Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

I går la Rambøll, IKT-Norge og Visma frem årets utgave av rapporten «IT i praksis». Rapportens konklusjon kort oppsummert er at det går skikkelig sakte fremover med digitalisering i det offentlige, og da særlig i Kommune-Norge, at man ikke høster nok gevinster av sine prosjekter og at det mangler digitial kompetanse hos kommunal ledelse.

Les også: Digitalisering i det offentlige snegler seg fremover

Rapportpresentasjonen skjedde i Oslo rådhus, der det også avstedkom diskusjoner og debatter fra talerstolen. Blant dem som fortalte om tingenes tilstand , er IT-leder i Værnesregionen Elin Wikmark Darell.

– Det er mange grunner til at vi sliter med å følge med i utviklinga, slik som kompetanse og ressurser og prosjekter der det ikke alltid blir bevilget nok midler. Men en av de viktigste årsakene er at vi har eldgamle systemer, sier hun.

Facebook er målestokken

Og der møter hun et problem hos leverandørene, sier hun. For leverandørene klarer ikke levere det de etterspør. For eksempel hadde de en rekrutteringsmodul der de ytret ønske om å bruke det statlige fellesinnloggingssystemet ID-porten for at brukerne skulle slippe å opprette nok et brukernavn og passord for å søke jobb. Men det kunne ikke leverandøren levere, fikk hun vite. Det tar tid før statlige felleskomponenter innfases i leverandørenes porteføljer.

– Kommunen sliter av ulike årsaker, men også leverandørene sliter. Så da er det ikke så greit, sier hun.

Øystein Moan, administrerende direktør i Visma, var leverandørenes representant i panelsamtalen. Han stadfester at brukerne av kommunale systemer har høye forventninger. Og at det er mange av disse brukerne, gjerne langt flere enn i tradisjonelle bedrifter.

– Bedrifter har gjerne et fåtalls kunder, mens en kommune må sammenlignes med en god handelsplass eller et sosialt medium. Facebook er målestokken. Mange forventer at kommunene skal ha tilsvarende tjenestenivå og være like enkelt å bruke. Det er en høy standard å etterleve. Kravene til kommunene er mye større enn til private bedrifter, sier han.

Etterlyser bedre samarbeid

Arild Sundberg i Oslo kommune, som blant annet sitter som leder i KS-rådet KommIT, melder også om en rekke gamle fagsystemer. Han legger til at kommunen har fryktelig mange virksomhetsspesifikke systemer som egentlig har mange overlappende funksjoner. Sundberg tror de kan spare store beløp på å smelte sammen disse egentlig ganske like systemene.

Han peker også på at landets vel 400 kommuner også i bunn og grunn har nokså overlappende tjenestetilbud.

– Da er de veldig dårlig effektivitet å lage løsninger ganger 400, sier han.

Darell forklarer litt videre om det absurde serverregimet som finnes i Kommune-Norge, eksemplifisert med Trøndelag. På Stjørdal står et serverrom med virtuelle servere og skytjenester som kjører et par hundre fagsystemer. Under en times kjøring nordover er det samkommunen Innherred med et like stort serverrom som trekker strøm og akkurat de samme fagsystemene. Et makent rom finner du også om du kjører 40 minutter videre.

– Vi må få til et bedre samarbeid!, sier hun.

På den fronten opplever hun at det stopper på lokalpolitisk plan. Som IT-sjef ser hun mulighet for samarbeid med noen av nabokommunene, der to av dem som ligger lengst fremst på for eksempel helse kunne tatt det sammen, mens den tredje, som var god på administrasjonssystemer, kunne tatt seg av det på vegne av de tre.

– Det finnes mange muligheter, men prøv å få med politikerne på det, da! Vi tenker på mye smart oss IT-ledere i nabokommuner imellom, men så stopper det når det kommer til lokalpolitikerne, sier hun.

(saken fortsetter under bildet)

RAPPORTLANSERING: Mange til stede i Oslo rådhus.

Leif Martin Kirknes

Hard satsning på kompetanseløft i Oslo

Oslo kommune er klar for å brette opp ermene for å øke kompetansen til sin stab, ifølge Sundberg. Alle skal få kunnskapsløft, og det begynner med lederne.

– Jeg kjenner meg godt igjen i det rapporten sa om digital modenhet. Vi kan få til løsninger, men det krevende er å jobbe med menneskene. Det er ikke slik at alle nå skal bli teknologer, men de må lære seg å forstå mulighetene som ligger i teknologi. Vi må jobbe med ledelse på alle plan, og få lederen til å mestre det digitale, samt endring og omstillingsledelse. Vi må også få en organisasjon der alle ansatte skjønner hvorfor vi gjør det vi gjør.

I en annen paneldebatt under fremleggelsen av rapporten, mellom kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) og Oslo kommunes finansbyråd Robert Steen (Ap), bemerket debattleder Roger Schjerva fra IKT-Norge at Oslo kommune søker etter IT-folk, slik som systemarkitekter og systemutviklere. Skal Oslo konkurrere med IT-bransjen om arbeidskraft og arbeidsoppgaver, undret han. Da svarte Steen at han vil bygge opp en mer kompetent offentlig sektor som også vil utfordre leverandørnæringen som mer krevende kunde.

– Det å bruke så mye penger som det offentlige i Norge gjør for å kjøpe det samme om og om igjen tror jeg er utarmende for økonomien. Vi bygge opp en kompetent offentlig sektor som ikke er en melkeku. Oslo kommunes digitale kompetanse fra toppledernivå og til den enkelte organisasjon skal styrkes, men leverandørnæringen skal fortsatt få levere - til en mer krevende kunde, sier han.

(saken fortsetter under bildet)

SKAL BLI TØFFERE KUNDE: Finansbyråd i Oslo kommune. Robert Steen, er lei av å være melkeku for IT-leverandører.

Leif Martin Kirknes

Spill med kortene du har

Øystein Moan fra Visma skulle gjerne hatt mer digital kompetanse der ute – også i privat næringsliv er dette et problem sier han.

– Hvis du skal ta utdanning i ledelse i dag bør du etter min mening lære deg ganske mye om det digitale. Man må faktisk lære seg programmering, mener Moan.

– Når man skal rekruttere mye ledere må man etterspørre folk som har slik digital kompetanse, sier Moan, som stadfester at det gjerne tar litt tid å bytte ut ledere både i privat sektor i offentlig sektor.

– Da må man spille med de kortene man har. Hvis man som leder ikke har så stor digital kompetanse, må man jobbe hardt for å få inn folk som har det. Men alle ledere kan ha kompetanse om hvordan det er å være bruker. Hvordan det er å søke barnehageplass. Sette seg inn i innbyggernes sko. Det kan man til og med sitte på kontoret å gjøre, sier Moan.

Elin Wikmark Darell sier seg enig.

– Vi er alle innbyggere. Jeg er rystet over mye som skjer i stat og kommune og synes det er vanskelig, sier hun.

Som eksempel nevner hun at foreldre til seksåringer gjerne må sende inn papirsøknader for å melde inn poden på skolen – selv om kommunene egentlig innmari godt vet at seksåringen skal begynne på skolen og hvilken skole seksåringen skal inn på.

Alt i skyen

I rapporten fra Rambøll etterlyser Kommune-Norge standardløsninger hos leverandørene. Når det snakkes om standardløsninger i 2017 antar Moan at det mer konkret menes moderne, skybaserte systemer heller enn Windows-servere. Sånn sett er det et generasjonsskifte på gang, ifølge Moan, som husker enkelte IT-sjefer som for få år siden for enhver pris ville ha alt på egne servere lokalt hos seg selv.

– Det har skjedd mye de siste 3-4 årene. Mange vil ha skybaserte, og ikke minst mobile, tjenester, sier han.

Moan har ikke tro på å lage et stort prosjekt der alt av som finnes av gamle systemer byttes ut. Digitalisering handler om de små seirene, mener han. Han trekker som enkelteksempel frem en app som finnes i helsevesenet, der alle som kan ta vakter når de ikke er satt opp på jobb kan legge inn når de har mulighet. Dermed er det lett for mellomlederne å se hvem som kan stille opp da og da, uten å måtte ringe rundt til alle.

Sikkert en flott app, mener Elin Wikmark Darell, men ser umiddelbart forbedringspotensial.

– Som IT-leder vil jeg at det skal flyte inn i andre system, slik at når noen tar en vakt kommer det rett inn i lønnssystemet også videre. Det er derfor mange moderne småsystemer stopper. Hele porteføljen kommer ikke fiks-ferdig med én gang, sier hun.

Alt må inn i skyen først, repliserer Moan, det kan fort ta 3-4 år.

One size fits all

Ellers er Moan enig i at det finnes vel 400 kommuner (et sted på vei fra 428 til 358, ifølge Jan Tore Sanner) som alle er ganske like, om man ser bort fra særegenhetene i Oslo, når det gjelder tjenestebehov.

– Det er fullt mulig for leverandører som oss å lage standardløsninger som er mer «one size fits all». Det er vår oppgave, sier han, og legger til at det ellers er vrient for leverandørindustrien å blande seg inn i de politiske utfordringene, for eksempel politiske skyskeptikere.

Sundberg sier at KommIT, som han sitter som leder i blant annet er til for å bedre samordne kommunenes IT-satsninger kommunene i mellom. Ellers fikk kommunen for fem år siden omsider innpass i Difis råd Skate (Styring og koordinering av tjenester i e-forvaltning), et samarbeid som blir stadig bedre for utøving av kommunal innflytelse, selv om Sundberg mener det fortsatt har foberdringspotensial. I tillegg jobbes det med å få på plass et fond som økonomisk kompenserer kommuner som går foran og kommer med løsninger flere kommuner kan ha nytte av, ifølge Sundberg. Slik som tjenesten SvarUt, som Bergen opprinnelig pønsket ut, nå til alles glede.

– Når fondet kommer på plass, kommer digitaliseringen helt sikkert til å skyte fart, sier han.

FØLGER MED: IKT-Norges adm.dir Heidi Austlid og Oslos ordfører Marianne Borgen.

Leif Martin Kirknes