JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Debatt

«Det er arbeidslivet som må endres – ikke pensjonsalderen»

Hvor mange som kommer til å gå inn i pensjonisttilværelsen med ødelagt helse er det vanskelig å si, men det er grunn til å tro at det vil bli flere enn før, skriver Jorunn Folkvord.

Hvor mange som kommer til å gå inn i pensjonisttilværelsen med ødelagt helse er det vanskelig å si, men det er grunn til å tro at det vil bli flere enn før, skriver Jorunn Folkvord.

Brian Cliff Olguin

Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og kronikkinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no
Warning
Pensjonsutvalget til regjeringa tar feil. Det er ikke sånn at vi bare kan velge å jobbe så lenge vi vil.

Pensjonsreformen som har vært virksom siden 2011 hadde som mål at flest mulig i Norge skulle jobbe lenger enn før. Aller helst skulle flest mulig jobbe lenger enn til fylte 67 år. Veien til målet er enkel – den som ikke jobber lenge nok får mye lavere pensjon enn før.

Solberg-regjeringa satte ned et pensjonsutvalg for å se hvordan det har gått med pensjonsreformen. Torsdag 16. juni la utvalget fram sin rapport. Et av funnene er at folk ikke har latt seg motivere av økonomisk straff. Det er ikke mange nok som jobber til de er langt oppi 60-åra. Fortsatt er det mange som takker for seg i arbeidslivet lenge før de fyller 67 år.

Pensjonsutvalget peker på at dette er et problem, for de som gir seg tidlig får veldig lav pensjon. Det er ikke bra at folk får veldig lave pensjoner. Dette er det enkelt å være enig i. Minstepensjon i Norge ligger nå under EUs fattigdomsgrense, og det er vel ingen av oss som ønsker oss en alderdom under fattigdomsgrensa?

Hva er så løsninga til pensjonsutvalget? Jo, det er rett og slett tvang. De vil heve pensjonsalderen, både grensa for tidlig avgang (i dag 62 år) og alminnelig pensjonsalder (67 år). Hvis ikke utslitte arbeidstakere lar seg motivere av økonomisk straff, så er det tvang som blir løsninga.

Men det er altså dette som er problemet – folk er utslitt etter et langt arbeidsliv, og hvis de tvinges til å stå i jobb i 2, 4 eller 6 år til, vil svært mange jobbe helsa av seg.

I 2019 spurte Statistisk Sentralbyrå et utvalg av befolkningen i alderen 55-66 år om deres tilknytning til arbeidslivet:

* Over 50 % av renholderne var blitt uføre

* Over 30 % av butikkmedarbeiderne var blitt uføre

* Over 25 % av byggearbeiderne var blitt uføre

* Over 25 % av barnehage- og skoleassistentene var blitt uføre

Disse, og mange andre yrkesgrupper, sliter med å stå i jobb til de er 62 år før uførheten tar dem. Kommer en høyere pensjonsalder til å hjelpe alle disse arbeiderne? Nei, selvfølgelig ikke. Høyere pensjonsalder vil bare øke andelen som bli uføre før de når pensjonsalderen.

Hvor mange som kommer til å gå inn i pensjonisttilværelsen med ødelagt helse er det vanskelig å si, men det er grunn til å tro at det vil bli flere enn før. Hvor mange flere blir pleietrengende pensjonister hvis de tvinges til å jobbe helsa av seg?

Det er klart at det er et problem at pensjonsreformen gjør kommende pensjonister fattige. Løsninga er like fullt ikke å tvinge folk til å jobbe til de stuper.

Det vi trenger er to enkle tiltak:

1) Arbeidslivet må legge til rette for at flere skal kunne stå i jobb lenger, ikke ved tvang men ved redusert arbeidsbelastning og praktisk tilrettelegging. Arbeidsgiverne må straffes økonomisk hvis de driver ansatte ut i uførhet.

2) De som av ulike helsemessige grunner ikke kan jobbe lenger, må sikres trygge tidligpensjonsordninger. Det er ille nok å gå inn i alderdommen med helseplager om man ikke skal straffes for det økonomisk også.

Pensjonsutvalget til regjeringa tar feil. Det er ikke sånn at vi bare kan velge å jobbe så lenge vi vil. Mange av oss har arbeidsforhold som sliter ut kroppen og hodene våre. Selv om den gjennomsnittlige levealderen i Norge øker, betyr ikke det at alle bare kan fortsette å jobbe inn i evigheten.

Ettåringene i barnehagen skal fortsatt løftes og sitte på armen, de blir ikke lettere av at armen som løfter er eldre.

Ledningene som skal strekkes langs tak og inn i kroker krever en sterk og smidig kropp, det er mange elektrikere som ikke har det lenger når de har passert 60 år.

Pasientene som skal løftes, stelles og støttes på sykehjemmene trenger pleiere med sterke armer og rygger, med årene er det helt normalt at noen av de ryggene ikke lenger tåler den samme belastninga.

Det går sikkert fint å stå i jobb til du er 75 år, hvis jobben er å sitte ved en skrivepult og evaluere pensjonsreformer og foreslå at andre skal tvinges til å jobbe helsa av seg. Problemet er at det er ikke så mange jobber av den typen tilgjengelig. De fleste av oss jobber i barnehager, på byggeplasser og i butikker. Arbeidsdagene våre tilbringes ikke ved skrivepulter, men på sjukehus, skoler og serveringssteder.

Gjør gjerne endringer i arbeidsmiljøloven som gjør det vanskeligere for arbeidsgiverne å ta helsa fra oss, men ikke rør pensjonsalderen vår.

Mye delt: Nye forslag vil ramme unge: Vil nekte Josefine (22) å gå av som 62-åring

Annonse
Annonse