TRI NGUYEN DINH OG TORGNY HASÅS

tri@lomedia.no

torgny@lomedia.no

Ali Zamani løper mellom bordene og kasseapparatet. Han tørker, rydder og tar imot bestillinger. Han løper dit det trengs. Han steker burgere, lager milkshake og teller varer. Setter opp vaktplan og innkjøpsplan. Slik er det å jobbe i en mindre restaurant, der må alle trå til. Særlig for Zamani som har fått mye ansvar på kort tid.

• Følg oss på Facebook og Twitter

Fra språkkurs til jobb

Det var i slutten av 2008 at Ali Zamani kom til Norge som mindreårig og enslig flyktning. Gutten fra Afghanistan kom seg raskt på norskkurs, og allerede i 2010, 16 år gammel, fikk han tilbud om å jobbe hos McDonald's på Lilleaker i Oslo.

– Jeg er utrolig takknemlig for at jeg har fått lære språket og fått sjansen til å jobbe og tjene egne penger og betale skatt. Det viser at det går an hvis ting ligger til rette. Men det har også krevd mye vilje og egeninnsats, sier Zamani på nesten perfekt norsk.

At han får jobbe, gjør ham bedre i språk. At han blir bedre i språk, gjør ham mer attraktiv i jobbmarkedet. Det er en god sirkel den unge mannen har kommet i.

SERVICE: Zamani gjør "alt" i restauranten.

Tri Nguyen Dinh

Ansatte fra sju nasjoner

Hos McDonald's Lilleaker er det ansatte mellom 15 og 47 år. De kommer fra syv forskjellige nasjoner. Dette skaper et spennende arbeidsmiljø, mener restaurantsjef Joacim Söderberg.

– På jobb lærer Zamani faktisk gatespråk også, i tillegg til fagspråk og jobbspråk. Det er et godt arbeidsmiljø her og vi kan tulle og slenge litt med leppa, smiler restaurantsjefen.

• Må ta inn lærlinger på offentlige oppdrag

Utdannelse hos McDonald's

Zamani har allerede rukket å bli skiftleder hos McDonald's. Drømmen er å bli restaurantsjef en dag. Han har ingen planer om å forlate burger-kjeden med det første. Her ser Zamani nok utviklingsmuligheter.

– McDonald's gir oss muligheten til å lære mye nytt og utvikle oss. Det er mye intern kursing, for eksempel i Excel, reklamasjon og logistikk. Men nå fullfører jeg faktisk fagbrevet her. To år som lærling i faget salg, service og sikkerhet. Utdannelse med full lønn. Det kan vel ikke bli bedre, spør den sympatiske afghaneren retorisk.

ORDENTLIG: Pent arbeidsantrekk gir yrkesstolthet.

Tri Nguyen Dinh

Zamani er den første lærlingen hos McDonald's CC Vest på Lilleaker. I samarbeid med AOF har burger-kjeden fått godkjent flere avdelinger som lærebedrifter. Foreløpig har bare tre lærlinger i salgsfaget benyttet seg av tilbudet til McDonald's.

– Opplæringskontoret har vært på hugget for å finne lærebedrifter og lærlinger. Slik jeg oppfatter McDonald's, er de veldig opptatt av å løfte sine ansattes kompetanse, og de er meget bevisste på ønsket om fagbrev for sine ansatte. Derfor er jeg glad for at vi har fått til et samarbeid, forteller May-Britt Christensen hos AOF.

Lærebedrifter tar ansvar

Lærlingene skal følge en opplæringsplan for salgsfaget i restauranten og avslutte med en teoretisk og faglig fagprøve for å oppnå fagbrevet. Fagprøven gjennomføres i restauranten, men bedømmes av en uavhengig sensor.

– McDonald's ønsker å gi noe tilbake til samfunnet. Vi ønsker å være en lærebedrift for å ta vår del av ansvaret for den kommende generasjonens kompetanse. Samtidig ser vi på muligheten til kompetanseheving hos oss også. Vi binder til oss unge, flinke, motiverte og ambisiøse elever, såpass ærlige må vi være, sier Nina Therese Jacobsen, opplæringskonsulent hos McDonald's.

Trenger flere læreplasser

Dette er ord kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen liker å høre. Isaksen ønsker seg flere bedrifter med McDonald's ansvarsfølelse, vilje og initiativ. Nylig signerte regjeringen og partene i arbeidslivet en ny samfunnskontrakt for å skaffe flere læreplasser. Målet med kontrakten er at alle kvalifiserte elever som ønsker det, skal få tilbud om læreplass.

Partene i den nye samfunnskontrakten forplikter seg blant annet til å møtes årlig for å diskutere status og videre tiltak for nok læreplasser slik at Norge klarer å oppnå målet om 90 000 nye fagarbeidere framover. I 2015 var det om lag 9 000 av 28 000 søkere som ikke fikk læreplass.

– Ni tusen ungdommer sto i fjor uten læreplass. Skal vi lykkes med å få flere til å velge yrkesfag og fullføre utdanningen med fag- eller svennebrev, må vi sørge for at elevene får en læreplass, sier Røe Isaksen.

• Partene klarte ikke målet om 20 prosent flere læreplasser, men nå prøver dere igjen