Debatt
Det blir ikke flere i jobb av gamle krangler om tall og ideologi
I stedet for å kjekle med polemikk, kan vi gjennomføre faktisk politikk. Først da vil flere kunne få en fot inn i arbeidslivet, skriver Henrik Asheim.
Jan-Erik Østlie
Men vi bør kunne enes om noen grep.
1. nestleder i Høyre
Det faller visst kommentator Kjell Werner tungt for hjertet at Høyre vil gi flere muligheten til å delta i arbeidslivet.
Der jeg mener arbeidernes dag er en ypperlig anledning til å diskutere det faktum at rekordmange står helt utenfor arbeidslivet, virker Werner å være opphengt i gamle polemiske debatter uten å presentere noen løsninger.
Mitt budskap på arbeidernes dag var at arbeidslivet bør ha plass til flere. For samtidig som regjeringen slår til ro med at arbeidsledigheten er lav, er jeg mer bekymret for alle de som står helt utenfor. Det finnes det nå over 600.000 av i Norge, og over 350.000 av dem mottar uføretrygd.
Bakgrunn: Henrik Asheim har frekkhetens nådegave
Det er ikke bare en enorm utfordring for velferdsstaten, men først og fremst for alle enkeltmenneskene det gjelder. Jeg tror både høyre- og venstresiden kan enes om at å oppleve mestring, føle at man bidrar og tilhøre et fellesskap er helt grunnleggende for å leve et godt liv. Alle de tingene kommer naturlig på en god og trygg arbeidsplass.
Vi vet at mange som står utenfor arbeidslivet både kan og vil bidra. Men veiene inn i arbeidslivet kan oppleves trange og vanskelige. Noen har kanskje behov for tilrettelegging på arbeidsplassen, andre vil gjerne kunne jobbe litt, men ikke fullt. Både arbeidsgivere og politikere kan bidra til å gjøre arbeidslivet mer tilgjengelig for flere.
Likevel mener Werner at det ikke er plass til dette budskapet på arbeidernes dag. Det syntes jeg er merkelig og synd. Uansett hvor mye høyre- og venstresiden krangler fram og tilbake om tall og ideologi, mener jeg vi bør kunne enes om noen grep for å gi flere muligheten til å prøve seg i arbeidslivet.
For det første håper jeg regjeringen vil snu i vrakingen av forsøket med arbeidsorientert uføretrygd. Det virker å være stor enighet om at veksten i antall unge uføre ikke kan fortsette, og arbeidsorientert uføretrygd kan være et viktig første steg. Tiltaket vil flere unge uføre en fot inn i arbeidslivet, og gjøre det lettere å kombinere jobb med trygd.
For det andre håper jeg regjeringen vil bli med på å gjeninnføre inkluderingsdugnaden i offentlig sektor. Under Solberg-regjeringen innførte vi en inkluderingsdugnad som stilte krav om at fem prosent av alle nyansettelser i staten skulle være folk med hull i CV-en eller mennesker med funksjonsnedsettelser. Tiltaket ga jobb til flere hundre mennesker med funksjonsnedsettelser eller hull i CV-en, og var meningsløst å vrake.
For det tredje bør vi kunne enes om en finansiering av arbeidsmarkedstiltak og VTA-plasser som faktisk møter de reelle behovene. Skal vi gi flere mulighet til å delta i arbeidslivet, må flere få tilgang på riktig tilrettelegging. Den tilretteleggingen koster, og behovet er langt større enn midlene rekker i dag.
Felles for disse tre grepene er at Høyre har foreslått dem i Stortinget, og venstresiden har nå mulighet til å stemme for dem. Å åpne flere dører inn i arbeidslivet for de som står helt utenfor bør egentlig være ganske ukontroversielt.
I stedet for å kjekle med polemikk, kan vi gjennomføre faktisk politikk. Først da vil flere kunne få en fot inn i arbeidslivet.
Bjørnar Skjæran svarer Asheim: Ap vil at folk skal kunne leve av lønna si. Hva Høyre vil, må de nesten forklare selv