Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

– Det de gjør i USA, er veldig bra for amerikansk industri og veldig bra for det amerikanske grønne skiftet. Men i realiteten er disse ordningene så gode for amerikanske industri at det kan bli en stor utfordring for oss, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt til FriFagbevegelse.

Hun gjestet LOs olje- og gasskonferanse i Bergen for å snakke om «norsk sokkel fra pandemi til krig, energikrise og sikkerhet».

Satser 400 milliarder

Det Huitfeldt kommenterer, er «Inflation Reduction Act (IRA)» – en omfattende og historisk amerikansk pakke som skal bidra til grønn omstilling og utslippskutt i USA over en 10-års periode.

Pakken vil gi amerikanske produsenter store fordeler og ramme europeisk industri hardt, mener Huitfeldt.

Den amerikanske storsatsingen på fornybar industri er omtrent det eneste som det snakkes om i EU-hovedstaden Brussel for tiden. Den kan også bli en stor utfordring for EU – og Norge på sikt.

Det er snakk om en «gave» til industrien på 369 milliarder dollar – nær 3700 milliarder kroner – som skal bidra til grønn omstilling og utslippskutt i USA over en 10-års periode.

IRA ble vedtatt av et demokratisk flertall i kongressen, og undertegnet av president Biden 16. august 2022.

Dette utgjør den største satsingen på klima- og energi noensinne i USA og åpner opp betydelige muligheter også for utenlandske bedrifter.

Det kan føre til at europeiske bedrifter kan tjene store penger på å flytte produksjonen «over there».

EU frykter at grønne investeringer nå flyttes fra Europa til USA, og at europeiske varer får dårligere tilgang til det amerikanske markedet.

Det kan også få konsekvenser i Norge. Ifølge nettstedet Energi og klima ville Yaras ammoniakkfabrikk i Porsgrunn fått 22 milliarder kroner i subsidier over ti år for å bli grønn, om den lå i USA.

Sosial dumping: Nå kjemper lageransatte en historisk kamp mot giganten Amazon

Ulike innfallsvinkler

Alf Ole Ask, korrespondent i Brussel for nettstedet «Energi og klima», mener den amerikanske satsingen viser at USA og Europa har ulike innfallsvinkler til det grønne skiftet.

– I Europa innføres det CO₂-avgifter som tvinger forurenserne til å betale og omstille seg. I USA får de betalt hvis de omstiller seg, sier Alf Ole Ask til FriFagbevegelse.

Åslaug Haga er administrerende direktør i Fornybar Norge. Hun mener det er oppsiktsvekkende at vi nå ser USA i front for en omlegging av samfunnet i en grønn retning.

– Det er ingen tvil om at denne pakka kommer til å bety mye for teknologiutviklingen, sier Haga til FriFagbevegelse.

Hun synes det har vært interessant å se hvordan EU har forholdt seg til denne pakka.

– Først ble de veldig nervøse, forteller Haga.

Nå har holdningen endret seg.

– Nå sier de at 'dette gjør amerikanerne, vi skal være minst like gode'. Det kommer til å dra denne fornybare prosessen i et enda hurtigere tempo enn vi hadde sett for oss, sier Åslaug Haga til FriFagbevegelse.

Tett samarbeid med EU

Utenriksminister Anniken Huitfeldt mener den amerikanske klimapakken utfordrer Europa, men hun synes det er litt for tidlig å si hva konsekvensen vil bli.

Det kommer blant annet an på hvordan EU og andre land i Europa svarer på konkurransen.

– Vi vet ikke helt ennå hvilke ordninger vi kan få til sammen med andre land i Europa. Vi må forhandle oss fram til gode løsninger. Samtidig illustrerer det bare hvor viktig det er å samarbeide med andre EU-land. De står i nøyaktig samme situasjon som oss, sier Anniken Huitfeldt til FriFagbevegelse.

– Hvordan konkret jobber dere med det?

– Vi samarbeider godt med andre europeiske land for å finne løsninger. Helt konkret gjør vi det gjennom en tett dialog om å møte dette på en felles måte.

At det er blitt konkurranse om å skape fornybar industri, er grunnleggende positivt, bedyrer hun.

– Er det mer lønnsomt å produsere i USA enn i Europa, er det noe vi må svare på, mener Anniken Huitfeldt.

EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, har skissert en plan i fire punkter for hvordan man skal møte denne situasjonen.

Blant annet med nye regler for statsstøtte, og egne EU-fond øremerket utvikling av grønn industri.