Sylvi Listhaug svarte nei da hun på åres 1. mai ble spurt om hun flagget.

Listhaug benyttet derimot anledningen til å tale i Drammen med et klart angrep på dagens regjering.

Det bør også nevnes at lederen i Fremskrittspartiets ungdom, Simen Velle, vil fjerne 1. mai som offentlig høytidsdag.

Hvis han får viljen sin, blir det garantert færre som går i tog på arbeidernes internasjonale kampdag. Her har Henrik Asheim åpenbart en utfordring i egen leir.

Verdien av et organisert arbeidsliv er en gjennomgangstone når 1. mai markeres.

Høy organisasjonsgrad, blant både arbeidstakere og arbeidsgivere, er suksessfaktoren i den norske samfunnsmodellen. Ett godt virkemiddel her er skattefradraget for fagforeningskontingent, som nå er doblet under dagens regjering. Til sterk motstand fra Høyre, Frp og Venstre.

Det er på sin plass å minne om at Erna Solbergs regjering talte med to tunger i dette spørsmålet.

På den ene siden var politikken å «legge til rette for et organisert arbeidsliv og et velfungerende trepartssamarbeid». På den annen side het det at regjeringen «anerkjenner at mange arbeidstakere velger å være uorganiserte».

Det siste innebærer at dersom de uorganiserte blir mange nok, vil det organiserte arbeidslivet forvitre.

Arbeid til alle er jobb nummer én.

Jo flere som støtter opp om en slik politikk, jo bedre. Men det er en misforståelse å tro at det finnes bare en vei dit. Omkostningene er like forskjellige som resultatene.

1 mai-togene har staket ut én kurs hvor samhold og solidaritet gir styrke. Høyre følger en annen kurs. Så enkelt er det.

Henrik Asheim går under falsk fane.

Her svarer Henrik Asheim: Det blir ikke flere i jobb av gamle krangler om tall og ideologi

Bjørnar Skjæran svarer Asheim: Ap vil at folk skal kunne leve av lønna si. Hva Høyre vil, må de nesten forklare selv

Warning
Annonse
Annonse