JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Helse-Norge brukte 3,7 milliarder på vikarbyrå-vikarer i 2022

En fast ansatt sykepleier koster 3000 kroner dagen. En vikar fra et bemanningsbyrå 7500. Forskerne tror den reelle prislappen er enda høyere.
Prisen for en sykepleiervikar fra et bemanningsbyrå er 2,5 ganger høyere enn en fast ansatt sykepleier. (Illustrasjonsbilde).

Prisen for en sykepleiervikar fra et bemanningsbyrå er 2,5 ganger høyere enn en fast ansatt sykepleier. (Illustrasjonsbilde).

Gorm Kallestad/NTB

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

– En tidstyv, kalte Fafo-forsker Leif E. Moland innleiekulturen i helse- og omsorgstjenestene, da han fredag presenterte rapporten «Vikarbruk i sykehus og kommunale helse- og omsorgstjenester.»

Sammen med kollegaer fra Samfunnsøkonomisk Analyse og Agenda Kaupang har Moland beregnet helsesektorens utgifter til leie av vikarer fra bemanningsbyråer til 3,7 mrd. kroner i 2022.

I lønnsutgifter utgjør denne summen «bare» to prosent av de totale lønnsutgiftene i helse- og omsorgstjenestene, men utgiftene er doblet i løpet av ti år og på vei videre oppover.

I helseforetakene er det først og fremst leger og sykepleiere som leies inn, mens kommunehelsetjenesten har hatt en økning i leie av helsefagarbeidere.

Dyre ekstrahjelper

Selv om rapporten viser at bruken av vikarbyrå bare står for to prosent av de totale lønnsutgiftene, er det grunn til å se nærmere på pengebruken:

Mens en fast ansatt sykepleier koster det offentlige 3000 kroner dagen, er prisen for en sykepleiervikar fra et bemanningsbyrå 7500 kroner, det vil si 2,5 ganger høyere.

For ordens skyld: Det er ikke lønna til den enkelte vikar som er så mye høyere. I prisen ligger også bemanningsbyråenes avanse.

Helsebudsjettene sprekker: Vikarbyråer skor seg godt på helsekrisa – innbyggerne betaler dyrt

– Vi vet alle hvor pressa sykehus- og kommuneøkonomien er. Vi har ikke råd til å betale 2,5 ganger prisen for et ekstra hode, sa Helene Skeibrok, nestleder i Fagforbundet.

Hun deltok i en panelsamtale om hva den økende vikarbruken betyr for helse- og omsorgstjenestene.  

Men pengebruken stopper altså ikke ved «innkjøpsprisen», ifølge rapporten.

Forskerne oppgir at regnestykket har flere «skjulte» faktorer som gjør at prisen trolig er atskillig høyere.

Tida som går med til å skaffe vikarer når hullene i vaktplanen oppstår, er én faktor. Opplæring er en annen.

– En fast ansatt kjenner arbeidsoppgavene, rutinene, brukeren og pasienten. En byråvikar er ofte faglig kompetent, men vil alltid trenge opplæring og innføring i arbeidsoppgaver og rutiner. Det som skulle være avlastning, kan med andre ord bli en belastning for både ledere og fast ansatte, påpeker Leif E. Moland.

Debatt: Kommersielle aktører har ingen plass i velferdsstaten

Noen klarer seg selv

Men rapporten har også lyspunkter:

Bolig- og miljøarbeidertjenesten i Karmøy kommune har i løpet av 25 år økt grunnbemanningen og fått ned vikarbruken – uten at budsjettene har sprukket.

I løpet av de siste fem åra har heltidsandelen i tjenesten økt fra 12 prosent til 44 prosent.

En spørreundersøkelse til kommunene i forbindelse med arbeidet med rapporten, viser dessuten at helse- og omsorgstjenestene i 87 av landets kommuner klarer seg helt uten innleide vikarer.

Warning
Annonse
Annonse