Ida Søraunet Wangberg

ida.wangberg@fagbladet.no

Det regjeringsoppnevnte utvalget har evaluert pensjonsreformen og lagt fram sine forslag til justeringer for å «sikre den sosiale bærekraften» i pensjonssystemet, som egentlig betyr å hindre at folk blir så fattige at de stemmer på partier som vil skrote hele reformen.

Her er utvalgets tre mest sentrale forslag:

• Øke aldersgrensene i pensjonssystemet

• Minsteytelsene bør følge den generelle velstandsutviklingen

• Uføre sin alderspensjon må skjermes bedre enn i dagens system

Dersom Stortinget følger utvalgets råd, betyr det at barne- og ungdomsarbeider Josefine Weiby Koller (22) ikke vil få lov til å gå av med pensjon ved 62 år, slik mange av hennes eldre kollegaer gjør i dag.

Josefine må stå i barnehagejobben til hun er over 68 år for å få 2/3 av lønna i pensjon.

– Det er lenge å jobbe i barnehage. Det er et aktivt yrke, det krever mye av kroppen din, så du må være i god fysisk form. Når man bikker 60 er det nok mange som merker at kroppen ikke er som den en gang var. Jeg liker å tro at jeg skal stå i full stilling og yte mitt beste til jeg blir 60, det er målet mitt. Men skal jeg stå i jobb til jeg er nærmere 70, må jeg nok finne meg et yrke som er litt roligere, sa barne- og ungdomsarbeideren tidligere i vår.

Mange i privat sektor vil måtte stå enda lenger: En frisør på 22 må stå i jobb til hun er over 70 for å få 66 prosent av lønna i pensjon, dersom hun jobber i en bedrift med tariffavtale og dermed avtalefestet pensjon (AFP). Jobber hun i en bedrift uten tariffavtale og AFP, må hun belage seg på å stå i jobb til hun er over 73 år for å få det samme.

Utvalget er ledet av Schibsted-sjef og tidligere administrerende direktør i NHO Kristin Skogen Lund. I tillegg til noen fagpersoner, har de politiske partiene som var representert på Stortinget da pensjonsreformen ble innført utpekt sine representanter i utvalget.

Fagforbundets pensjonsekspert Steinar Fuglevaag har vært SVs representant. Det er altså SVs synspunkter, og ikke Fagforbundet sine, han primært har fremmet i utvalget. Men pensjonen man får fra folketrygden har også stor betydning for Fagforbundets medlemmer.

Selv om SV er kritiske til hele levealdersjusteringen, som er den mekanismen som gjør at hvert årskull må stå litt lenger i jobb enn det forrige for å oppnå en grei pensjon, har Fuglevaag forholdt seg til utvalgets mandat. Det har vært å foreslå justeringer i pensjonssystemet, men la hovedprinsippene i pensjonsreformen ligge fast.

Aktuelt: Ingenting til sliterne i nye pensjonsforslag. LO er svært bekymret

Vil øke aldersgrensene

Ett av forslagene til pensjonsutvalget dreier seg altså om å øke aldersgrensene i pensjonssystemet i takt med levealdersjusteringa.

Det betyr at de som er født i 1964 og senere ikke lenger får lov til å gå av etter fylte 62 år, slik de som er eldre og har AFP kan gjøre, eller etter 67 år, slik de som ikke har AFP kan.

– Årsaken til at vi foreslår dette er egentlig for å sikre folk et godt nok nivå på pensjonen, sier Steinar Fuglevaag.

– Å late som at folk et stykke fram i tid kan slutte når de er 62, er å lure folk, de vil få for lav pensjon og bli fattige, sier han.

En annen årsak til at utvalget foreslår dette, er at de ønsker å bryte opp mønsteret med at veldig mange går av ved 62 eller 67 år.

Utvalget foreslår ulike måter dette kan gjøres på, der ett alternativ er at man øker aldersgrensene med en måned for hvert årskull. Et annet alternativ er å ta et jafs nå i starten, og for eksempel øke aldersgrensa for når man får lov å gå av fra 62 til 64 år med en gang. Det blir opp til Stortinget å bestemme hvilken måte man skal gjøre dette på, dersom de går inn for utvalgets forslag.

Debatt: «Det er arbeidslivet som må endres – ikke pensjonsalderen»

– Må skjerme sliterne

Steinar Fuglevaag og Frps representant i utvalget Terje Søviknes har imidlertid en mindretallsmerknad til forslaget om å heve aldersgrensene.

– Gitt premisset at vi har den pensjonsordninga vi har, er det logisk å justere aldersgrensene i takt med det. Men det fordrer at vi gjør grep som ivaretar dem som ikke kan kompensere for levealdersjusteringa ved å stå lenger i jobb.

Fuglevaag snakker om de såkalte sliterne, som står i tunge jobber som sliter på helsa og som gjør det svært krevende å stå i jobb til langt oppi 60-årene. Grepene det er snakk om, er slitertillegg og særaldersgrenser.

Men bortsett fra Frps representant deler altså ikke resten av utvalget Fuglevaags ønske om egne ordninger for sliterne, fordi de mener det vil svekke insentivene til å stå lenge i jobb.

– Min bekymring er dem som får ødelagt helsa si av å måtte stå lenger i jobb, og som blir nødt til å forlate arbeidslivet som uføre i stedet for å gå av med pensjon. Da kan vi ende opp med at innsparinger ett sted tyter ut et annet sted, sier Fuglevaag.

Selv om han ikke har fått politisk gjennomslag for å gjøre noe med dette, er han likevel fornøyd med at utvalget er enig i at disse effektene må følges tett.

– Det er bred forståelse for bekymringen for den sosiale bærekraften i pensjonssystemet i utvalget. Folk kommer til å lese rapporten med forskjellige briller, men at svært mange anerkjenner at det er utfordringer knyttet til dette, er det ingen tvil om, sier han.

Også i de to andre sentrale forslagene har Frps representant stilt seg bak Fuglevaags dissenser.

Vil øke minsteytelsene

Et samlet utvalg foreslår at minstepensjonistene skal få sine ytelser justert i samsvar med lønnsutviklingen.

– Dersom man ikke gjør noe med dette, vil minstepensjonistene etter hvert få så mye mindre enn andre at man ikke kan forsvare det, sier Fuglevaag.

Men det er uenighet i utvalget om hvordan det skal gjøres. Flertallet ønsker årskullsspesifikke minsteytelser, der «nye» minstepensjonister får høyere ytelser enn dem som har vært minstepensjonister i mange år. Det er SVs representant i utvalget imot.

– Her er det en stor risiko for at eldre kvinner med dårligst opptjent egen pensjon ender opp med svært lav inntekt sammenliknet med andre, sier Fuglevaag.

Utvalget er enige om at forskjellen mellom enslige minstepensjonister og dem som er gift eller samboer bør økes. Men her er det uenighet om hvordan man skal øke forskjellen: gjennom å holde igjen de gifte og samboende, eller heve de enslige.

– Jeg mener at vi må løfte de enslige. Generelt bør også minsteytelsene økes opp mot en fattigdomsgrense, sier Fuglevaag.

Flertallet i utvalget er skeptiske til det, fordi de mener forskjellen da blir for liten mellom de yrkesaktive og de med minsteytelser.

Mye delt: Slik vil LO at regjeringa skal øke pensjonen til sliterne

Bedre pensjonsopptjening for uføre

Det tredje sentrale forslaget til pensjonsutvalget er å gi uføre lengre pensjonsopptjening enn de har i dag.

I dag slutter uføre å tjene opp alderspensjon ved 62 år, noe som gir lave pensjoner.

Forslaget går ut på å skjerme uføre for levealdersjusteringen i pensjonssystemet for alle som er født i 1954 og senere. For der yrkesaktive kan kompensere for levealdersjusteringen ved å stå lenger i jobb, er det umulig når man i utgangspunktet ikke har helse til å jobbe. Flertallet foreslår at uføre skal få pensjonsopptjening fram til 65 år, mens Fuglevaag og Søviknes ønsker full opptjening til 67 år, og at denne grensa i framtida skal settes ved normert pensjonsalder for de yrkesaktive, altså på det tidspunktet yrkesaktive kan gå av med en grei pensjon.

– Her ønsker flertallet å legge inn en slags sikkerhetsmargin for at folk ikke skal se seg tjent med å «velge» uføretrygd framfor å stå i jobb. Jeg er uenig i premisset som legges her om at folk kan velge uføretrygd, og har fått ryddet opp i denne typen begrepsbruk flere andre steder i rapporten, sier Fuglevaag og legger til:

– Om det skulle finnes noen som utnytter systemet, så kan vi ikke bruke det mot flertallet, som faktisk ikke kan jobbe på grunn av helsemessige årsaker.

Ber Stortinget se på tjenestepensjon

Selv om hovedoppgaven til utvalget har vært å se på den delen av pensjonen som kommer fra folketrygden, har de også sett på andre deler av pensjonssystemet.

LO-kongressen vedtok nylig at LO skal jobbe for å øke minstenivået på den obligatoriske tjenestepensjonen fra to til fire prosent. Det er i tråd med det flere i utvalget har tatt opp, ifølge Fuglevaag.

– Selv etter endringene som ble innført med pensjonsreformen, virker folketrygdpensjonen fremdeles omfordelende. Tjenestepensjonen og AFP, derimot, spesielt i privat sektor, reverserer en del av de fordelingseffektene. De høytlønte i privat sektor har de beste pensjonsordningene med høyest andel av lønna i pensjon, og ofte AFP i tillegg. De som har lavest lønn og mest usikre jobber, derimot, har som oftest minimumsordningen på to prosent innskuddspensjon, og mange har ikke AFP.

Fuglevaag påpeker at man her også bør begynne å diskutere hybridpensjon, altså livsvarige og kjønnsnøytrale pensjonsordninger, slik Fagforbundet har jobbet mye med de siste årene og fått på plass blant annet i private barnehager og kultursektoren.

Pensjonsutvalget har landet på en anbefaling om å innhente mer kunnskap om fordelingseffektene i tjenestepensjonssystemet, noe Fuglevaag mener er en god start på dette arbeidet.

Selv om Fuglevaag er uenig med flertallet i utvalget på flere punkter, er han alt i alt fornøyd med rapporten.

– Jeg synes vi har landet mye. Så må det følges opp med politisk debatt framover, der et viktig tema blir hvem man prioriterer i et pensjonssystem. Jeg er opptatt av at utvalget må vise fram hva ulike ting koster. For jeg vil at vi må vite hva det SV går inn for på Stortinget koster og hvordan vi skal finansiere det. Utover det er det snakk om reelle prioriteringer og fordelingspolitikk, og det mener jeg SV kan få sakseierskap til uten å gå for å reversere pensjonsreformen, som det ikke er politisk grunnlag for.