GODHETSTYRANN: Eirik Nilsen havner stadig i bråk fordi han står opp for saker han tror på.
Tri Nguyen Dinh
Eirik Nilsen var innvandringsmotstander. Nå vil han gå i fengsel for sin rett til å hjelpe flyktninger
Han har blitt drapstruet, mobbet og kastet i fengsel for sitt sosiale engasjement. Men det stopper ikke fagforeningsmannen Eirik Nilsen.
tri@lomedia.no
21. januar i år: I minus tretti grader laster Eirik Nilsen opp bilen med flyktninger som er i ferd med å sendes ut av landet. De skal deporteres over grensa, til en ukjent tilværelse i Russland.
• Følg oss på Facebook
Nilsen kjører de desperate flyktningene til Kirkenes sentrum. Der søker de kirkeasyl. For denne handlingen blir han arrestert, satt i glattcelle og siktet etter utlendingslovens paragraf 108, fjerde ledd. Politiet gir ham en bot, den har Nilsen nektet å godta. Han vil heller gå i fengsel enn å innrømme at han har gjort noe galt.
– Dersom jeg skal straffes fordi jeg bryr meg om andre mennesker og hjelper folk, skal jeg ta den straffen med rak rygg. Men slik jeg ser det, er det ikke jeg som har brutt loven her, det er myndighetene som har brutt loven ved ikke å realitetsbehandle asylsøknader før de sender flyktninger ut av landet. De har brutt asylretten, og så påstår de at jeg har gjort noe galt ved å frakte noen mennesker. Det er helt uakseptabelt, sier Nilsen engasjert.
HARD OG MYK: Utenpå er han beintøff, men Eirik Nilsen gråt da han så hvor ille flyktningene har det i Hellas.
Tri Nguyen Dinh
Fikk søknaden behandlet
Nå havner saken i retten, hvor Nilsen får advokatbistand av Brynjulf Risnes, en av de fremste på området. Familien som Nilsen hjalp, har i dag bosatt seg i Lødingen. De har fått behandlet søknaden sin fordi de klarte å bli i landet lenge nok gjennom å gå i kirkeasyl.
– Jeg ringer og tekstmelder dem jevnlig. De har bosatt seg i Lødingen, og familien har blitt utvidet med en ny baby. Den stakkars damen jeg hjalp var gravid, og vi var redd for at alt stresset kunne skade fosteret. Heldigvis gikk det bra, forteller Nilsen.
• Sjekk lønna i over 100 bransjer
Var innvandringsmotstander
Nilsens engasjement for flyktninger har egentlig ikke vært så langvarig. Langt derifra. Han var tidligere en massiv innvandringsmotstander, og argumenterte og debatterte for hvordan innvandrere og flyktninger var en trussel for Norge.
– Den tidligere Eirik var vel en uvitende skeptiker. Heldigvis kan folk forandre seg. Heldigvis har jeg forandret meg. Hadde jeg diskutert med mitt tidligere jeg i dag, så hadde han vel gjort meg kokforbanna. I et svakt og ampert øyeblikk kunne jeg nok gått så langt som å kalle ham en rasist, ja.
• Ansatte i departementene må rydde pulten hver dag i det nye regjeringskvartalet
Hjelper flyktninger i Hellas
I løpet av året har Nilsen reist to ganger til Hellas for å hjelpe flyktningene der. En gang i fem uker og en gang i tre uker. Han har brukt egne midler til turene. Etter at Sydvaranger Gruve, hvor han var ansatt, stengte dørene, har Nilsen levd av strøjobber og arbeidsledighetstrygd. Når han er i Hellas, stenges trygdekrana igjen.
– Jeg skulle gjerne vært der mer, men har dessverre ikke råd. Det jeg har sett og opplevd, er virkelig ille. De trenger så mye hjelp. De har ingenting. Det var helt grusomt å reise derfra, forteller Nilsen.
Omtrent 50 000 flyktninger og migranter befinner seg i Hellas, og kommer ikke videre inn i Europa på grunn av stengte grenser. I flyktningleiren camp Hara var Nilsen blant annet med å bygge opp et mottakssenter for kvinner. Planen er å returnere før jul.
– Jeg så med egne øyne blodige og forslåtte unge gutter. De hadde blitt angrepet av makedonsk militær, slått med køller mot ben, armer og hoder. En var blitt skutt i brystet med gummikule og sleit med å puste. Etter å ha hjulpet dem, måtte jeg være for meg selv og gråte litt, forteller Nilsen.
• 15.000 minstepensjonister går glipp av pensjonsøkning
Hedret med Rallarprisen
Han blir kvalm når Sylvi Listhaug skryter av å ha klart å stenge grensene. Han mener at de som flykter, virkelig har grunn til å flykte.
– Jeg møter gode, flinke og oppegående mennesker som vil ha trygghet. Jeg har pratet med flere hundre flyktninger, og alle gir meg det inntrykket at de vil delta. Jeg skulle ønske Listhaug kunne kommet tett på flyktningene og bli bedre kjent med dem også.
For sitt engasjement for flyktninger i Kirkenes og i Hellas mottok han nylig Rallarprisen, en pris som utdeles til en innbygger som «i kraft av seg selv har bidratt positivt i lokalsamfunnet, primært på frivillig, ulønna basis», som det heter i statuttene. Da rallarhatten kom på hodet, måtte Nilsen felle en tåre, så glad ble han.
• «Jeg er med i LO i all hemmelighet. Om jeg avslører det, er jeg redd jeg mister jobben»
Har mottatt drapstrusler
At Nilsen har gjort seg bemerket for flyktningarbeid, har ikke bare vært en glede. Blant applaus og godord har det også haglet med sjikane og hets. Til og med drapstrusler.
«Fine skylapper du har Erik Nilsen lever du i ei boble, du er sosialistisk avskum av verste merke du vil ha muslim skitten til Norge. Snart banker jeg på døra di og du er ute av folkeregisteret med et nakke skudd, du som dyrker disse muslimene med hud og hår. SNART ER TOGET GÅTT», sto det på et brev som var levert til postkassa hans.
– Jeg var ikke særlig høy i hatten da, det var ganske skremmende. Vi anmeldte saken til politiet, men drapstrusler stopper ikke meg. Jeg er ikke redd for å være upopulær eller fighte for en sak jeg tror på. Det er slik jeg er, sier Nilsen.
• Se lønnsutviklingen i din bransje
Ikke nok med nærområdene
– FrP, med flere, mener det vil være bedre for Norge og flyktningene om vi hjelper folk i nærområdene. At det vil være mer effektivt, samtidig som vi ikke får problemer med kultur- og religionskonflikter her på berget. Hva tenker du om det?
– Dette gjøres i dag, både i landene med konflikt, og i de nærliggende landene de grenser til. det er for eksempel mellom 1,5 og 2 millioner flyktninger i Libanon. Det er masse flyktninger i Tyrkia og Jordan og massevis av interne flyktninger. Vi hjelper også i Hellas og Libanon. Men tusenvis av frivillige får ikke en krone i støtte, fra myndighetene. Der baseres alt seg på frivillighet. I tillegg blir vi møtt med massiv hets, fra de «gode» nordmenn. Hvis folk vil at vi skal hjelpe til i nærområdene istedenfor å ta imot flyktninger, så må ihvertfall ressurser sendes dit. Det blir det ikke i dag.
LADING: Det er på vannet Eirik drar for å ta seg inn igjen mellom slagene.
Tri Nguyen Dinh
Kan bli en ressurs
Nordlendingen er heller ikke redd for flyktningehjelp kan ødelegge vår velferd, slik mange frykter. Han mener at flyktninger kan bli en ressurs for landet.
– Men vi trenger selvsagt en god integrering. Og vi får i hvert fall ikke en god integrering med en regjering som sprer fremmedfrykt og hat. Der er Sylvi Listhaug og FrP ekspert.
– Flyktninger spør meg stadig hva de kan gjøre for å gjengjelde den hjelp jeg har gitt dem, for de vil så gjerne gi noe tilbake. Svaret mitt er er at jeg ønsker dem alt godt i Norge. Hvis de lærer språket og gjør en egen innsats for å delta i samfunnet, med utdanning, jobb og sosialt samliv med lokalbefolkningen, så vil både de og Norge ha det godt. i mine møter med flyktingene, så tror jeg oppriktig på at de vil komme hit og delta i samfunnet vårt. Men de må få disse mulighetene, sier Nilsen engasjert.
– Men hvor kom dette engasjementet for flyktninger fra? Du var jo tidligere en innvandringsmotstander?
– Det sosiale engasjementet mitt har vokst med årene. At jeg ble opptatt av solidaritet, har en direkte sammenheng med at jeg ble fagforeningsmann og en del av fagbevegelsen.
Over grensa for å hjelpe
Det er bare sju år siden Nilsen entret fagbevegelsen. Da Sydvaranger Gruve startet opp, tok han på seg vervet som hovedtillitsvalgt. Det ble en bratt læringskurve. Med nye eiere fra Australia, som ikke var vant med fagorganisering, måtte Nilsen drive intens «voksenopplæring» i over et år. Han var også klubbleder i Sydvaranger Gruveklubb, som senere tok tilbake det historiske navnet Nordens Klippe. Engasjementet mot urettferdighet vokste med livet i fagbevegelsen.
Men det var først fritidsturene over grensa til Russland, som tente det virkelige engasjementet for flyktninger. Her så han kalde og forfrosne mennesker i nød på vei til Norge. I begynnelsen ga han fra seg det han tilfeldigvis hadde i bilen av mat, vann og sjokolade. Etter hvert fylte han bilen med varer for å dra over grensa.
– Jeg har ikke fått engasjementet inn med morsmelka for å si det sånn. Verken mine foreldre eller søsken har vært spesielt engasjerte. Så det at jeg har stukket hodet fram for å krangle for arbeidere, rettferdighet og solidaritet har noen ganger skapt problemer, også på hjemmefronten. Det har gått så langt som at noen har kuttet kontakten, sier Nilsen.
GRÅT: Da Eirik Nilsen fikk Rallarprisen og rallarhatt ble han rørt. Mange var uenig i at han fortjente prisen, fordi han ikke har vært en livslang forkjemper i solidarits-saker.
Tri Nguyen Dinh
– Mye å takke fagbevegelsen for
At Nilsen kan være hard og skarp mot meningsmotstandere begynner å bli kjent. På Facebook har han kalt uorganiserte for «snyltere og parasitter». Da ble det medieoppslag og bråk, og han måtte beklage ordbruken.
– Jeg har mye å takke fagbevegelsen for. Dens grunnprinsipp om solidaritet og fellesskap er vel det jeg har lært mest av. I det siste har jeg også lært at å spre saklig informasjon er bedre enn aggressiv argumentasjon. Jeg må jo ikke glemme at jeg en gang var en uviten skeptiker selv, og det jeg hadde trengt mest den gangen var informasjon, sier Nilsen.
Eirik Nilsen
Alder: 48 år.
Aktuell med: Nekter å godta straffen for å ha hjulpet flyktninger.
Eirik Nilsen
Alder: 48 år.
Aktuell med: Nekter å godta straffen for å ha hjulpet flyktninger.
Mest lest
– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.
Yngvil Mortensen
Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert
Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.
Colourbox
Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler
LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.
Morten Hansen
Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på fraværet
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.
Jan-Erik Østlie
Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå
Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen
Grethe Nygaard
Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.
Terje Pedersen / NTB
Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på
Kommentar
Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.
Anna Granqvist
Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet
FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.
Jan-Erik Østlie
– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen
Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.
Hanna Skotheim
Anja ser mer enn brannrisiko når hun drar hjem til folk
Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret
Håvard Sæbø
Nå starter oppgjøret som avgjør lønna di. Dette er hovedkravet
LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.
Ole Dag Kvamme
Nadija går postruta med skuddsikker vest
Debatt
LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.
Jan-Erik Østlie
LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst
Alf Ragnar Olsen
Postbud flytter fra rotter og minus 28 – men frykter noe av lagfølelsen kan gå tapt
LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.
Brian Cliff Olguin
NTL-tillitsvalgt: Statsansatte søker andre jobber for å jekke opp lønna
Kvinner i alderen fra 25 år til 30 år tjener i gjennomsnitt 96 prosent av sine mannlige kolleger. Men kvinnelige arbeidstakere over 60 år må nøye seg med 86 prosent.
Colourbox
Lønnsgapet mellom kvinner og menn er størst i disse aldersgruppene
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø
Industrien vil gi noen arbeidere høyere lønn uten begrunnelse
Bensinstasjonansatte Mikael Hedman tjener dårligere enn de som jobber i butikk. Det han og kollegaene er urettferdig.
Brian Cliff Olguin
Ansatte på bensinstasjon tjener dårligere enn i butikk: – Urettferdig
Debatt
Myten som nå skapes er at 30.000 kroner er en god tilleggspensjon for sliterne, skriver Jorge Alex Dahl.
Håvard Sæbø