TEKST OG FOTO: Tri Nguyen Dinh

tri@lomedia.no

En gang måtte Simone Stoltz gå til matutdelingsstasjonen, i den nordtyske byen Lübeck, for å hente gratis mat. Opp gjennom årene har de mottatt pengestøtte. Dette til tross for at begge har jobb.

– Vi både kan og vil jobbe. Men hva kan man gjøre når jobben ikke gir nok til å leve av?, spør Sebastian Stoltz, som er utdannet snekker, retorisk.

– Vi har heldigvis bare vært på Lübecker Tafel (matutdeling) en gang, men det var ikke en god følelse, sier Simone Stoltz.

Siden 1970-tallet har det blitt dobbelt så mange arbeidende fattige, såkalt «working poor», i Tyskland. I dag lever over ti prosent av lønnsmottakerne under fattigdomsgrensen.

• Følg oss på Facebook

Fikk 7000 i måneden

Paret har to barn og fikk utbetalt henholdsvis 780 euro (7000 kroner) og 1020 euro (9200 kroner) i måneden etter skatt. De måtte spe på lønnen med sosialstøtte på rundt 500 euro (4500 kroner) for å få det til å gå rundt. Simone er barne- og ungdomsarbeider, mens Sebastian jobber med mindreårige flyktninger idag.

I tolv år har paret vært såkalt «working poor», arbeidende fattigfolk. Akkurat nå har begge en prosjektstilling som gjør at de tjener nok til ikke å motta hjelp. Men når den stillingen går ut vet de ikke hva som skjer.

– I verste fall går vi tilbake til den hverdagen vi er vant med. Men vi har alltid et håp om å kunne leve av lønnen vår. Det er tungt og stigmatiserende å motta sosial hjelp, mange spør hvorfor vi får støtte når vi jobber. Det er vanskelig å svare på når vi er friske og vil jobbe, sier Simone.

STOPPER SULTEN: Stadig flere trenger hjelp av matudelingsstasjonen. Jochen Tesker arbeider frivillig og forteller at de hjelper 2400 personer i måneden, mot 1800 før.

Tri Nguyen Dinh

Paret i Lübeck er for øvrig langt ifra alene om å være fattige arbeidere i Tyskland. Jürgen Kunkel er blant de frivillige på matstasjonen. Han er egentlig bussjåfør, men jobben gir ham bare 1200 euro (10800 kroner) etter skatt. Det er ikke nok til å leve av, så han leter etter en bedre betalt jobb. I mellomtiden bruker han tiden i Lübecker Tafel.

– Det finnes mange jobbmuligheter for meg, men lønnen gir ikke nok, så det hjelper lite, sier Kunkel.

• De jobber fulltid men har ikke en lønn å leve av

Fallende fagorganisering, fallende lønn

I dag lever over ti prosent av lønnsmottakerne i Tyskland under fattigdomsgrensen fastsatt av EU, mot 4,4 prosent i 1973, ifølge tall fra Luxembourg Income Survey.

Definisjonen av fattig er om man tjener under 60 prosent av landets medianlønn, som ligger midt mellom den høyeste og laveste lønnen.

Den danske tenketanken Cevea har analysert det tyske arbeidsmarkedet og sett på den negative tendensen de siste tiårene. Ceveas analysesjef, Jens Jonatan Steen, mener at en viktig forklaring på tyskernes lønnsutvikling er den fallende fagorganiseringen. Siden 1998 er andelen av lønnsmottakere med overenskomst falt fra 70 til 48 prosent. Fagorganiseringen har stupt jevnt de siste tiårene og er nå på under 20 prosent. Til sammenlikning er det 51 prosent organiserte i Norge.

– En vesentlig forklaring på den tyske utviklingen er fallende organisering og sviktende oppbakking til kollektive avtalesystemer på arbeidsmarkedet, sier Steen til danske Ugebrevet A4.

– Når fagforeningene svekkes blir det vanskeligere å løfte overenskomster, og vanskeligere å passe på at de blir overholdt.

Særlig har «working poor»-fenomenet bredt seg blant ufaglærte som arbeider innenfor renhold og service. Her er hele 25 prosent definert som fattige.

SUPPEUTDELING: 230 frivillige og 90 tonn med mat hjelper byens vanskeligstilte.

Tri Nguyen Dinh

Lønn: En euro i timen

På begynnelsen av 2000-tallet senket Tyskland lønningene på enkelte jobber for å øke konkurranseevnen og for å få de mange arbeidsledige tyskerne inn på arbeidsmarkedet. De såkalte Hartz-reformene, med minijobber, opphevet blant annet tidsbegrensinger på vikaransettelser og ga arbeiderne få rettigheter og lønn så lite som en euro i timen (9 kroner), maks 3.500 kroner i måneden. Arbeidsgiverne bestemte selv om de ville betale forsikringer og pensjonsbidrag for den ansatte og man fikk ikke rett til arbeidsledighetstrygd gjennom slike jobber.

De hadde også noe som het midijobb. Da var den maksimale månedslønnen litt over 6000 kroner. Alle arbeidsledige måtte godta slike jobber hvis de fikk dem tilbudt. Meningen var at jobbene skulle være inngangen til det ordinære arbeidsmarkedet, men mange bedrifter utnyttet dette som billig arbeidskraft og arbeiderne gikk i en runddans med lave lønninger og stadig nye arbeidsgivere. Dermed havnet flere tyskere som arbeidende fattige, selv om de jobbet fulle dager.

Jens Jonatan Steen mener at Tysklands situasjon bør være en vekker for de som taler for lavlønnsstrategien i de nordiske landene, som til nå har vært forskånet for problemet «working poor».

VOKSENDE UNDERKLASSE: For 20 år siden startet Suzanne Dummler matstasjonen Lübecker Tafel. Hun hadde håpet at behovet skulle forsvinne, men i dag er matutdelingen viktigere enn noensinne.

Tri Nguyen Dinh

Hjelper 33 prosent flere

Tilbake hos Lübecker tafel bærer Lübeck Jochen Teske matkasser ut i varebiler. Han kjører truck og henter varer fra fryselageret. Tonnevis med mat skal deles ut til byens vanskeligstilte. På et år gis det bort nærmere 900 tonn med mat, fordelt på seks ulike utdelingssteder i den lille byen nær Hamburg.

– Før hjalp vi 1800 personer i måneden. Nå må vi hjelpe 2400 personer. Det har blitt betydelig flere som har en vanskelig hverdag. Økningen skyldes flere flyktninger, men det blir også stadig flere pensjonister, enslige, sosialmottakere og vanlige arbeidsfolk, forklarer Suzanne Dummler.

For 20 år siden startet hun matstasjonen Lübecker Tafel. Hun hadde håpet at behovet skulle forsvinne, men i dag er matutdelingen viktigere enn noensinne.

– Jeg så behovet for 20 år siden. Jeg ville hjelpe folk, ikke bare snakke om det. Men jeg skulle ønske at jobben vi gjør ikke er så viktig, men det er den dessverre, sier Dummler.

FEIL MEN FIN: Varer som er i ferd med å gå ut på dato eller varer som ikke har riktig fasong eller utseende går til matutdelingsstasjonen.

Tri Nguyen Dinh

Henter mat før jobben venter

Jochen Teske har jobbet siden halv seks om morgenen. Først med å hente varer fra butikker og produsenter, varer som er i ferd med å gå ut på dato eller varer som ikke har riktig fasong eller utseende. Nå er de fordelt, sortert og klare. Sammen med 230 andre frivillige holder han utdelingsordningen i Lübeck i gang.

– Det er ikke lenger uvanlig at folk henter mat hos oss før de drar videre på jobb. Det er egentlig mange flere som trenger hjelp. Men mange kommer ikke fordi de synes det er belastende og stigmatiserende, forteller Teske.

Antallet utdelingsstasjoner i Tyskland har bare økt med årene. Nå finnes det 950 «tafels» i små og store byer. De drives for det meste av frivillige og folk som er vanskeligstilt selv. Lønnen deres er å få hjelpe sine medborgere, og en gratis kasse med mat i uka.

• Hjelpepleierne får 50.000 kroner mer i lønn

• Sjekk snittlønna i over 100 yrker