JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Fire ord felte «Mona»

Fire uskyldige ord i en e-post var alt som skulle til for å bli stemplet som illojal i Statoil. Mange arbeidsgivere tar i bruk skitne metoder for å bli kvitt ansatte.

Colourbox.com

KRONIKK: Vi har opplysninger som tyder på at du har opptrådt illojalt mot ledelsen i selskapet. Vi må be deg legge frem all dokumentasjon i saken, sa HR-rådgiveren til «Mona». Hun skvatt til og kjente kulden synke nedover i mageregionen.

— Hva er det du sier? Jeg vet ikke en gang hvilken sak du snakker om, sa Mona.

— Vi har fått vite at du har sendt en e-post der du fremfører kritikk av en toppleder i Statoil, sa HR-representanten.

Mona var svimmel da hun forlot møterommet og gikk mot toalettet. Det grelle taklyset gjorde henne enda mer svimmel, før verden gikk i svart. Da hun kom til seg selv, bar det til legevakta.

• Følg oss på Facebook og Twitter

Det viste seg at grunnlaget for beskyldningene var en e-post Mona hadde sendt til aktører utenfor selskapet. Hun skulle organisere et møte mellom Statoil og eksterne industriaktører, men flere inviterte Statoil-ledere hadde ikke anledning til å delta på møtet.

Da mottok hun en e-post fra en ikke helt tilfreds byråkrat, som skrev at han stilte seg undrende til at ingen i Statoil prioriterte møtet. Mona svarte at også hun stilte seg undrende til dette, men at de skulle finne andre Statoil-representanter som kunne delta. Hun foreslo så et par andre Statoil-ledere som kanskje ville delta.

På en eller annen måte hadde Monas e-post havnet hos toppledelsen, og det var altså bruken av de fire ordene «stiller meg undrende til» som i Statoil-ledernes øyne og ører var illojal opptreden.

Det hjalp ikke at Mona og hennes tillitsvalgte påpekte at hun bare hadde gjentatt en frase i en e-post hun hadde mottatt og at anklagene var grunnløse. Statoil ga seg ikke. I ettertid har selskapet vært svært sparsomme med kommentarer til det som skjedde.

— Vi kan ikke kommentere anonyme påstander fra én kilde, er alt selskapets daværende informasjonsdirektør, Jannik Lindbæk jr., uttaler om saken i boka.

Karin holder medlemskapet skjult for sjefen

Blind lojalitet

Dette er blant historiene i vår nye bok Moderne munnkurv. Ansattes ytringsfrihet i dagens Norge, der vi har intervjuet arbeidstakere som har kommet med upopulære ytringer. Mona er en av mange ansatte som har opplevd arbeidsgivernes vrede etter å ha sagt, skrevet eller ment noe som ikke falt i god jord. Hennes historie er et talende eksempel på at takhøyden i mange virksomheter er blitt skremmende lav. Blind lojalitet ser ut til å være et krav, og selv den minste ting kan få arbeidsgiverne til å reagere.

Mange ansatte får munnkurv på jobben

Straffemetodene de utsetter ansatte for, er mildt sagt oppsiktsvekkende. Nå er det ikke ukjent at ansattes ytringsfrihet er begrenset, men vi fikk like fullt bakoversveis av arbeidsgivernes aggresjon, sinne og vilje til å ramme folk som står på lønningslista. I boka forteller vi om utfrysning og utstøting, overvåkning av og kontroll med ansattes Facebook-konto, gapestokkmetoder der ansatte refses på allmøter eller offentlig i lokalavisa, og ett tilfelle der julegaven fra sjefen er en skriftlig advarsel og trussel om oppsigelse — lagt i posthylla siste arbeidsdag før jul.

I arbeidet med boken er vi blitt fortalt at dette og beslektede ting har skjedd i virksomheter som Sector Alarm, Statens strålevern, Actis, Bærum og Rana kommuner, NRK og Widerøe og altså Statoil.

Intervjuene og en spørreundersøkelse gjennomført i samarbeid med ingeniørfagforeningen NITO viser også at det rådende lojalitetssynet er endimensjonalt. Ledere forventer ofte at ansatte skal være lojale overfor dem og at annen lojalitet —for eksempel overfor pasienter, elever eller regleverk — kommer i annen rekke.

Kvinner i offentlig sektor knebles mest

Skruen strammes

Det trange ytringsrommet i mange virksomheter har ikke har oppstått av seg selv, men inngår i en påvist endring i arbeidslivet de siste 15 årene. Forskning fra blant annet Handelshøyskolen BI, Norges Handelshøyskole og UiT Norges arktiske universitet viser en sterkere kontrolliver i arbeidslivet. Mens virksomhetene på 1990-tallet gikk fra styring til ledelse av de ansatte, har mange virksomheter siden årtusenskiftet snudd og gått fra ledelse til mer styring av ansatte. Det innebærer mer resultat- og målstyring, målinger, kontroll av arbeidstakere og økte lojalitetskrav — drevet frem av nyhierarkisering av virksomheter, mer toppstyring, økt fokus på omdømme og følgelig mindre aksept for kritiske ytringer.

Heldigvis er det ikke slik at majoriteten av norske arbeidstakere kommer i en slik situasjon — det skulle da også bare mangle — men de som rammes, rammes hardt.

Usaklig oppsagt, men Hama får ikke jobben tilbake

Hva kan gjøres?

I boka presenterer vi et knippe råd og anbefalinger om hvordan ledere og arbeidstakere bør forholde seg til ytringsfrihet. En vei til suksess er å etablere gode arenaer for dialog, for eksempel kurs hvor ledere og ansatte kan øve på ulike problemstillinger knyttet til ytringsfrihet.

Aker Solutions har for eksempel sendt deler av arbeidsstokken på Twitter-kurs, og minnet dem om at arbeidsgiveren ikke vil legge seg opp i hva de skrev i sosiale medier. En annen virksomhet har brukt profesjonelle skuespillere som visualiserte potensielt konfliktfylte situasjoner og hvordan de håndteres på best mulig måte. Dette er noe tillitsvalgte bør ta initiativ til og gå i bresjen for.

Tillitsvalgte har en svært viktig rolle i konfliktsaker knyttet til ytringsfrihet. Det er tungt for berørte ansatte å stå alene. De trenger støtte og bistand – ikke minst for å unngå å gå frem på en ufordelaktig måte. Hjelp derfor ansatte med å si fra internt først, sørg for at de tar vare på all relevant dokumentasjon og at de fører referat av alt som blir sagt.

Tillitsvalgt til sak etter å ha blitt oppsagt

Merket for livet

Lykkes vi ikke med dette, risikerer vi å få et arbeidsliv og et samfunn der fagfolk ikke tør å delta i samfunnsdebatten, tillitsvalgte blir sparket for å være tillitsvalgte og helsepersonell må la hensynet til pasientenes liv vike.

Hvordan gikk det så med Mona? Statoil nektet å trekke beskyldningene, ba henne godta en skriftlig advarsel og et dokument som sa at hun hadde opptrådt «uklokt» og ga henne dårlig karakter for atferd i selskapets karaktersystem. Mona ble sykemeldt i lang tid og sa etter hvert opp sin stilling i Statoil. Hun har fått seg ny jobb i en annen virksomhet, men føler seg merket for livet.

Maria Amelie og Dag Yngve Dahle,

forfattere av boka «Moderne munnkurv. Ansattes ytringsfrihet
i dagens Norge»

Dette er en sak fra

Vi skriver for tillitsvalgte i alle LO-forbund.

Les mer fra oss

Annonse

Flere saker

Annonse