Pensjon
Dobling av tjenestepensjon på vent hos LO
LO har foreløpig ikke tatt tak i kongressvedtaket om å øke lovens minstekrav på tjenestepensjon. Partiene på Stortinget er heller ikke på saken.
– Nå jobber vi mye mer med å reformere AFP, sier LOs 2. nestleder Steinar Krogstad. Han erkjenner at organisasjonen foreløpig ikke har startet med arbeidet om å doble sparingen til tjenestepensjon til minst fire prosent.
Håvard Sæbø
leif.kirknes@lomedia.no
«Tjenestepensjonsordningene må forbedres ved å heve minstesatsen, i første omgang til fire prosent.» Det vedtok LO at det skulle stå i handlingsprogrammet sitt på kongressen i fjor vår.
Ifølge loven må bedriftene spare en sum tilsvarende minst to prosent av årslønna til de ansattes tjenestepensjon. LO vil altså doble sparingen til minst fire prosent.
Men LOs 2. nestleder Steinar Krogstad erkjenner at det er et arbeid organisasjonen foreløpig ikke har startet med.
– Nå jobber vi mye mer med å reformere AFP, som også vil ha stor betydning innenfor Handel og Kontor sine rekker, sier han når HK-Nytt spør hvordan de legger opp dette arbeidet.
AFP – avtalefestet pensjon – er en tilleggspensjon som arbeidstakere som er omfattet av en tariffavtale kan få om de oppfyller visse vilkår.
Se hvor mye din arbeidsgiver setter av til pensjonssparing for deg nederst i saken.
– Må ses i sammenheng
I tillegg jobber LO med oppfølging av en stortingsmelding om pensjon, der Krogstad sier de særlig legger vekt på sliterordningen, lavtlønte og deltid.
Pensjon må ses i sammenheng, mener Krogstad. Hva som skal prioriteres først, må planlegges. Det er mange som har høyere tjenestepensjon enn lovens minstekrav i dag, men det er ofte også folk med høyere inntekt.
– Skal du også løfte dem med lav inntekt, er det to viktige ting: Økt tjenestepensjon må lovfestes. Den er vanskelig å forhandle opp med arbeidsgiverne, det vet vi. Og så er det reformert AFP, som også vil ha stor betydning, sier Krogstad.
LES OGSÅ: Gerd Jorunn får laveste sats i tjenestepensjonen. Det er standard i Rema 1000
Undersøke
Handel og Kontor (HK) organiserer blant annet folk som jobber i butikk.
Ifølge en rapport fra Acetan i 2019, bestilt av HK selv, er ansatte innen butikkhandel blant de i landet med dårligst pensjonsordning.
HK-leder Christopher Beckham poengterer at det først og fremst er LO som skal jobbe opp mot myndighetene med kongressvedtaket.
I eget forbund er han stolt av tillitsvalgte som har klart å heve tjenestepensjonen til 4–5 prosent, slik som Aviator, Meny, Kiwi og Joker.
Å jobbe opp mot myndighetene om dobling av tjenestepensjon er først og fremst LOs ansvar, mener HK-leder Christopher Beckham.
Leif Martin Kirknes
Men forbundet trenger mer informasjon om medlemmenes tjenestepensjon. HK må finne ut hvordan situasjonen er i ute blant de forskjellige arbeidsplassene, ifølge Beckham.
Hvis det organiserte arbeidslivet har opptil 4 prosent i tjenestepensjon, bør det være mulig å få gjennomslag i Stortinget for å vedta 4 prosent obligatorisk tjenestepensjon i loven, mener han.
– Når de tillitsvalgte prioriterer å styrke tjenestepensjonen i lokale forhandlinger der ute, tror jeg det vil det styrke saken for å få til en lovendring på sikt, sier Beckham.
Omfattende pensjonsmelding
Det er heller ikke mye arbeid helt spesifikt med obligatoriske tjenestepensjonen i regjeringen, får HK-Nytt opplyst.
Runar Sjåstad sitter i Stortingets arbeids- og sosialkomité for Arbeiderpartiet, og er den som er tettest på arbeidet med pensjon i partiet.
Runar Sjåstad (Ap) vil ikke love noe om endringer i tjenestepensjon.
Stortinget
Han forteller at det det jobbes mest med akkurat nå, er en kommende stortingsmelding om pensjon.
Den er ventet i løpet av våren, og utarbeides med bakgrunn i en rapport om pensjon som et utvalg leverte i midten av juni i fjor.
Det var Erna Solberg (H) som i sin tid satte ned utvalget, som ble ledet av eks NHO-sjef Kristin Skogen Lund. Det er dagens regjering som tar arbeidet videre.
Sjåstad forteller at de ønsker å se pensjon under ett og i sammenheng. Herunder inngår også omfattende problemstillinger om AFP og særaldersgrenser.
Han tror alle partiene er med på at noe må gjøres med pensjonene, men vil ikke komme med noen lovnader spesifikt om tjenestepensjon.
– Opp til partene
Regjeringen sikter mot det de kaller «et bredt forlik som står seg over tid», som betyr at de må komme til enighet også med partier de er ideologisk uenige med. Forrige gang en slik tverrpolitisk enighet ble inngått med tanke på pensjon, var ved pensjonsreformen i 2011.
At de vil ha bred enighet gjør at arbeidet kan ta litt tid, varsler Sjåstad. Blant annet må regjeringen få med seg Høyre og Frp på forliket, med de kompromisser det måtte føre med seg.
Til HK-Nytt opplyser de to sistnevnte partiene fra hver sin kant om et noenlunde likt synspunkt rundt tjenestepensjon. Både Dagfinn Olsen i Frp og Henrik Asheim i Høyre mener prosentsatsen på sparing i tjenestepensjon må være opp til partene i arbeidslivet å finne ut av seg imellom.
Ellers opplyser Asheim at også de avventer stortingsmeldingen som følger opp pensjonsutvalgets forslag til justeringer av pensjonssystemet – og at pensjon er best å behandle helhetlig.
SV vil styrke tjenestepensjon
Senterpartiets stortingsgruppe har heller ingen pågående prosess om å øke tjenestepensjon fra 2 til 4 prosent, opplyser Per Olaf Lundteigen. De jobber med andre problemstillinger innen pensjon.
Sosialistisk Venstreparti (SV) forteller HK-Nytt at de heier på LO-vedtaket om å øke prosentsatsen.
«SV er opptatt av å styrke tjenestepensjonene med krav om høyere sparesatser, på lik linje som LO, i tillegg til en rekke andre endringer for å skape et mer rettferdig pensjonssystem,» sier Kirsti Bergstø (SV) i en epost via politisk rådgiver Selma Ugland.
Mímir Kristjánsson fra Rødt er også på den linja. Han mener en av fordelene med obligatorisk tjenestepensjon nettopp er at den er obligatorisk, slik at pensjonistøkonomien ikke må basere seg på at man må spare i privat regi.
Kristjánsson legger til at han tror bedriftseierne overlever økonomisk å måtte ut med litt ekstra i pensjonsutgifter, ikke minst i varehandelen.
Staten skal bidra til folks pensjonisttilværelse, men det må også næringslivet, mener Kristjánsson.
Kalkulator for innskuddspensjon
Skriv inn årslønna di i feltet til venstre og velg prosentandel pensjon i feltet til høyre for å kalkulere hvor mye arbeidsgiveren setter av til pensjonssparing for deg.
Tallet som ligger der nå er normal årslønn for ansatte i butikk per 2022, ifølge SSB.
(Vi lagrer ikke tallet du du fyller inn, utregningen gjøres direkte i nettleseren din.)
Med årslønn på 436.000 kroner og 2 prosent pensjon, vil det settes av 8.736 kroner per år i pensjonsinnskudd.
?
Obligatorisk tjenestepensjon (OTP)
• OTP er pensjonen de aller fleste norske arbeidsgivere plikter å sette av på dine vegne. Loven sier at bedrifter må sette av minimum 2 prosent av lønna til sparing inntil en viss lønn (opp til ca. 1,3 millioner kroner i årslønn, tilsvarende 12G). Det er mange steder et skille i prosentsats for tjenestepensjon over og under cirka 790.000 i lønn (7,1G). Makssats opp til 7,1G er 7 prosent av lønna. Makssats mellom 7,1G og 12G er 25,1 prosent.
• 2 prosent OTP = to kroner per hundrelapp tjent. Sparebeløpet settes i fond og/eller aksjer av forvaltere. Beløpet vil derfor på sikt vokse utover sin egenverdi. Det kan tas ut fra du er 62 år, med gitte vilkår for utbetalingstid.
• Kostnadene ved administrasjon av pensjonsordningen skal dekkes av foretaket, i tillegg til selve innskuddet. Det er «OTP-loven» fra 2006 som regulerer alt dette. Nytt fra i fjor er at pensjon skal settes av fra første tjente krone, og fra 13 års alder og oppover. OTP-loven ble vedtatt i 2005 som et forlik på Stortinget.
• Bedrifter må sette av obligatorisk tjenestepensjon så lenge det er enten minst to personer i foretaket, som begge har en arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, og minst én arbeidstaker uten eierinteresse i foretaket som har en arbeidstid og lønn i selskapet som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling; eller personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling, og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk.
• Det finnes innskudd-, hybrid- eller ytelsespensjonsordning. Innskuddspensjon er vanligst. Det er den varianten der en prosentsats av månedslønna til de ansatte spares. Kommune og stat har egne ordninger, offentlig tjenestepensjon og Statens Pensjonskasse. Disse ordningene kan også gjelde offentlig eide bedrifter.
Kilde: OTP-loven, Fiken, NHO, Sparebank 1, Smartepenger.no
Pensjon
Pensjonssystemet er delt inn i tre deler: Alderspensjonen fra folketrygden, tjenestepensjon og avtalefestet pensjon (AFP). Altså:
1. Staten betaler litt, og hvor mye vil avhenge av hva du har tjent. Men uansett får alle et visst minimum. De som bare får minimum fra staten blir såkalte «minstepensjonister».
2. Neste sum penger kommer fra arbeidslivet og obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Det er penger arbeidsgiveren har satt av på dine vegne, og er det denne artikkelen handler om. Det settes gjerne i sparefond og forventes derfor å øke i verdi. Jo høyere spareprosent du har, jo mer penger får du å rutte med.
3. I tillegg kommer eventuelt såkalt Avtalefestet pensjon (AFP), hvis du har dette i jobben og du oppfyller kravene for å utløse det. Blant annet at du har vært ansatt i en bedrift som har en tariffavtale i minst sju av de siste ni årene når du fyller 62 år. Og litt andre mer detaljerte vilkår som det er viktig å sette seg inn lenge før du planlegger å gå av med pensjon.
Det nye pensjonssystemet
• Det nye pensjonssystemet ble startet innført i 2011 og ble kalt pensjonsreformen.
• Solberg-regjeringa utnevnte pensjonsutvalget i 2020 for å undersøke hvordan det nye systemet fungerer og se hva som eventuelt kan gjøres for å bedre systemet.
• Pensjonsutvalget la fram sin rapport i midten av juni 2022. Tidligere NHO-sjef Kristin Skogen Lund ledet utvalget. Folk oppnevnt av politiske partier, økonomer og andre fageksperter satt i utvalget.
Les også: Renholder Naemy kritiserer sammensetningen av pensjonsutvalget
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i handel, kontor, luftfart og reiseliv, finans, forlag, media, samferdsel og organisasjoner.
Flere saker
Obligatorisk tjenestepensjon (OTP)
• OTP er pensjonen de aller fleste norske arbeidsgivere plikter å sette av på dine vegne. Loven sier at bedrifter må sette av minimum 2 prosent av lønna til sparing inntil en viss lønn (opp til ca. 1,3 millioner kroner i årslønn, tilsvarende 12G). Det er mange steder et skille i prosentsats for tjenestepensjon over og under cirka 790.000 i lønn (7,1G). Makssats opp til 7,1G er 7 prosent av lønna. Makssats mellom 7,1G og 12G er 25,1 prosent.
• 2 prosent OTP = to kroner per hundrelapp tjent. Sparebeløpet settes i fond og/eller aksjer av forvaltere. Beløpet vil derfor på sikt vokse utover sin egenverdi. Det kan tas ut fra du er 62 år, med gitte vilkår for utbetalingstid.
• Kostnadene ved administrasjon av pensjonsordningen skal dekkes av foretaket, i tillegg til selve innskuddet. Det er «OTP-loven» fra 2006 som regulerer alt dette. Nytt fra i fjor er at pensjon skal settes av fra første tjente krone, og fra 13 års alder og oppover. OTP-loven ble vedtatt i 2005 som et forlik på Stortinget.
• Bedrifter må sette av obligatorisk tjenestepensjon så lenge det er enten minst to personer i foretaket, som begge har en arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, og minst én arbeidstaker uten eierinteresse i foretaket som har en arbeidstid og lønn i selskapet som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling; eller personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling, og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk.
• Det finnes innskudd-, hybrid- eller ytelsespensjonsordning. Innskuddspensjon er vanligst. Det er den varianten der en prosentsats av månedslønna til de ansatte spares. Kommune og stat har egne ordninger, offentlig tjenestepensjon og Statens Pensjonskasse. Disse ordningene kan også gjelde offentlig eide bedrifter.
Kilde: OTP-loven, Fiken, NHO, Sparebank 1, Smartepenger.no
Pensjon
Pensjonssystemet er delt inn i tre deler: Alderspensjonen fra folketrygden, tjenestepensjon og avtalefestet pensjon (AFP). Altså:
1. Staten betaler litt, og hvor mye vil avhenge av hva du har tjent. Men uansett får alle et visst minimum. De som bare får minimum fra staten blir såkalte «minstepensjonister».
2. Neste sum penger kommer fra arbeidslivet og obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Det er penger arbeidsgiveren har satt av på dine vegne, og er det denne artikkelen handler om. Det settes gjerne i sparefond og forventes derfor å øke i verdi. Jo høyere spareprosent du har, jo mer penger får du å rutte med.
3. I tillegg kommer eventuelt såkalt Avtalefestet pensjon (AFP), hvis du har dette i jobben og du oppfyller kravene for å utløse det. Blant annet at du har vært ansatt i en bedrift som har en tariffavtale i minst sju av de siste ni årene når du fyller 62 år. Og litt andre mer detaljerte vilkår som det er viktig å sette seg inn lenge før du planlegger å gå av med pensjon.
Det nye pensjonssystemet
• Det nye pensjonssystemet ble startet innført i 2011 og ble kalt pensjonsreformen.
• Solberg-regjeringa utnevnte pensjonsutvalget i 2020 for å undersøke hvordan det nye systemet fungerer og se hva som eventuelt kan gjøres for å bedre systemet.
• Pensjonsutvalget la fram sin rapport i midten av juni 2022. Tidligere NHO-sjef Kristin Skogen Lund ledet utvalget. Folk oppnevnt av politiske partier, økonomer og andre fageksperter satt i utvalget.
Les også: Renholder Naemy kritiserer sammensetningen av pensjonsutvalget