Skolemat
Vil ha spleiselag for skolemat
– Vi vil tilby alle barn et enkelt skolemåltid hver dag gjennom et spleiselag mellom staten, kommunene og foreldrene, sier Ingvild Kjerkol, medlem av Stortingets helse- og omsorgskomité for Arbeiderpartiet.
FOR SKOLEMAT: Ingvild Kjerkol (Ap), medlem av Stortingets helse- og omsorgskomité, mener Arbeiderpartiets valgkampmotto også bør gjelde rimelig skolemat til alle barn.
Arne Solli
Representanten fra Nord-Trøndelag mener det i realiteten er flertall på Stortinget for et daglig skolemåltid som kan bli så rimelig at det kan bli en del av skolehverdagen for alle.
Både Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, og Miljøpartiet De Grønne er for, ifølge Kjerkol. Blir det regjeringsskifte til
høsten, burde utsiktene være lyse for et vedtak til beste for alle landets skolebarn.
• Nær 60 prosent vil ha skolemat– gratis eller med egenandel
En tier per måltid?
Hva innebærer så et spleiselag for foreldrenes del? Kjerkhol sier, med forbehold om at mange kommuner har gode løsninger allerede, 800 millioner kroner per år. Det utgjør i tilfelle et utlegg for foreldrene på kanskje 10 kroner per måltid, altså per dag, eller 1800–1900 kroner for et
skoleår. Hun ønsker løsninger som skjermer foreldre med særlig dårlig økonomi.
– Da vår rødgrønne regjering i sin tid innførte frukt og grønt i skolen, markedsførte vi det som et folkehelsetiltak. Skolemåltidet vil også være et pedagogisk tiltak. Vi har å gjøre med hele mennesket og læringssituasjonen – med mat i magen er det lettere å konsentrere seg om skolearbeidet, sier Kjerkol, og legger til at da den sittende regjering fjernet frukt og grønt-ordningen, gjorde den en feil ut fra en helsepolitisk synsvinkel.
Helsedirektoratets kostråd
For den helsepolitiske synsvinkelen er noe hun sterkt vektlegger. Hun viser til rapporten «Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd», utgitt i mars 2016. Ifølge rapporten kan et riktig kosthold medføre 12 milliarder kroner per år i sparte utgifter til helsetjenesten, og bare der er skolemåltidet finansiert både tre og fire ganger.
I tillegg sies det i rapporten at effekten av bedret helse og flere leveår utgjør en anslått verdi av 136 milliarder kroner per år, og redusert produksjonstap, for eksempel som følge av redusert sykefravær, kan utgjøre ytterligere 6 milliarder kroner tjent per år.
Helsedirektoratets kostråd er ikke på plass i det norske folks bevissthet ennå. Men som Kjerkol sier: – Gode vaner må etableres tidlig, og de må etableres i barnehage og skole. Måltidet er i tillegg allmenndannende, men mange barn får det ikke med seg.
