JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Koronaviruset

Barnehagelærer Kirsten sliter med langvirkninger etter korona: – I helgene er jeg helt ødelagt

Kirsten Jakobsen sliter med utmattelse og hjernetåke etter at hun ble syk av koronavirus. Denne typen senplager bekreftes i en ny studie fra FHI: Omlag halvparten av deltakerne oppgir langtidsvirkninger.
SLITEN OG REDD: Kirsten Jakobsen jobber i en privat barnehage i Oslo. Hun har fått long covid og er livredd for ny smitterunde.

SLITEN OG REDD: Kirsten Jakobsen jobber i en privat barnehage i Oslo. Hun har fått long covid og er livredd for ny smitterunde.

Privat

ingeborg.rangul@fagbladet.no

Kirsten Jakobsen er sint og fortvilet over at de ansatte i barnehage og skole ikke tas på alvor. I denne artikkelen er hun er delvis anonymisert etter eget ønske.

– I mitt yrke finnes det ikke noe smittevern, og jeg er så sint over at vi ansatte i barnehage og skole blir så dårlig behandlet.

Jakobsen jobber som pedagogisk leder i en liten, privat barnehage med tre avdelinger. I mars i fjor ble hun smittet under et smitteutbrudd i barnehagen. Det samme ble halve staben og flere barn.

Jakobsen forteller at hun ikke har noen underliggende sykdommer, likevel ble hun veldig dårlig. Pusten var tung og hun måtte følges opp av fastlegen. Heldigvis slapp hun respirator, men i dag sliter hun med ettervirkningene.

– Jeg ble aldri helt frisk. Jeg gikk tilbake i jobb da det var rødt nivå. Da fikk jeg og en annen ansatt ansvar for fire barn under to år. Det gikk så vidt.

Barnehageansatte Camilla: – Vi kan ikke ta støyten

Klarer ikke mer

På gult nivå måtte hun ta ut sykemelding, for da gikk det ikke lenger. Sommerferien brukte hun til å slappe av og komme seg før hun prøvde seg i full jobb igjen. Det gikk så vidt, men det var ikke energi til å gjøre noe på fritiden.

– Nå er jeg mye borte fra jobb og sliter med dårlig samvittighet. I helgene er jeg helt ødelagt. Jeg som aldri har vært borte fra jobb, har nå tatt ut alle egenmeldingsdagene og må gå over til sykemeldinger. Jeg har ingen flere dager igjen før juni, og jeg måtte sykemelde meg 50 prosent. Jeg klarer ikke mer.

Gult nivå får ansatte til å se rødt: – Myndighetene gambler på at lærere ikke blir syke

Fulgte uvaksinerte i undersøkelsen

Personer som har gjennomgått covid-19 melder oftere om hjerne- og luftveisplager enn de som ikke har hatt sykdommen, melder Folkehelseinstituttet (FHI) i en rapport nylig. Gjennom hele pandemien har Folkehelseinstituttet fulgt rundt 70.000 voksne deltakere (foreldre i MoBa) og bedt dem svare på ulike spørsmål hver 14. dag. Vaksinasjon startet opp kort tid før dataene ble hentet inn og derfor er ikke vaksinerte deltakere med i studien.

Dataene viser at personer som har gjennomgått covid-19-sykdom opplever en overhyppighet av symptomer tolv måneder senere, skriver instituttet.

– Jeg kjenner bare rett og slett at jeg blir utrolig provosert og sint på vegne av alle oss ansatte i barnehager. Her viser FHI at kvinner i større grad enn menn blir langvarig syke. Ansatte i barnehager ble ikke prioritert for vaksiner, og mange fikk ikke tatt før etter sommeren når barnehagene var åpnet igjen etter ferien, sier Jakobsen.

Hun peker på at det i studien kommer tydelig fram at mange sliter med ettervirkninger av korona. Det kommer nemlig fram at blant dem som ble smittet av covid-19 våren 2020, rapporterte litt over halvparten (56 prosent) om minst ett nytt symptom som hadde oppstått etter smittetidspunktet tolv måneder tidligere.

Dette var det samme tidspunktet hvor Jakobsen også ble smittet.

– Vi blir smittet unødig, og nå vet jeg at myndighetene også vet at det er mange som sliter med korona. Likevel skal barnehagene være åpne for enhver pris og stenges ikke selv om barn og ansatte tester positivt.

Stor smittespredning: Lise (31) ble smitta i jobben som kontaktlærer: – Én etter en måtte hjem

Tas på alvor på jobb

Jakobsen sier at de har vært heldige i barnehagen hvor hun er ansatt. De ansatte tas vare på for å løse de utfordringene de nå står oppe i med mye langtidssykdom.

– Vi jobber mye med nærvær framfor fravær – det vil si at vi snakker om hva vi kan gjøre for å være på jobb. Hos oss er det slik at den som har tidligvakt er på jobb til senvakten kommer og kan gå hjem da, eller at senvakten får komme senere og stenger barnehagen.

De ansatte mister ikke timer eller egenmeldingsdager på dette. Det er også muligheter for lengre pauser ved behov og det hender at flere av de ansatte velger å sove i pausen sin.

– Styreren min er helt fantastisk. Jeg var veldig redd for å ta opp at jeg hadde ettervirkninger av korona, men jeg har aldri opplevd så mye støtte fra en leder. Derfor sier jeg også at vår barnehage har vært heldig, men likevel kjenner vi på presset.

Koronasmitte i skoler og barnehager: Over 33.000 lærere og barnehageansatte må vente på vaksinepåfyll

På kanten av stupet

Siden presset er så stort på dem som er på jobb og smittefaren er høy, føler hun at hun ikke klarer å gjøre den jobben hun skal godt nok. Jakobsen brenner for å hjelpe de sårbare barna, men kjenner på at hun ikke kan det når hun ikke er frisk nok til å fungere som et vanlig menneske lengre.

– I mitt yrke finnes det ikke noe smittevern, og jeg er så sint over at vi ansatte i barnehage og skole blir så dårlig behandlet. Nå rømmer mange fra yrkene, vi utsettes for unødig smitte og vi blir langvarig syk av korona. Hvor mye skal vi ansatte egentlig tåle? Vi er på kanten av stupet, jeg er på kanten av stupet.

Kan ikke møte familien

Jakobsen har ikke sett familie siden sommeren 2020, da trykket var lavt. Da var hun ferdig med barnehagelærerutdannelsen, og hadde vært isolert i tre uker før de møtte hverandre.

– Vi har barn i vår barnehage med underliggende sykdommer som kan dø av korona. Jeg har venner og nær familie med underliggende sykdommer som kan dø av korona og jeg turte ikke feire jul med familien min.

Hun tør heller ikke være sammen med sine nærmeste venner i fare for å smitte dem.

– Familie og venner leser om smittetall og fritidskarantene i barnehagene og tør heller ikke være sammen med meg. Jeg skjønner det godt, en negativ test kan snu seg til en positiv test på få timer.

Dette er hovedfunnene fra FHI-studien:

Blant personer som ikke hadde hatt påvist SARS-CoV-2 (korona) rapporterte 21 prosent om minst ett nytt symptom som hadde oppstått i løpet av de siste tolv månedene.

Blant personer som hadde fått påvist SARS-CoV-2 våren 2020 rapporterte litt over halvparten (56 prosent) om minst ett nytt symptom som hadde oppstått etter smittetidspunktet tolv måneder tidligere.

Av de 22 ulike plagene som ble undersøkt, fant forskerne at 13 av disse ble rapportert hyppigere blant personer som hadde fått påvist SARS-CoV-2 enn blant personer som ikke hadde fått påvist SARS-CoV-2.

Ett år etter den første smittebølgen våren 2020 rapporterte:

* 44 prosent om ingen symptomer

* 16,5 prosent om ett symptom

* 10,6 prosent om to symptomer

* 14,7 prosent om tre til fire symptomer

* 14,2 prosent om fem eller flere symptomer.

* 17,4 prosent av smittede rapporterte at de opplevde utmattelse («fatigue») tolv måneder etter infeksjon.

* 1 av 6 at smak- eller luktesans fortsatt var endret ett år etter infeksjon (16,9 prosent). Langvarig endring i smak eller lukt opptrådte ikke nødvendigvis sammen med andre plager.

* 18,2 prosent om redusert hukommelse tolv måneder etter.

Forekomsten av angst og depresjon så ikke ut til å være spesielt knyttet til det å ha vært smittet av viruset i seg selv, men risikoen økte med alvorlighet av sykdom og kan derfor være en konsekvens av å ha opplevd alvorlig sykdom og eventuelt innleggelse på sykehus.

Plagene var vanligere hos kvinner enn hos menn, og var også vanligere blant dem som hadde vært ganske eller veldig syke sammenliknet med de som svarte at de nesten ikke hadde vært syke. Plagene så ikke så ut til å opptre i et entydig mønster hos de som har vært smittet.

Forskerne identifiserte to hovedgrupper av symptomer:

Noen opplevde symptomer knyttet til hjernen, for eksempel i form av hjernetåke, dårligere hukommelse eller svimmelhet, og i tillegg hjertebank og utmattelse.

Andre rapporterte om symptomer fra luftveiene, slik som hoste og kortpustethet.

Kilde: FHI.no

Dette er long covid-symptomene

Det finnes ingen internasjonal definisjon, så mål på hvor vanlig det er eller hvilke symptomer som er involvert, varierer.

En veiledning for britiske helsearbeidere beskriver såkalt lang-covid som symptomer som fortsetter i mer enn 12 uker etter en infeksjon og som ikke kan forklares av en annen årsak.

Dette kan være symptom som:

* ekstrem tretthet

* kortpustethet, hjertebank, brystsmerter eller tetthet

* problemer med hukommelse og konsentrasjon ("hjernetåke")

* endringer i smak og lukt

* leddsmerter

Kilde: bbc.com

Warning
Annonse
Annonse

Dette er hovedfunnene fra FHI-studien:

Blant personer som ikke hadde hatt påvist SARS-CoV-2 (korona) rapporterte 21 prosent om minst ett nytt symptom som hadde oppstått i løpet av de siste tolv månedene.

Blant personer som hadde fått påvist SARS-CoV-2 våren 2020 rapporterte litt over halvparten (56 prosent) om minst ett nytt symptom som hadde oppstått etter smittetidspunktet tolv måneder tidligere.

Av de 22 ulike plagene som ble undersøkt, fant forskerne at 13 av disse ble rapportert hyppigere blant personer som hadde fått påvist SARS-CoV-2 enn blant personer som ikke hadde fått påvist SARS-CoV-2.

Ett år etter den første smittebølgen våren 2020 rapporterte:

* 44 prosent om ingen symptomer

* 16,5 prosent om ett symptom

* 10,6 prosent om to symptomer

* 14,7 prosent om tre til fire symptomer

* 14,2 prosent om fem eller flere symptomer.

* 17,4 prosent av smittede rapporterte at de opplevde utmattelse («fatigue») tolv måneder etter infeksjon.

* 1 av 6 at smak- eller luktesans fortsatt var endret ett år etter infeksjon (16,9 prosent). Langvarig endring i smak eller lukt opptrådte ikke nødvendigvis sammen med andre plager.

* 18,2 prosent om redusert hukommelse tolv måneder etter.

Forekomsten av angst og depresjon så ikke ut til å være spesielt knyttet til det å ha vært smittet av viruset i seg selv, men risikoen økte med alvorlighet av sykdom og kan derfor være en konsekvens av å ha opplevd alvorlig sykdom og eventuelt innleggelse på sykehus.

Plagene var vanligere hos kvinner enn hos menn, og var også vanligere blant dem som hadde vært ganske eller veldig syke sammenliknet med de som svarte at de nesten ikke hadde vært syke. Plagene så ikke så ut til å opptre i et entydig mønster hos de som har vært smittet.

Forskerne identifiserte to hovedgrupper av symptomer:

Noen opplevde symptomer knyttet til hjernen, for eksempel i form av hjernetåke, dårligere hukommelse eller svimmelhet, og i tillegg hjertebank og utmattelse.

Andre rapporterte om symptomer fra luftveiene, slik som hoste og kortpustethet.

Kilde: FHI.no

Dette er long covid-symptomene

Det finnes ingen internasjonal definisjon, så mål på hvor vanlig det er eller hvilke symptomer som er involvert, varierer.

En veiledning for britiske helsearbeidere beskriver såkalt lang-covid som symptomer som fortsetter i mer enn 12 uker etter en infeksjon og som ikke kan forklares av en annen årsak.

Dette kan være symptom som:

* ekstrem tretthet

* kortpustethet, hjertebank, brystsmerter eller tetthet

* problemer med hukommelse og konsentrasjon ("hjernetåke")

* endringer i smak og lukt

* leddsmerter

Kilde: bbc.com