ELINE LØNNÅ

eline@lomedia.no

– Vi er veldig letta. Først og fremst over at det fortsatt vil være mulig å organisere ansatte i bemanningsforetak og tegne tariffavtaler der, uten at det skal føre til økonomisk tap for de bemanningsansatte.

Det sier Fellesforbundets Knut Øygard, etter at Arbeidsretten i dag enstemmig dømte i LO og Fellesforbundets favør i denne viktige prinsippsaken.

Et tap ville vært svært alvorlig for Fellesforbundet. Da saken gikk i Arbeidsretten sa Fellesforbundets leder Jørn Eggum at konsekvensen av et tap måtte bli å råde ansatte i bemanningsbransjen til å melde seg ut av forbundet og være uorganiserte – av økonomiske hensyn.

Hvorfor? Jo, fordi tariffavtalene i bemanningsbyråer, som er dominert av arbeidsinnvandrere, i realiteten ville ha oppnådd langt dårligere vilkår enn i etablerte bedrifter der rettigheter er opparbeida og kjempet fram over lang tid. Hadde NHO vunnet fram ville prinsippet om at innleide skal likebehandles med fast ansatte vike dersom det fantes egen tariffavtale i bemanningsfirmaet. Dermed ville det også bli dyrere for entreprenører å holde seg med egne fast ansatte, framfor å leie inn fra bemanningsbyrå.

– Fos oss var en seier her helt avgjørende for å kunne fortsette arbeidet med å organisere folk i bemanningsbransjen, sier Knut Øygard.

• Dette er snittlønna i over 300 yrker

– Viktig avklaring

Nina Melsom, direktør for tariff og medlemstjenester i NHO, understreker at partene har fått en viktig avklaring på hvordan Industrioverenskomsten, tariffavtalen for industrien, skal tolkes.

– Arbeidsretten har lagt til grunn at Industrioverenskomsten må forstås slik at innleiede arbeidstakere skal ha minst samme lønns- og arbeidsvilkår som i innleiebedriften, slik fastsatt i arbeidsmiljølovens regler om likebehandling. Dette innebærer at bedrifter bundet av Industrioverenskomsten ikke vil kunne forholde seg kun egen tariffavtale og derved gjøre unntak fra likebehandling slik det ble åpnet for i forskriften.

• NHO mener tariffavtale åpner for ulik lønn for likt arbeid

Spørsmålet om likebehandling av innleide fra bemanningsbyrå endte i Arbeidsretten etter at Fellesforbundet og Norsk Industri ikke klarte å komme til enighet om lønna til innleide vikarer i tariffoppgjøret i fjor.

Unngår forskjellsbehandling

Uenighetene mellom partene spisset seg til da regjeringen innførte en ny forskrift til arbeidsmiljøloven i 2015. Der ble det åpnet for at man kan gjøre unntak for reglene som krever at vikarer får den lønna og de arbeidsforholdene som gjelder i den bedriften der arbeidet utføres. Forskriften sier noe annet enn tariffavtalen for frontfaget, Industrioverenskomsten – som krever at en vikar skal tjene likt som kollegaene i bedriften han utfører arbeidet i. NHOs advokat Margrete Meder argumenterte under saken i Arbeidsretten med at ettersom Industrioverenskomsten har tatt opp i seg likebehandlingsreglene i arbeidsmiljøloven endrer også overenskomsten seg med ny forskrift. En såkalt dynamisk forståelse. I praksis ville det kunne se slik ut:

Et verksted leier inn arbeidere fra to ulike bemanningsbyråer. Arbeiderne fra det ene byrået har tariffavtale og lønnes etter minstesatsene. Arbeiderne fra det andre har ikke tariffavtale og har derfor krav på å bli likebehandlet med de ansatte hos entreprenøren. Arbeiderne med tariffavtale i bemanningsbyrået får dermed 50 kroner mindre i lønn enn de som likebehandles, fordi lønnsnivået i etablerte bedrifter som regel ligger langt over minstesatsene.

Med dommen i Arbeidsretten er det slått fast at en slik tolkning av tariffavtalen ikke er lovlig.

• Følg oss på Facebook