Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Det er en sliten, men tilfreds forbundsleder som oppsummerer resultatet i årets tariffoppgjør for Magasinet slik.

– Hvis vi regner med lokal lønnsvekst og effekten av tilleggene fra i fjor (overhenget), samt endel tekniske justeringer, så er rammen for dette oppgjøret 2,4 prosent. Det betyr at vi sikrer kjøpekraften, sier Eggum. Eller sagt på en annen måte: de fleste arbeidere vil ha det omtrent som før, fordi lønnsveksten og prisveksten er omtrent lik. Tar man med den lave renta som gir boliglånere gode tider og skattelettelsene til regjeringa i regnestykket, vil mange komme litt bedre ut av det enn i fjor. Likevel, de fete tilleggenes tid ser ut til å være over for denne gang. Før årets tariffoppgjør var Eggum klar på at det aller viktigste var å sørge for at oppgjøret ikke satte jobber i fare.

– Vi har lagt en ansvarlig ramme, og nå er det opp til de lokale oppgjørene hvordan det går for den enkelte. Noen steder vil det komme betydelige tillegg, andre steder lite eller ingenting, sier Eggum. Han vil likevel framheve det ekstra tillegget på 2 kroner timen ansatte i tekstilindustrien får.

– Det er vel fortjent. De har hengt etter lenge, sier Eggum.

• Les også: Slik vil NHO øke lønnsforskjellene

Utredninger

Flere av de vanskelige spørsmålene i oppgjøret endte opp med at de utredes videre. Eggum sier at det er viktig å få fram at dette ikke er løse og uforpliktende utvalgsarbeid. Ikke minst på pensjon, som har vært en vanskelig nøtt både internt i LO og overfor motparten i NHO.

– Nå blir det satt i gang et utvalgsarbeid med sikte på lovendring. Derfor er det all grunn til å tro at det blir mulig å få til pensjon fra første krone og at hver enkelt arbeidstaker får sin egen pensjonskonto som følger dem uavhengig av jobbskifte, sier Eggum. Andre forbund i LO, anført av Handel og Kontor, har vært opptatt av at tjenestepensjonene må inngå i brede og kollektive ordninger. Forbundsleder Eggum sier at dette også skal med i det lovarbeidet som nå starter.

– Nå får vi vurdert alt som skal til for å få til bedre tjenestepensjoner i privat sektor, sier han.

• Les også: Sjekk lønna i over 100 bransjer

Bedre for utsendte

Et helt sentralt tema for forhandlingene i år var å få tettet hullene som den såkalte Langset-dommen har skapt. Etter sak i Arbeidsretten ble det slått fast at det var greit for et bemanningsselskap å ansette verftsarbeidere lokalt, ute på verftene. Slik slapp arbeidsgiveren å dekke reise, kost og losji samt lønnstillegget på 20 prosent for å bo borte fra hjemmet.

Enkelt sagt har Fellesforbundet og Norsk Industri nå blitt enige om at det ikke bare er å opprette et postkasseselskap der det til enhver tid er arbeid, for at ansatte bestandig skal kunne regnes som lokale.

– Både bedriftens omfang og arbeidets varighet er vi nå enige om. Vi har fått tettet de hullene som det var mulig å tette, for å hindre at arbeidsgivere fortsetter med det vi mener er illojal omgåelse av tariffavtalene, sier Eggum. Han mener derfor at de som har vært bekymret for reisefolkenes vilkår nå kan senke skuldrene.

– Samtidig er dette et spesielt oppgjør på den måten at det er et enighetsoppgjør, som samtidig inneholder en sak som vil gå rett til Arbeidsretten, sier Eggum. For Norsk Industri og Fellesforbundet er på kollisjonskurs i spørsmålet om likebehandling av innleide.

• Følg oss på Facebook og Twitter

Normalarbeidsdagen

Også arbeidstida ble endret under oppgjøret. Forbundet har gått med på at ved lokal enighet mellom partene kan ordinær arbeidstid legges innenfor tidsrommet 0600 til 1900.

– Jeg kan forstå at noen er skeptiske til å endre normalarbeidsdagen, særlig fordi frontfaget også får følger på andre tariffavtaler. Vi vil følge nøye med på hvordan denne endringen blir praktisert, sier Jørn Eggum. Han understreker derfor at bedriftene ikke får styringsrett over den utvidelsen av normal arbeidstid som nå er avtalt.

– Vi beholder vetoretten. Blir det ikke enighet mellom klubb og bedrift, blir det ingen utvidelse, sier Eggum. Det var argumenter fra egne rekker, fra verft som innimellom har store prosjekter og trenger flere timer å spille på for å få skiftplanene til å gå opp, som gjorde at Fellesforbundet gikk med på ordningen.

– Nå tar vi en prøveperiode og så evaluerer vi det. Dette er dessuten ikke en ordning som automatisk løper videre. Dersom ikke partene blir enige om å videreføre den, faller ordningen bort i 2018.

• Få nyhetsbrevet vårt

Sykepenger og tapsregler

Ved hovedoppgjør er det mange paragrafer i en tariffavtale som endres. Denne gangen blir det nye regler for fravær fra jobb dagen etter helligdag. Man skal ikke lenger miste helligdagsgodtgjørelse av å bli syk.

– Dette er bra! Nå er endelig fyllebenevnelsen på arbeidsfolk borte. Det er ikke lenger slik at folk ligger fyllesjuke hjemme dagen etter 1. og 17. mai. Nå er det seriøsitet i arbeidslivet, sier Eggum.

Et annet rettferdighetskrav han er fornøyd med ble oppfylt er at arbeidsgivere ikke lenger kan forskjellsbehandle funksjonærer og arbeidere når de forskutterer sykepenger fra Nav.

• Les også: Krever lokale lønnsforhandlinger på hotellene

Over til medlemmene

Selv om partene til slutt ble enige om et forslag, er det medlemmene som bestemmer om dette skal bli tariffavtalen de neste to årene. Det skjer gjennom uravstemning, som skal være ferdig innen 29. april.

– Vi er helt avhengige av stor deltakelse i uravstemningen. Jeg oppfordrer alle til å gå på de infokonferansene vi skal holde, der det kan stilles spørsmål. Så kan medlemmene bestemme seg for om de vil stemme ja eller nei. Bare slik får resultatet en demokratisk forankring, sier Eggum.

• Les også: Nesten 50.000 flere arbeidsløse i Norge