Terje Hernes Pettersen, advokat i Norsk Sjømannsforbund

I 2023 var det nøyaktig 100 år siden den første sjømannsloven ble vedtatt. I 2023 var det også ti år siden skipsarbeidsloven ble vedtatt. Loven ble i stor grad harmonisert med arbeidsmiljøloven. Drøyt ti år senere er lovene dessverre ikke harmonisert.

1. januar 2024 trådte det i kraft en rekke forbedrede rettigheter for alle andre arbeidsfolk enn sjøfolk. (De nye rettighetene er omtalt i en artikkel i Fri Fagbevegelse).

Paradoksalt nok har Støre-regjeringen økt avstanden mellom lovene. Skipsarbeidsloven henger dessverre ikke med i tiden og sjøfolks rettigheter beveger seg sakte, men sikkert stadig dypere ned i en juridisk hengemyr. 

Lang historikk med eget lovverk for sjøfolk

Da Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) ble etablert krig i 1919, ble det raskt fattet en beslutning om at skipsfart og sjøfolks arbeidsforhold var så forskjellig fra landjordens arbeidere, at egne konvensjoner for sjøfolk måtte utvikles. I dag er det ILOs Maritime Labour Convention 2006, som oppstiller de grunnleggende rettigheter for sjøfolk internasjonalt. Konvensjonen trådte i kraft samme dag som skipsarbeidsloven, 20. august 2013.

På samme tid som ILO ble opprettet, startet også arbeidet med den første sjømannsloven. Den ble vedtatt i 1923. De særlige forhold som gjaldt for sjømannsyrket, var begrunnelsen for en egen lovgivning også i Norge. Loven av 1923 ga viktige rettigheter til sjøfolk og lovkomiteen beskrev loven å være av «social karakter», noe som var nye tanker den gangen.

Da den neste sjømannsloven i 1953 ble vedtatt var det ikke heller ikke tvil om at sjøfolk måtte få en egen lov, og departementet uttalte i lovforarbeidene:

«De forhold hvor under sjømannsyrket drives, er i mange henseender så vesensforskjellig fra de forhold som gjelder for arbeid på land, at det har vært nødvendig å skape en egen sosiallovgivning for utøverne av yrket.»

Den tredje, og siste sjømannsloven, ble vedtatt i 1975. Det var imidlertid først ved en større lovendring i 1985 at sjøfolk fikk lovfestet rett til fast ansettelse, vern mot usaklig oppsigelse og andre stillingsvernrettigheter. Lovproposisjonens første setning slo an tonen om hva sjøfolk kunne vente seg: «Regjeringen legger med dette fram forslag til harmonisering av sjøfartslovgivningen med arbeidsmiljølovens prinsipper», jf. Ot.prp. nr. 26 1984-1985.

Arbeidervernlovene og arbeidsmiljøloven For landjordens arbeidstakere gjaldt arbeidervernloven av 1936, som ble avløst av arbeidervernloven av 1956, som igjen ble erstattet av den første arbeidsmiljøloven av 1977. Retten til fast ansettelse og rettigheter knyttet til stillingsvern var bedre i arbeidervernlovene og arbeidsmiljøloven av 1977 enn i sjømannsloven. Ved vedtakelsen av arbeidsmiljøloven av 2005 fikk landjordens arbeidstakere en rekke nye rettigheter som gjorde at avstanden i rettigheter mellom sjøfolk og andre arbeidstakere ble markant.

Skipsarbeidsloven harmoniseres med arbeidsmiljøloven i 2013 I Prop. 115 L (2012-2013) Skipsarbeidsloven fastslo Næringsdepartementet at:

«Utviklingen av stillingsvernet til sjøfolk har gått i et langsommere tempo enn for øvrige arbeidstakere.»

«Et hovedhensyn ved utformingen av skipsarbeidsloven har derfor vært å se hen til de rettigheter som øvrige arbeidstakere har etter arbeidsmiljøloven og så langt som mulig bringe sjøfolks rettigheter på det samme nivå.»

I 2013 fikk sjøfolk langt på vei de samme rettigheter som alle andre. Noen ulikheter var det dog. Bl.a. ble ikke regler om innleie innført pga. måten skipsfart er organisert på. Det ble heller ingen ubetinget rett til å stå i stilling, et svakere vern ved virksomhetsoverdragelse og ikke innført regler om tvisteløsningsnemd. Sjøfolk beholdt om lag 15 særrettigheter som ikke finnes i arbeidsmiljøloven. Mange av disse går tilbake til 1923. Bl.a. gjaldt dette full lønn ved sykdom, rederiets omsorgsplikt ved sykdom, rett til landlov, solidaransvar mellom rederi og arbeidsgiver for sjømannens økonomiske rettigheter mv. Noen full harmonisering var det derfor ikke snakk om, men lovene ble langt på vei harmonisert. 

2013-2023: Skipsarbeidsloven sakker akterut

Siden 2013 er arbeidsmiljøloven endret cirka 25 ganger. Blant endringene som er vedtatt i arbeidsmiljøloven kan nevnes:

* Aldersgrensen er hevet til 72 år (er 70 år i skipsarbeidsloven)

* Krav til forutberegnelighet i arbeidsavtaler, bl.a. forbud mot «nulltimerskontrakter»

* Styrkede rettigheter i konsern (drøftelser, fortrinnsrett, rett til passende arbeid i konsernet

* Det er foretatt innstramning og tydeliggjøring av reglene om midlertidig ansettelse

* Innleie er blitt strengere regulert og delvis forbudt

* Regler om verneombud / verne- og miljøutvalg er forsterket

* Varslingsreglene er endret tre ganger med bedre rettigheter for arbeidstakere

* Forbud mot trakassering og mobbing

Ingen av de nevnte rettighetene er innført i skipsarbeidsloven. I samme periode er skipsarbeidsloven nemlig endret kun fem ganger. Samtlige fem ganger er det for å gjennomføre internasjonale forpliktelser. Dette kan tolkes som et signal om at lovgiver ikke har ambisjoner om å styrke sjøfolks rettigheter utover internasjonale minstekrav. Det er i så fall uakseptabelt. 

Er Hurdal-plattformen også til for sjøfolk?

Hurdal-plattformen har et viktig punkt som heter «Arbeidstakernes rettigheter», hvor det oppstilles løfter om at det er «viktig å styrke arbeidstakernes rettigheter i et arbeidsliv i endring.» Støre-regjeringen har fulgt opp mange av sine lovnader i Hurdal-plattformen på dette punktet, noe som har medført at arbeidsmiljøloven er endret syv ganger de siste to årene. Endringene har gitt bedre rettigheter til alle arbeidstakere i Norge, bortsett fra sjøfolk. Fasiten er nemlig at siden Støre-regjeringen inntok regjeringskontorene, har ikke skipsarbeidsloven blitt endret en eneste gang. Da er det betimelig å spørre: Er ikke lovnadene i Hurdal-plattformen ment også å gjelde sjøfolk? Hvis nei, hvorfor satte man ikke inn en fotnote med et slikt forbehold? Hvis Hurdal-plattformens lovnader derimot også gjelder sjøfolk, hvorfor skjer ingenting da med deres rettigheter?

Skipsarbeidsloven ble i stor grad harmonisert med Arbeidsmiljøloven da den kom i 2013. Med årene har lovene dessverre ikke harmonisert.

Tri Nguyen Dinh

Skipsarbeidsloven må snarest revideres

Når skipsarbeidsloven ble utarbeidet i 2013 bebudet lovgiver at loven skulle evalueres etter fem år. Tilsyn og sanksjoner for brudd på loven, var en nyskapning når det ble innført i 2013. Også dette skulle evalueres. Skipsarbeidsutvalget uttalte:

«Utvalget antar for øvrig at det vil være naturlig med evaluering av lovtekst og håndhevingspraksis om noen år, for å bringe på det rene om tilsynet fungerer etter hensikten eller om det er nødvendig med utfyllende regler.».

Drøyt ti år etterpå er fasiten følgende: Det er ikke er foretatt noen evaluering av loven. Tilsynet har fått kraftig kritikk av Riksrevisjonen for å ikke klare å avdekke dårlige arbeids- og levevilkår. Ingen arbeidsgivere er ilagt straff. Ingen overtredelsesgebyr er ilagt arbeidsgivere for brudd på loven. En forskrift oppstiller et maksbeløp på 1.7 millioner for brudd på skipsarbeidsloven. Arbeidsminister Tonje Brenna foreslo forrige måned at brudd på arbeidsmiljøloven skal kunne medføre 6 millioner i bot. Også på dette punktet henger skipsarbeidsloven etter. Verken denne, eller mange av de andre endringene i arbeidsmiljøloven, kan begrunnes med de særlige forholdene som gjelder i den maritime næringen.

For to år siden vedtok et enstemmig Storting at arbeidstakere som er involvert i dykkeroperasjoner, skal underlegges arbeidsmiljøloven, og ikke lenger skipsarbeidsloven. Dette til tross for at arbeidstakerne er sjøfolk som bruker under 10% av arbeidstiden på dykkeroperasjoner. Resten av tiden er de matroser, skipsførere etc. Begrunnelsen fra Arbeids- og sosialkomiteen (jf. Innst. 282 L (2020–2021)) var bl.a.:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, legger avgjørende vekt på at sikkerhetsbestemmelser, regulering av arbeidstid samt ansettelsesforhold er best og mest helhetlig regulert i arbeidsmiljøloven.»

Sjømannsforbundet tilskrev i oktober 2023 komiteen og ga uttrykk for at hvis lovgiver mener at skipsarbeidsloven – som Stortinget selv har vedtatt – ikke strekker til, så har Stortinget et ansvar for å forbedre loven slik at den gir gode nok rettigheter.

I september i 2023 ba de tre sjømannsorganisasjonene Nærings- og fiskeridepartementet om at skipsarbeidsloven ble evaluert og revidert. Vi håper den nye havministeren, Cecilie Myrseth, snarest innkaller partene for å initiere et arbeid med sikte på å gi sjøfolk likeverdige rettigheter som alle andre arbeidstakere.

Er det et strukturelt problem på departementsplan?

Når arbeidsmiljøloven er endret 20 ganger flere enn skipsarbeidsloven de siste ti årene, så er det ikke bare sittende regjering som neglisjerer en gruppe arbeidstakere i Norge. Problemet er dessverre gjennomgående, uavhengig av regjering. Dette peker i retning av et strukturelt problem på øverste nivå. Dersom Næringsdepartementet selv ikke har kapasitet til å prioritere sjøfolks rettigheter, så bør ansvaret for loven overføres til Arbeidsdepartementet. I tillegg er det et spørsmål som blir stadig mer påtrengende: Er skipsarbeidsloven best egnet til å ivareta sjøfolks rettigheter?

ADVARER: Norsk Sjømannsforbunds advokat, Terje Hernes Pettersen, roper varsko på vegne av sjøfolk.

Tri Nguyen Dinh