Rønnaug Jarlsbo, Marte Bjerke og Agnes Bridge Walton

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

En kartlegging i 2021 viste at kommunene brukte 1,76 milliarder kroner på vikarbyrå, en økning på 37 prosent fra året før.

Undersøkelsen ble gjort av Norsk sykepleierforbund sammen med PR-byrået Burson Cohne Wolf (BWC).

Fagbladet har denne vinteren sendt et spørreskjema til alle landets kommuner om bruk av helse- og omsorgsvikarer i 2022. Undersøkelsen er ikke fullført, men allerede nå er det tydelig at overskridelser av vikarbudsjettet er vanlig.

En av kommunene som brukte mer penger på vikarer enn planlagt i 2022, er Steigen i Nordland.

– Hvis vi hadde fått rekruttert det antall leger, sykepleiere, helsefagarbeidere og vernepleiere vi har behov for, ville utgiftene til pleie- og omsorgstjenestene vært betydelig lavere, skriver seniorrådgiver Marianne Hansen i pleie- og omsorgstjenesten i Steigen i epost.

Hansen viser til en gjennomgang av økonomien høsten 2022, som avdekket at utgiftene til pleie- og omsorgstjenestene kunne vært rundt ti millioner kroner lavere.

Som mange kommuner, sliter Steigen med rekruttering. Marianne Hansen sier at kommunen kunne spart ti millioner i fjor, hvis de hadde fått ansatt helsepersonellet de trenger.

Vidar Eriksen

Nytteløse tiltak

For Steigen kommune var det totale vikarbudsjettet for pleie- og omsorgstjenestene i 2022 cirka 14 millioner kroner.

Da året var omme, hadde vikarbruken kostet kommunen over 17 millioner kroner. 

Sagt på en annen måte: Hver og en av kommunens 2665 innbyggerne måtte ut med over 6400 kroner til vikarer i pleie- og omsorgssektoren.

Budsjettsprekken kom til tross for at kommunen i flere år har gjennomført flere tiltak for å møte eldrebølgen: Omorganiseringer, nedleggelse av sykehjemsplasser til fordel for hjemmebaserte tjenester og tydeligere oppgavedeling.

– Kommunen driver også et aktivt rekrutteringsarbeid, hvor vi annonserer, ringer bekjente, tilrettelegger turnus, tilbyr bonusordninger og utdanner internt, uten at vi har kommet i mål med å få dekket opp behovet. Vi er derfor fortsatt avhengig av å leie inn vikarer fra vikarbyrå, skriver Hansen. 

– Rekruttering av helsepersonell har utviklet seg til et marked hvor vi i høy grad konkurrerer med andre kommuner om den samme arbeidskraften.

Fagbladets undersøkelse viser så langt at Steigen kommune ikke var alene om å overskride budsjettet i 2022.

Bærum kommune hadde beregnet å bruke 66,8 millioner kroner på innleie av helsevikarer i fjor, men endte med bruke dobbelt så mye.

Lille Leirfjord i Nordland brukte nesten tre ganger så mye som de 2,8 millionene de hadde budsjettert med. Det resulterte i at hver innbygger måtte ut med 3500 kroner til en privat bemanningsleverandør. 

Andre kommuner dropper rett og slett budsjett for vikarbruk. Stavanger kommune er en av disse. I fjor brukte de nærmere 43,5 millioner kroner på innleie av vikarer til helse- og omsorgstjenestene.

«Som prinsippsak legger Stavanger kommune ikke budsjett på vikarer, da vi ikke oppfordrer til vikarbruk,» forklarer seniorrådgiver i Astrid Reiestad Førli i en epost til Fagbladet.

Skummer fløten

Når en helsetjeneste mangler folk er det flere måter å løse utfordringen på:

Deltidsansatte kan spe på stillingsprosenten, fast ansatte kan jobbe overtid, lederen kan forsøke å finne vikarer selv – eller ringe et bemanningsbyrå.

Mange kommuner har faste avtaler med bemanningsbyråer om levering av vikarer. Rammeavtalene inngås etter offentlige konkurranser og gjelder for en gitt periode.

Hva som skal til for å vinne konkurransene varierer. Noen kommuner har pris som eneste kriterium, men rask levering eller en kombinasjon av flere kriterier er også vanlig.

Fagbladets vikarundersøkelse viser så langt at kommunene i tillegg bruker millionbeløp på leverandører uten avtaler.

Ofte fordi avtaleleverandørene ikke klarer å levere.

I Steigen kommune gikk mer enn halvparten av totalbudsjettet i kassa til et byrå de ikke hadde rammeavtale med: Kooperativ Bemanning AS.

Hvorfor ble det sånn? 

– Kooperativ Bemanning AS kunne levere vikarer når ingen andre kunne levere, forklarer seniorrådgiver Hansen i Steigen kommune.

Maktbalanse i endring

Tidligere var sosial dumping et problem når det gjaldt helsevikarer.

Da vikardirektivet ble innført i 2013, var det blant annet for å sikre vikarer samme vilkår som fast ansatte.

Vikarbyråene plikter for eksempel å lønne sine vikarer etter tariff – minst.

I anbudskonkurranser hvor pris teller, er lønna til vikaren styrende for hvor stor bemanningsbyråets fortjeneste blir.

Enkelt sagt: Den som har vunnet en anbudskonkurranse på lavest pris, har alt å tjene på å lønne vikaren lavest mulig.

Når det er vanskelig for offentlig helsevesen og avtaleleverandører å få tak i arbeidskraft, blir det enklere for sykepleiere og helsefagarbeidere å kreve mer enn tariff for å fylle stillinger som ellers ville stå tomme.

Det åpner samtidig døra for vikarformidlere som ser muligheten i et arbeidsmarked som nærmer seg desperasjon.

Deres suksess er betinget av at de kommer inn når krisa er så stor at raskest levering er det eneste som teller, koste hva det koste vil. Og når kommunen er villig til å betale mer, kan byrået lønne sine vikarer høyere.

Disse byråene deltar ikke i anbudskonkurranser og trenger ikke å forholde seg til vilkårene i de langsiktige avtalene.

– Ødelegger velferdsstaten

Fagbladet har tidligere snakket med flere ledere i bemanningsbyråer med rammeavtaler.

De mener leverandørene uten avtaler og kommunene som bruker dem, truer velferdsstaten.

– I kommunene ser vi flere eksempler på byråer som ikke vil ha avtaler med det offentlige. De vil heller tilby ansatte høyere lønn og så selge til det offentlige, sier Ole Sæther Løvik i Centric Care AS.

Direktør Svein Konstali driver en aktiv kamp for å holde «spotprisleverandører» ute av helsepersonellmarkedet. Han mener konkurrenter som betaler sykepleier-vikarer mer enn tarifflønn ødelegger for aktører som ham selv, det offentlige helsevesen og velferdsstaten.

Anita Arntzen

– Når kommunene lønner sine egne sykepleiere med 300 kroner i timen, mens innleide får 400 kroner eller mer, ødelegger de både for seg selv og oss. Da vil verken det offentlige få ansatt folk i faste stillinger eller vi som har rammeavtaler og betaler tarifflønn få kandidater til oppdragene våre, sa direktør Svein Konstali i bemanningsbyrået Konstali Helsenor AS i et intervju med Fagbladet i desember 2022. 

Torbjørn Sørlie i Reflekt Helse AS mener tjenestene selv er de eneste som kan løse krisa i helsevesenet.

– Gjennom økt lojalitet til avtaleleverandørene og begrensning av innleie utenfor avtale til svært høy pris, vil det offentlige i større grad få dekket sitt behov til en lavere kostnad.

Kooperativ Bemanning AS er et av selskapene kommunehelsetjenesten benytter seg av når rammeleverandørene ikke kan levere.

I et større intervju med Fagbladet framholder Kooperativ Bemannings direktør Kristofer Janiec at hans byrå primært opererer i sommermånedene.

Han sier han bruker svenske vikarer som ikke ville kommet til Norge hvis ikke lønna hadde ligget over tariff.

Leverer når ingen andre kan

Steigen kommune brukte ikke bare mer penger enn de hadde satt av totalt til vikarer i 2022. De brukte nesten 4,5 millioner kroner mer på leverandører uten rammeavtale enn på de åtte leverandørene de hadde inngått rammeavtale med. 

Mer enn halvparten av vikarbudsjettet deres gikk til Kooperativ Bemanning AS. 

Det skyldes delvis at en rammeavtale for anskaffelse av helsevikarer gjennom innkjøpssamarbeidet i Nordland utløp i mai 2022, og at Steigen sto uten fast vikaravtale mer enn halvparten av fjoråret – og fortsatt gjør det, på ubestemt tid.

Seniorrådgiver Marianne Hansen utdyper den andre delen av forklaringen:

– I deler av 2022 var det også svært krevende å få tak i vikarer fra vikarbyrå til Steigen kommune. Kooperativ Bemanning kunne levere når andre byråer ikke kunne. Kooperativ Bemanning har levert vikarer vi har vært fornøyde med. Disse fikk derfor også forlenget sin oppdragsperiode.

Ifølge Hansen innskjerpet kommunen høsten 2022 rutinene for bestilling av helsevikarer utenom rammeavtale.