Digitalisering i det offentlige snegler seg fremover
Offentlig sektor er dårlige på å spørre innbyggerne hva de vil ha og henter ikke fullt ut gevinstene av det digitale de skaper.
IT I PRAKSIS: Morten Skodbo fra Rambøll gikk gjennom rapporten. (Skikkelsen til venstre er for øvrig en 11-årig innbygger Oslo kommune nå skal forsøke å sikte sine digitale tjenster mot.)
Leif Martin Kirknes
leif.kirknes@lomedia.no
Det har gått fremover, men det er langt til mål. Det er konklusjonen i en rapport om digitalisering i offentlig sektor som ble lagt frem i går. Rapporten «IT i praksis» er ført i pennen av Rambøll og laget i samarbeid med IKT-Norge og Visma.
– IT er noe annet i dag enn for ti år siden, bemerker administrerende direktør Morten Skodbo i Rambøll Management.
Det har skjedd en utvikling, og 2017 er en milepæl ifølge Skodbo. I undersøkelsen kartlegges de 500 største private og offentlige virksomhetene i Norge. Det kommer frem at over halvparten av offentlig sektor har kommet godt i gang med modernisering der det ikke lenger er snakk om å tilby generelle tjenester, men individuelle tjenester. De mest avanserte, som utgjør én prosent, er i gang med proaktive tjenester, det høyeste nivået på modenhetsstigen i undersøkelsen.
– Det beveger seg, riktignok sakte, sier Skodbo, som understreker at det er et gradvis arbeid.
Les også: IT-debatten har gått fra å handle om budsjettsprekker til å handle om hastighet
Brukerinvolvering = gode tjenester
Skodbo sier innbyggerne er klare for økt grad av digitalisering, men at hastigheten i utviklingen er for langsom for å holde følge med forventningene. Å søke opptak i barnehagen er ikke en like spenstig opplevelse som å gå på Facebook. Det skorter på reell brukerinvolvering, antyder Skodbo. 86 prosent av spurte virksomheter sier de utvikler tjenester med utgangspunkt i hva som skaper gevinst og verdi for innbyggere. Men kun halvparten driver med systematisk måling av brukertilfredshet.
– Vi utvikler altså ut fra hva vi mener brukerne trenger, i stedet for å spørre brukeren hva de trenger, sier Skodbo.
Ifølge Rambølls sammenlikninger viser det seg å være ekstremt tydelig hvem som er de beste og dårligste kommunene i klassen når man ser på de som spør brukerne.
– Det er ekstremt tydelig at om du gjør en reell brukerinvolvering, får du også bedre resultater. Med en gang du tar på deg brukerhatten kommer du til å se helt andre ting enn du ellers gjør i den enkelte virksomheten der du prøver å digitalisere dine prosesser i et vakuum, sier han.
Dårlige på å høste gevinster
Kommunenorge er også dårlige på å høste det fulle potensialet av det de sår, ifølge undersøkelsen. 81 prosent sier at manglende kultur for gevinstrealisering oppleves som et hinder blant kommunene. Dette tallet har gått opp, i 2013 var prosentandelen 58. Samtidig skal det som ruller og går fra før rulle og gå, og 63 prosent mener det brukes for mye til daglig drift fremfor å utvikle nye ting. 49 prosent mener det gamle opptar så mye ressurser at det vanskeliggjør finansiering av nye ting.
– Nøkkelen for å komme seg ut av klemma der vi ha så mye gammelt at vi ikke kan investere i det nye, er å lykkes med gevinstrealisering, ifølge Skodbo.
Leverandørsamarbeidet er u-optimalt, antyder undersøkelsen. Selv om 97 prosent av kommuner ser et potensial i økt samarbeid med privat sektor, er det 83 prosent av kommunene opplever at manglende standardløsninger fra markedet er en av årsakene til at de ikke klarer å komme seg lenger opp og frem med tanke på tjenester til innbyggerne.
Det skorter også på kompetanse innad i kommunene, ifølge undersøkelsen. Det har blitt litt bedre hos topplederne, men er fortsatt for lavt der. På mellomledernivå er det gjennomgående for lavt, ifølge Skodbo.
Statlig sektor ligger foran kommunal sektor.
Les også: – Kommunens IT-systemer er eldgamle!
IKT-Norges administrerende direktør Heidi Austlid sammenlikner hele offentlig sektor med et tankskip.
– Det går fremover, men det går sakte, sier hun.
TANKSKIP: - Det går sakte fremover, ifølge Heidi Austlid i IKT-Norge.
Leif Martin Kirknes