Slik påvirker Brussel norske strømpriser: – Verden mangler gass

Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Sissel M. Rasmussen (foto)

sissel@lomedia.no

Norge er ikke medlem av EU. Men gjennom EØS-avtalen er vi likevel bundet av mye av det som bestemmes i Brussel.

Det gjør det nødvendig å ha en stor norsk tilstedeværelse i EU-hovedstaden.

Nora Hansen (30) er ansatt på Brussel-kontoret til LO. Med en mastergrad i «Public policy» fra Paris, med energi som spesialisering, er hun LOs øyne og ører når det gjelder det som skjer i Europa på energiområdet.

Tirsdag denne uken ble det kjent at hun også skal være LOs representant i utvalget som skal vurdere hvordan strømprisen kan fastsettes.

Nora Hansen følger tett med på ulike prosesser, lovforslag og initiativ som er relevante å rapportere om til LO og forbundene. Med andre ord er hun tett på alle nyheter i Brussel-bobla.

Som ekspert på energimarkedet er det spesielt for Nora Hansen å følge energipriskrisen i Norge utenfra. Hele Europa opplever det samme, med urettferdig høye priser, kanskje i enda større grad enn Norge.

Sissel M. Rasmussen

Havner tre år på etterskudd

Hennes tilstedeværelse i Brussel gjør at fagavdelingen i LO får informasjon om sakene, også de kontroversielle, på et tidlig stadium.

– Da vet vi hva sakene dreier seg om og unngår overraskelser når de samme sakene etter hvert kommer til Norge, sier hun.

– Vi kan også gå til europeiske politikere og ta opp saker vi tenker er viktige for Norge på en eller annen måte. Saker som ikke vil komme til Norge før om tre til fem år. Da er det altfor sent å påvirke, sier Nora Hansen.

Av og til tar hun også imot besøk fra Oslo, og lager ulike arrangement for dem. Som for eksempel et energiseminar som ble holdt i forrige måned, med LO, NHO, EL og IT Forbundet og Fornybar Norge som arrangør.

Følger energipriskrigen

På 1950- og 60-tallet gikk folk i Norge over til strøm som hovedenergikilde. På begynnelsen av 90-tallet falt prisene kraftig. Vi tok strøm og lave priser som en selvfølge, som et fellesgode.

I dag er energipolitikk blitt sikkerhetspolitikk, samferdselspolitikk og egentlig det aller meste. Prisene har eksplodert. Avhengigheten av gass fra Russland ble tydelig da stormakten gikk til angrep på Ukraina.

EU er i førersetet som foregangsland på klimatiltak og utvikling av grønn industri, med «European Green deal» og «REPowerEU».

Hansen har fulgt sakene under EUs European Green Deal tett. Her snakker hun med Niklas Kalvø Tessem, leder for Energi Norges Brusselkontor, på energiseminar i Norway House.

Sissel M. Rasmussen

Det første er en strategi for å oppnå Europas grønne skifte, og har vært en del av EU-kommisjonens politikk siden 2019. Det siste er en plan for utfasing og erstatning av russisk gass i det europeiske energisystemet som en respons til energikrisen i 2022.

Samtidig har USA tatt opp kampen om den grønne utviklingen, og lansert «Inflation Reduction Act» (IRA) – som den største enkeltinvesteringen i klima og energi i amerikansk historie.

Hele 369 milliarder dollar skal utløse investeringer innen fornybar energi og nullutslippsteknologi.

Les mer: Bidens fornybar-satsing får EU og Norge til å skjelve

Et Europa i krise

Som ekspert på energimarkedet er det spesielt for Nora Hansen å følge energipriskrisen i Norge utenfra. Hele Europa opplever det samme, med urettferdig høye priser, kanskje i enda større grad enn Norge.

– Man betaler mer for strømmen enn det koster i gjennomsnitt å produsere den. Det er spesielt synlig for oss i Norge, som i stor grad har vannkraft. Det er det også i andre europeiske land som har en stor andel rimelig kraftproduksjon med lave kostnader i sin kraftmiks, sier Hansen.

Store deler av Europa skriker etter en priskontroll. Hansen mener det er ekstremt vanskelig for EU å løse krisen med streng priskontroll. Fordi man rett og slett mangler energi.

Det er vanskelig å løse strømpriskrisen med streng priskontroll, mener LO-rådgiver Nora Hansen.

Sissel M. Rasmussen

– Det er kamp om gassen. Da prises den i hjel. Den som betaler mest, vinner og bestemmer prisen. Med streng priskontroll må vi redusere etterspørsel og ta stilling til rasjonering eller prioritering av kunder, og dette oppfatter jeg at EU har ønsket å unngå i størst mulig grad, sier Hansen.

– Omfordeling er en annen mulighet. Det har EU-landene også innført med sine versjoner av høyprisbidrag og gass- eller strømstøtteordninger.

Et strengt pristak på gass kan gjøre at man får mindre gass levert til Europa, påpeker hun.

– Da må forbruket ned, og man må vurdere hvem som skal redusere forbruket. EU har vært opptatt av å unngå en vanskelig rasjoneringssituasjon, sier hun.

I EU jobbes det med en reform av kraftmarkedet. Formålet er å skjerme forbrukerne mot strømprissjokk.

Sissel M. Rasmussen

Verden mangler gass

EU planlegger nå en kraftmarkedsreform som reaksjon på strømpriskrisen. Målet med reformen er å skjerme forbrukerne mot de høyeste strømprisene.

– Strømprisen bestemmes av den dyreste produksjonen som skal til for å balansere markedet. I Europa blir dette ofte gasskraft. Selv om mange EU-land har en stor andel kraftproduksjon fra andre, rimeligere kilder som vann, vind eller kjernekraft, er det gassprisen som påvirker strømprisen mest, forklarer Hansen.

Folk betaler altså mer for strømmen enn gjennomsnittskostnadene for å produsere den, og de som produserer strøm med lave kostnader, sitter igjen med stor profitt, fortsetter hun.

Kommisjonen vil se om det er mulig å gjøre strømprisene mindre bundet til gassprisen, og om forbrukere kan få mer igjen for den voksende andelen rimelig, fornybar energi i den europeiske kraftmiksen, forklarer hun.

Nora Hansen har slått seg ned i Brussel og er belgisk innbygger. Hun jobber hardt for det grønne skiftet.

Sissel M. Rasmussen

– Kommisjonen påpeker også et par viktige avveininger her. For det første må man sikre at kraftsystemet er fleksibelt nok til at strømmen ikke går når etterspørselen er høy. For det andre må man sikre at det fortsatt blir gjort investeringer i fornybar energi. Hvis ikke bremses farten i det grønne skiftet, sier Nora Hansen.

Hun er samtidig klar på hvorfor prisene har eksplodert.

– Verden mangler gass. Russland begynte å stenge kranene lenge før de gikk inn i Ukraina, nettopp for å ramme Europa. Det har vært et lenge planlagt pressmiddel fra Russland å utnytte gassmangelen.

Helt nødvendig

Alf Ole Ask er korrespondent i Brussel, som journalist for nettstedet Energi og klima.

– Nå utformes energi- og klimapolitikken med lysets hastighet i EU. Det gjelder alt fra karbontoll, via utfasing av bensin- og dieselbiler til krav om fornybar energi og energisparing. I tillegg ser vi at EU legger føringer for at olje- og gassindustrien skal fases ut. Det er særdeles viktig å følge med på hva som skjer her og hva Norge må svelge med EØS-avtalen, sier Alf Ole Ask.

Han er nå inne i sin tredje periode som Brussel-korrespondent. Han går på daglige brifinger i EU-kommisjonen og bruker mye tid på og følge institusjonen og forstå sakene.

– Skal du dekke energi og klima, må du følge med på hva som skjer. Da nytter det ikke å sitte i Oslo og skrive av Reuters, sier han.

Alf Ole Ask er korrespondent i Brussel for tredje gang - denne gang for Energi og klima.

Sissel M. Rasmussen

Variert arbeidsdag

Med EU-kommisjonen som nærmeste nabo, rett over gata for «Norway House», sitter Maria Conradi og Lise Skjevik på Brussel-kontoret til LO-forbundet Industri Energi.

Corradi er opprinnelig fra Argentina. Hun begynte å jobbe for Industri Energi i 2014. Da hadde hun allerede erfaring både med fagforbund og energibransjen.

Maria Corradi har flest europeiske kontakter, mens kollega Lise Skjevik følger mer med på det som ligger nærere norske forhold.

Arbeidshverdagen er varierende, og aldri lik.

De to har blant annet mye kontakt med IndustriALL Europe, som representerer mer enn 50 millioner arbeidere i mer enn 140 land.

– Det er så mye som skjer i EU. Det er så mye lovgivning som går rett inn i norsk lov. Du er nødt til å ha folk i Brussel skal du følge med og forstå prosessene inn mot EU, eller ta det med videre til norske myndigheter. Med krig i Europa, strømkrise, mangel på gass; da må du ha folk på bakken i Brussel som følger med, sier Lise Skjevik.

EU-kommisjonen holder til rett ved Norway House – hvor Industri Energi har sitt Brussel-kontor.

Sissel M. Rasmussen

I det siste har EU-kommisjonen fått en mer omfattende rolle i spørsmål knyttet til energisikkerhet. Noen krisepakker ble lagt fram, blant annet omfordeling av energi mellom forskjellige europeiske land på grunn av energiprisen.

– Det er viktig å følge med på hvordan hvert land utvikler sin egen energipolitikk gjennom de frihetene de har til å utvikle regulering, særlig Tyskland og Frankrike. Dette påvirker på en indirekte måte hele EUs energisystem, sier Corradi.

– Vi er et forbund som er veldig eksportrettet. Mange av våre medlemmer jobber i internasjonale bedrifter. Da må vi være her, forsøke å påvirke og følge med. Det er spesielt viktig fordi Norge ikke er en del av EU. Mange ser på EU som veldig politisk og byråkratisk. Vår oppgave er å spille vår politiske ledelse i forbundet gode på dette området, sier Skjevik.

Lise Skjevik (i midten) i prat med Tina Melfjord (t.v.) fra Nord-Norges Europakontor. og Anna Lygre Solvang fra Vest-Norges Brusselkontor (t.h).

Sissel M. Rasmussen

Ville påvirke

Industri Energi etablerte Brussel-kontoret sitt i 2012. Den viktigste grunnen til det var at EU-kommisjonen ville innføre en forskrift som kunne ha påvirket sikkerhetsstandarden for forbundets medlemmer på en negativ måte.

– Vi var sterkt imot denne forskriften, og derfor bestemte vi oss for å danne en gruppe sammen med andre europeiske fagforbund. Vi fikk representasjon av IndustriALL Europe, forteller Maria Corradi.  

Maria Corradi i samtale med Tomäs Goldstein fra Equinor under et energipolitisk seminar i Brussel.

Sissel M. Rasmussen

Sammen med andre europeiske fagforbund fulgte forbundet med på hvordan direktivet ble innført, forteller Corradi.

Resultatet var at det ble innført et direktiv i stedet for en forskrift. En forskrift er juridisk bindende, mens et direktiv er mer fleksibelt fordi det overlater valg av form og metoder til nasjonale myndigheter når det gjelder implementeringen.

– Etter dette ble det bestemt at vi skulle etablere oss her. Tilstedeværelsen viste seg å være viktig fordi vi fikk en felles posisjon med andre aktører. Gjennom samarbeidet med IndustriALL fikk vi et lite bein inn i selve prosessen.

– Selv om Norge ikke er EU-medlem, gir IndustriALL Europe oss direkte representasjon i de europeiske institusjonene, og dette er svært viktig for oss, sier Maria Corradi.

Avhengig av Europa

LO-sekretær Are Tomasgard er den som har ansvar for blant annet industripolitikk, olje og gass og miljø og klima i LOs ledelse. Han mener at det er i Brussel man må være for å bli «up-to-date» på det meste.

– Over 70 prosent av det vi produserer på fastlandet i Norge, selger vi til det europeiske markedet. Europa er også opptatt av sitt næringsliv og sin industri, og har laget et sett med konkurranseregler vi må forholde oss til. Da må vi være proaktive. Dette er en utvikling som går hele tiden, sier Are Tomasgard til LO-Aktuelt.

– Da er det viktig at vi er til stede og forstår hvordan man tenker, forstår prioriteringene og skjønner hvilke interesser «motparten» har. Brussel er hovedstaden og sentrum for alt dette, legger han til.

LO-sekretær Are Tomasgard har vært medlem av Energikommisjonen. Han har i dette arbeidet hatt mye kontakt med Nora Hansen.

Sissel M. Rasmussen

Han sammenligner det med et hus som bygges. Når gulv, vegger og tak er på plass, er det lite å gjøre med byggverket. Kommer man på etterskudd, må man forholde seg til alle nasjoner som allerede har tatt stilling i en sak. Da er det for sent.

Forbundsleder i EL og IT Forbundet, Jan Olav Andersen, bruker de samme ordene.

– Det er veldig mye som utformes her og som har betydning for oss. Om du liker det eller ikke, er det viktig å få oversikt over det så tidlig som mulig i prosessene.