TRI NGUYEN DINH

tri@lomedia.no

21. januar i år: I minus tretti grader laster Eirik Nilsen opp bilen med flyktninger som er i ferd med å sendes ut av landet. De skal deporteres over grensa, til en ukjent tilværelse i Russland.

• Følg oss på Facebook

Nilsen kjører de desperate flyktningene til Kirkenes sentrum. Der søker de kirkeasyl. For denne handlingen blir han arrestert, satt i glattcelle og siktet etter utlendingslovens paragraf 108, fjerde ledd. Politiet gir ham en bot, den har Nilsen nektet å godta. Han vil heller gå i fengsel enn å innrømme at han har gjort noe galt.

– Dersom jeg skal straffes fordi jeg bryr meg om andre mennesker og hjelper folk, skal jeg ta den straffen med rak rygg. Men slik jeg ser det, er det ikke jeg som har brutt loven her, det er myndighetene som har brutt loven ved ikke å realitetsbehandle asylsøknader før de sender flyktninger ut av landet. De har brutt asylretten, og så påstår de at jeg har gjort noe galt ved å frakte noen mennesker. Det er helt uakseptabelt, sier Nilsen engasjert.

HARD OG MYK: Utenpå er han beintøff, men Eirik Nilsen gråt da han så hvor ille flyktningene har det i Hellas.

Tri Nguyen Dinh

Fikk søknaden behandlet

Nå havner saken i retten, hvor Nilsen får advokatbistand av Brynjulf Risnes, en av de fremste på området. Familien som Nilsen hjalp, har i dag bosatt seg i Lødingen. De har fått behandlet søknaden sin fordi de klarte å bli i landet lenge nok gjennom å gå i kirkeasyl.

– Jeg ringer og tekstmelder dem jevnlig. De har bosatt seg i Lødingen, og familien har blitt utvidet med en ny baby. Den stakkars damen jeg hjalp var gravid, og vi var redd for at alt stresset kunne skade fosteret. Heldigvis gikk det bra, forteller Nilsen.

• Sjekk lønna i over 100 bransjer

Var innvandringsmotstander

Nilsens engasjement for flyktninger har egentlig ikke vært så langvarig. Langt derifra. Han var tidligere en massiv innvandringsmotstander, og argumenterte og debatterte for hvordan innvandrere og flyktninger var en trussel for Norge.

– Den tidligere Eirik var vel en uvitende skeptiker. Heldigvis kan folk forandre seg. Heldigvis har jeg forandret meg. Hadde jeg diskutert med mitt tidligere jeg i dag, så hadde han vel gjort meg kokforbanna. I et svakt og ampert øyeblikk kunne jeg nok gått så langt som å kalle ham en rasist, ja.

• Ansatte i departementene må rydde pulten hver dag i det nye regjeringskvartalet

Hjelper flyktninger i Hellas

I løpet av året har Nilsen reist to ganger til Hellas for å hjelpe flyktningene der. En gang i fem uker og en gang i tre uker. Han har brukt egne midler til turene. Etter at Sydvaranger Gruve, hvor han var ansatt, stengte dørene, har Nilsen levd av strøjobber og arbeidsledighetstrygd. Når han er i Hellas, stenges trygdekrana igjen.

– Jeg skulle gjerne vært der mer, men har dessverre ikke råd. Det jeg har sett og opplevd, er virkelig ille. De trenger så mye hjelp. De har ingenting. Det var helt grusomt å reise derfra, forteller Nilsen.

Omtrent 50 000 flyktninger og migranter befinner seg i Hellas, og kommer ikke videre inn i Europa på grunn av stengte grenser. I flyktningleiren camp Hara var Nilsen blant annet med å bygge opp et mottakssenter for kvinner. Planen er å returnere før jul.

– Jeg så med egne øyne blodige og forslåtte unge gutter. De hadde blitt angrepet av makedonsk militær, slått med køller mot ben, armer og hoder. En var blitt skutt i brystet med gummikule og sleit med å puste. Etter å ha hjulpet dem, måtte jeg være for meg selv og gråte litt, forteller Nilsen.

• 15.000 minstepensjonister går glipp av pensjonsøkning

Hedret med Rallarprisen

Han blir kvalm når Sylvi Listhaug skryter av å ha klart å stenge grensene. Han mener at de som flykter, virkelig har grunn til å flykte.

– Jeg møter gode, flinke og oppegående mennesker som vil ha trygghet. Jeg har pratet med flere hundre flyktninger, og alle gir meg det inntrykket at de vil delta. Jeg skulle ønske Listhaug kunne kommet tett på flyktningene og bli bedre kjent med dem også.

For sitt engasjement for flyktninger i Kirkenes og i Hellas mottok han nylig Rallarprisen, en pris som utdeles til en innbygger som «i kraft av seg selv har bidratt positivt i lokalsamfunnet, primært på frivillig, ulønna basis», som det heter i statuttene. Da rallarhatten kom på hodet, måtte Nilsen felle en tåre, så glad ble han.

• «Jeg er med i LO i all hemmelighet. Om jeg avslører det, er jeg redd jeg mister jobben»

Har mottatt drapstrusler

At Nilsen har gjort seg bemerket for flyktningarbeid, har ikke bare vært en glede. Blant applaus og godord har det også haglet med sjikane og hets. Til og med drapstrusler.

«Fine skylapper du har Erik Nilsen lever du i ei boble, du er sosialistisk avskum av verste merke du vil ha muslim skitten til Norge. Snart banker jeg på døra di og du er ute av folkeregisteret med et nakke skudd, du som dyrker disse muslimene med hud og hår. SNART ER TOGET GÅTT», sto det på et brev som var levert til postkassa hans.

– Jeg var ikke særlig høy i hatten da, det var ganske skremmende. Vi anmeldte saken til politiet, men drapstrusler stopper ikke meg. Jeg er ikke redd for å være upopulær eller fighte for en sak jeg tror på. Det er slik jeg er, sier Nilsen.

• Se lønnsutviklingen i din bransje

Ikke nok med nærområdene

– FrP, med flere, mener det vil være bedre for Norge og flyktningene om vi hjelper folk i nærområdene. At det vil være mer effektivt, samtidig som vi ikke får problemer med kultur- og religionskonflikter her på berget. Hva tenker du om det?

– Dette gjøres i dag, både i landene med konflikt, og i de nærliggende landene de grenser til. det er for eksempel mellom 1,5 og 2 millioner flyktninger i Libanon. Det er masse flyktninger i Tyrkia og Jordan og massevis av interne flyktninger. Vi hjelper også i Hellas og Libanon. Men tusenvis av frivillige får ikke en krone i støtte, fra myndighetene. Der baseres alt seg på frivillighet. I tillegg blir vi møtt med massiv hets, fra de «gode» nordmenn. Hvis folk vil at vi skal hjelpe til i nærområdene istedenfor å ta imot flyktninger, så må ihvertfall ressurser sendes dit. Det blir det ikke i dag.

LADING: Det er på vannet Eirik drar for å ta seg inn igjen mellom slagene.

Tri Nguyen Dinh

Kan bli en ressurs

Nordlendingen er heller ikke redd for flyktningehjelp kan ødelegge vår velferd, slik mange frykter. Han mener at flyktninger kan bli en ressurs for landet.

– Men vi trenger selvsagt en god integrering. Og vi får i hvert fall ikke en god integrering med en regjering som sprer fremmedfrykt og hat. Der er Sylvi Listhaug og FrP ekspert.

– Flyktninger spør meg stadig hva de kan gjøre for å gjengjelde den hjelp jeg har gitt dem, for de vil så gjerne gi noe tilbake. Svaret mitt er er at jeg ønsker dem alt godt i Norge. Hvis de lærer språket og gjør en egen innsats for å delta i samfunnet, med utdanning, jobb og sosialt samliv med lokalbefolkningen, så vil både de og Norge ha det godt. i mine møter med flyktingene, så tror jeg oppriktig på at de vil komme hit og delta i samfunnet vårt. Men de må få disse mulighetene, sier Nilsen engasjert.

– Men hvor kom dette engasjementet for flyktninger fra? Du var jo tidligere en innvandringsmotstander?

– Det sosiale engasjementet mitt har vokst med årene. At jeg ble opptatt av solidaritet, har en direkte sammenheng med at jeg ble fagforeningsmann og en del av fagbevegelsen.

• Slik unngår du AFP-smellen

Over grensa for å hjelpe

Det er bare sju år siden Nilsen entret fagbevegelsen. Da Sydvaranger Gruve startet opp, tok han på seg vervet som hovedtillitsvalgt. Det ble en bratt læringskurve. Med nye eiere fra Australia, som ikke var vant med fagorganisering, måtte Nilsen drive intens «voksenopplæring» i over et år. Han var også klubbleder i Sydvaranger Gruveklubb, som senere tok tilbake det historiske navnet Nordens Klippe. Engasjementet mot urettferdighet vokste med livet i fagbevegelsen.

Men det var først fritidsturene over grensa til Russland, som tente det virkelige engasjementet for flyktninger. Her så han kalde og forfrosne mennesker i nød på vei til Norge. I begynnelsen ga han fra seg det han tilfeldigvis hadde i bilen av mat, vann og sjokolade. Etter hvert fylte han bilen med varer for å dra over grensa.

– Jeg har ikke fått engasjementet inn med morsmelka for å si det sånn. Verken mine foreldre eller søsken har vært spesielt engasjerte. Så det at jeg har stukket hodet fram for å krangle for arbeidere, rettferdighet og solidaritet har noen ganger skapt problemer, også på hjemmefronten. Det har gått så langt som at noen har kuttet kontakten, sier Nilsen.

GRÅT: Da Eirik Nilsen fikk Rallarprisen og rallarhatt ble han rørt. Mange var uenig i at han fortjente prisen, fordi han ikke har vært en livslang forkjemper i solidarits-saker.

Tri Nguyen Dinh

– Mye å takke fagbevegelsen for

At Nilsen kan være hard og skarp mot meningsmotstandere begynner å bli kjent. På Facebook har han kalt uorganiserte for «snyltere og parasitter». Da ble det medieoppslag og bråk, og han måtte beklage ordbruken.

• Få nyhetsbrevet vårt

– Jeg har mye å takke fagbevegelsen for. Dens grunnprinsipp om solidaritet og fellesskap er vel det jeg har lært mest av. I det siste har jeg også lært at å spre saklig informasjon er bedre enn aggressiv argumentasjon. Jeg må jo ikke glemme at jeg en gang var en uviten skeptiker selv, og det jeg hadde trengt mest den gangen var informasjon, sier Nilsen.

• Lars Johnny havnet i pensjonsfella. Nå får han ikke AFP

• Frp-statsråd frykter flere mister betaling for overtid