Audun Lysbakken (SV) om valgresultatet
Lover omkamp i Stortinget om lærertetthet og avskilting av lærere
Partileder Audun Lysbakken i SV lover omkamp i saker som lærertetthet og avskilting av lærere, når nytt Storting åpner i høst.
PÅ BESØK: - Fagbevegelsen har en viktig oppgave i å skape engasjement og trøkk, sa SV-leder Audun Lysbakken til landsstyret.
Sidsel Valum
SV-partileder Audun Lysbakken var den første av to politiske tungvektere som besøkte det nye landsstyret til Skolenes landsforbund (SL) på dets første samling 20.–22. september i perioden 2017–2021, i uka etter stortingsvalget. Etter ham fulgte Ap-veteran Martin Kolberg.
– Bittersøt valgnatt
– Valgnatten var en bittersøt opplevelse, sa Audun Lysbakken, om at SV gjorde et godt valg, men at de rødgrønne ikke fikk mange nok mandater til å kunne danne regjering.
Han konstaterte at selv om Ap gikk tilbake, så er realiteten at den rødgrønne siden i Stortinget samlet sett er betydelig styrket. Noe som åpner for muligheter til flertall i saker der Ap, SV og Sp sammen med partier som Rødt og KrF kan komme fram til enighet.
– Det som gjelder i Stortinget, er hvem kan telle til 85. 85 mandater gir flertall, slo han fast.
– Politikk i vår tid handler om noen veldig alvorlige og bekymringsvekkende trekk ved samfunnsutviklingen, som vi er nødt til å løse. Hvis ikke vi klarer å gjøre noe med den voksende ulikheten, så får vi et mye kaldere samfunn i morgen. Det å hindre at forskjellene fortsetter å øke i Norge, det er en kamp for å ta vare på det beste ved det norske samfunn. I det hele tatt tror jeg venstresiden framover må være i stand til å gi store svar på de store spørsmålene i vår tid, sa Lysbakken, og nevnte blant annet miljø- og klimautfordringene i tillegg til økende sosiale ulikheter.
Er optimist
Audun Lysbakken konstaterte at vi fortsatt har en mørkeblå regjering, men at den er mye mer sårbar enn før. Han så det heller ikke som usannsynlig at regjeringen ikke vil greie å bli sittende i fire nye år, og viste blant annet til at den får en tøffere økonomisk situasjon, og at den kan bli tvunget til å ta upopulere valg med mindre oljepenger å rutte med.
– Mange jeg kjenner har sett litt mørkt på det den siste uken. Det er lov å være lei seg for at det gikk som det gikk, men det er ikke lov å gi opp eller tenke at dette er nødt til å gå feil vei. Det gjelder å tenke at vi i hvert fall har bedre muligheter enn før til å kjempe igjennom det vi står for og gi regjeringen effektiv motstand. Ikke minst i skole- og utdanningspolitikken kommer det til å være mange muligheter, tror jeg, sa Audun Lysbakken.
• Oversikt: Disse 27 yrkene gikk ned i lønn i fjor
Omkamp i skolepolitikk
– Dere har en kjempeviktig oppgave. Hele fagbevegelsen har en kjempeviktig oppgave. Når vi sammen klarer å lage trøkk og engasjement rundt viktige samfunnssaker, så er det også mulig å vinne fram, sa Lysbakken til landsstyret i SL. Han oppfordret SL til å jobbe aktivt med å påvirke partiene på Stortinget i sine hjertesaker, og mente at forbundet har grunn til å tro på gjennomslag i saker som ikke vant fram i forrige stortingsperiode. Han trakk fram flere konkrete eksempler.
– Spørsmålet om lærertetthet var den største skolesaken i valgkampen. Til tross for veldig sterk motstand fra høyresiden, så tror jeg nå vi har greid – gjennom mange års arbeid – å etablere ønsket om å bli kvitt overfylte klasserom, som noe det er stor folkelig sympati for. Det er stor oppslutning om at det er veldig viktig for skolen, sa Lysbakken.
– Så snart Stortinget åpner igjen, har vi tenkt å fremme et representantforslag om en nasjonal lærernorm. Det vil være et forslag om den modellen vi i SV er enige om, altså maks femten elever per lærer fra 1. til 4. trinn og maks 20 fra 5. til 10. trinn. Det er et forslag vi vet at også KrF er enig i. Spørsmålet er hvor Ap nå står i den saken. Det er litt uklart, men de har i hvert fall forpliktet seg til at de vil gå inn for økt lærertetthet. Hvis vi sammen greier å få Ap og Sp med på det, så har vi flertall til tross for at vi har en blå regjering, sa han.
Audun Lysbakken sa også at SV ønsker å løfte en ny debatt om lærertetthet i videregående skole, spesielt på yrkesfag.
– Når vi får på plass en lærernorm i grunnskolen, så bør det naturlig neste skritt være å få på plass en lærernorm også for videregående skole, sa han.
Vil stoppe avskilting
SV vil også i løpet av høsten fremme et nytt forslag om å stoppe avskiltingen av lærere.
– Det har vi prøvd før, så jeg kan ikke love dere flertall for det, men jeg lover dere et nytt forsøk, sa Audun Lysbakken.
– Jeg tror at det opprøret som har vært blant avskiltede lærere har skapt en ny forståelse for hvorfor dette er elendig behandling av erfarne lærere, men også dårlig bruk av ressurser. Jeg er veldig bekymret for hva avskilting kommer til å få å si for hele etter- og videreutdanning-systemet og ressursbruken i skolen. Problemet er jo ikke at erfarne lærere ikke ønsker etter- og videreutdanning, tvert imot ser vi at veldig mange ønsker det. Men hvordan kommer det systemet til å bli når så mange skal tvinges gjennom et løp i årene som kommer?
Nye kompetansekrav
Audun Lysbakken trakk også fram at forslaget om tillitsreform i skolen, kanskje vil kunne få flertall i det nye Stortinget. Så langt fikk han applaus fra landsstyredeltakerne i SL.
Mange i landsstyret var derimot skeptiske til en idé Audun Lysbakken la fram om å innføre nye kompetansekrav til lærere i kunst og håndverk, uten tilbakevirkende kraft, for å styrke de praktisk-estetiske fagene.
– Dette er noe vi må drøfte i Skolenes landsforbund, konkluderte forbundsleder Anne Finborud med.
• MS-syke Tove taper 30.000 kroner på Høies medisinkutt
• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside
AP-veteran Martin Kolberg møtte landsstyret
Økt innsats for å stanse frafall i videregående skole og strengere krav til privatskoler, var blant sakene Martin Kolberg (Ap) snakket om da han besøkte landsstyret til SL.
AP-VETERAN: Stortingsrepresentant og Ap-veteran Martin Kolberg var også gjest i landsstyret til Skolenes landsforbund.
Sidsel Valum
Martin Kolberg oppfordret Skolenes landsforbund (SL) til å rendyrke forbundets kjerneverdier, som et LO-forbund som vil hegne om fellesskolen.
– Hovedkampen om norsk skole står mellom at vi skal ha en sterk fellesskole som skaper utdanning for alle på like vilkår, og ikke bygger ned det som har skapt Norges kulturelle utvikling, nemlig at alle skal ha like forutsetninger for å få en god utdanning, og at vi skal gjøre det i fellesskap. Det snakkes om mange faktorer som har bygd Norge, en av de viktigste er skolen, sa Kolberg.
– Etter min mening har ikke de rødgrønne partiene vært konsekvente nok når det gjelder privatisering av norsk skole. Jeg mener at vi skal være mye strammere i maska. Jeg har ledet Stortingets kontroll- og kostitusjonskomite. Noe av det vanskeligste vi kommer borti er når skoler prøver å manipulere systemet for å gjøre seg til industri. Takk og pris ble Westerdals dømt. Men kun for å ha tatt for mye skolepenger fra elevene. Det er mange flere hull i lovverket som vi bør tette, sa Martin Kolberg.
Han snakket også engasjert om hvor viktig det er å skjerpe innsatsen mot frafall i videregående skole, og delte sin bekymring over at antallet unge som blir uføre øker.
