Skulemat for 18 kroner dagen i Vinje

For 18 kroner dagen, som kommunen spanderer, får elevane brødmat, kornblandingar, pålegg, frukt, grønsaker og mjølk fire dagar i veka, og varm lunsj kvar torsdag. Assisterande rådmann Anders Sandvik har rekna ut at dersom alle landets kommunar kopierte Vinjes opplegg, ville alle elevar i norsk grunnskule få dagleg lunsj for 2,1 milliardar kroner per år.

I SKOLEN: Glade jenter i Åmot skule ved langbordet i «Is-slottet».

Arne Solli

Vinje i Telemark, Bykle i Aust-Agder og Lyngen i Troms, er dei tre kommunane i heile landet som etter kva I skolen erfarer, serverer elevane sine eit gratis måltid kvar dag. I skolen har besøkt Åmot skule (1–10), ein av fire grunnskular i Vinje – dette er ein tonivåkommune med Marit Kristine Hovind som skolesjef. Åmot skule har 160 elevar pluss 32 vaksne elevar (vaksenopplæringa er lagt til Åmot skule), innvandrarar som er elever i kraft av et integreringsprogram. Disse vaksne elevane et saman med barna.

Elevane i Vinje får vanlege, enkle, næringsrike og varierte lunsjar, og ingen halvfabrikata. Det skal vere enkelt, men sunt og godt. På kjøkenet styrer Torunn Svelstad, barne- og ungdomsfagarbeidar som har for- og etterarbeid til lunsjen som oppgåve tre timar per dag. Ein butikk i nærmiljøet leverar varane på døra.

Skulesjef Hovind og assisterande rådmann Sandvik er likevel einige om at sjølv om det å få eit måltid mat har stor verdi i seg sjølv, ligg den kanskje viktigaste verdien på eit anna plan.

NÆRING OG LÆRING: Skulesjef Marit Kristine Hovind og assisterande rådmann Anders Sandvik i Vinje ser skulemåltidet i både eit helsemessig, sosialt og pedagogisk perspektiv.

Arne Solli

Meir enn mat

– Den sosiale og pedagogiske verdien av skulemåltidet kan ikkje overvurderast, seier Sandvik, som tidlegare har vore skulesjef ved Åmot skule og som er ein av pådrivarne bak skulelunsjordninga.– Vi får meir opplagte elevar, som yter meir på skulen. Vi får meir harmoniske elevar, eg er overbevist om at måltidet er ein grunn til at vi har få problem med mobbing både i skulen og i kommunen. Eg meiner også at måltidet bidreg til å styrke det integreringsarbeidet vi driv her.

– I tillegg kjem at vi får etablert måltidet som ein institusjon, fortset han.

– Elevane lærer å te seg ved matbordet. Dessverre er det slik at ganske mange elevar aldri ville opplevd daglege måltid i ei sosial ramme om det ikkje hadde vore for skulen. Men her hos oss opplever dei det, og det er aldri bråk. Nokre gongar et lærarane saman med elevane, og dei unge lærar å samtale på tvers av generasjonane.

– Vi ser alle gjennom skolemåltida, understrekar Sandvik. Han meiner at skulen ved å bygge opp gode haldningar til måltidet blant elevane, vil kunne bidra til å førebygge fysiske og mentale plagar hos dei unge.

– Gratis skolemat vil gi bedre livskvalitet

SKOLEMAT-VENNER: Harald Osa og Unn Karin Olsen i Sklolematens venner mener at et offentlig betalt skolemåltid vil lønne seg på sikt.

Arne Solli

Stiftelsen Skolematens venner arbeider for et gratis skolemåltid i grunnskolen: - Om vi vil oppnå helse, trivsel og livskvalitet, må vi gi ungene skikkelig mat, mener stiftelsens styreleder Harald Osa.

– Hva det vil koste, er jeg ikke så opptatt av. Det som er overordnet viktig, er at det blir et måltid med riktig og god mat og ro til å spise, sier Harald Osa, til daglig prosjektleder for smak og matkultur i BAMA Gruppen A/S. – Skolen må ta vare på alle og legge grunnlaget for et godt liv, det går ikke uten et daglig måltid.

Unn Karin Olsen utgjør sekretariatet i Skolematens venner: – Situasjonen er jo den at helsebudsjettene øker mer enn økonomien tåler. Det trengs tiltak som er forebyggende og som utjevner de store forskjellene i helse. Et gratis, sunt skolemåltid er det beste tiltaket vi kan sette inn. Det vil nå alle, gi bedre kostvaner, og bedre forutsetninger for læring. Selv om det vil være store kostnader med et offentlig betalt måltid, vil det lønne seg for samfunnet på sikt. Vi har rett og slett ikke råd til å la være.

Og selv om Skolematens venner ikke selv vil tallfeste hva en ordning vil koste, opplyser de at ifølge Finansdepartementets beregninger vil et gratis måltid i grunnskole og videregående skole koste 3,6 milliarder kroner årlig, mens en løsning med brødmat, frukt og grønt, foreslått av Sosialistisk Venstreparti, vil beløpe seg til maksimum to milliarder kroner per år.

Det verdifulle måltidet

Osa og Olsen mener Norge kommer dårlig ut når det gjelder matomsorg for den oppvoksende slekt. Med nær 100.000 fattige barn her i landet, ifølge Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), er behovet stort og reelt.

– Skolemåltidet vil inkludere og hjelpe vanskeligstilte barn. Det er et ansvar samfunnet må ta på seg, sier Olsen. – Om vi skal vente på lokale initiativer og løsninger, slik regjeringen ønsker, vil det ta flere generasjoner før vi har en forsvarlig matservering i skolen.

– Barn må få oppleve verdien av måltidet, sier Osa. – Elevene må få sitte sammen rundt bordet, spise den samme maten, se hverandre i øynene og snakke sammen, uten mobilen, uten å stresse. Det er grunnleggende behov som skal ivaretas, og vi vet at felles måltider virker.

Den tradisjonelle matpakken står ikke like sterkt som før. Hele fire av ti åttendeklassinger sier at de ikke spiser lunsj hver dag (Ungkost 3 / 2015). En undersøkelse for melk.no viser en klar nedgang i andelen barn i alderen åtte til 11 år som har med seg matpakke, fra 96 prosent i 2004 til 89 prosent i 2013.

– Alle har ikke matpakke, men alle trenger mat, sier Osa. – Derfor må vi finne fram til gode løsninger for å organisere og finansiere måltider i skolen. Vi mener skolematen hører til under helsebudsjettet.

Politisk beslutning

– Vi retter arbeidet vårt mot politikerne som skal ta beslutningene, men også mot storkjøkkenbransjen. Det er naturlig at bransjen tar et sosialt ansvar for å få dette til, sier Olsen. – Bransjen finansierer da også Skolematens venner.

Av lærerorganisasjonene har så langt Skolenes landsforbund vedtatt støtte til gratis skolemat.

Utdanningsforbundets medlemsblad Utdanning publiserte 11. september 2015 på nettstedet utdanningsnytt.no en uformell undersøkelse der 76 prosent av de 500 svarerne mente at elevene bør få et daglig skolemåltid. 50 prosent mente måltidet bør være gratis, 39 prosent ville ha egenandel for elevene. Hele 94 prosent av svarerne mente et slikt måltid vil være viktig for barnas læring.

– Foran årets stortingsvalg har Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet satt skolemåltidet på programmet. Det gir håp, sier Olsen.

• – Dansen gir elevene evne til å forstå seg selv og andre