FUTURE SMART: Erik Stokkeland var en gang elektriker, men er nå gründer. Det er dog fortsatt strøm som står på agendaen.
Leif Martin Kirknes
Elektriker Erik laget app for smarte hjem og ble gründer
Denne gründeren kan gi elektrikere installasjonsoppdrag. Les også om andre norske suksesselskaper!
leif.kirknes@lomedia.no
Erik Stokkeland var elektriker i Rogaland, men bestemte seg for å studere videre ved universitetet i Stavanger.
Men han la ikke skrutrekkeren helt på hylla, for på fritiden drev han med hjemmeautomasjon.
Han viste en professor hva han drev med og appen han hadde laget for å styre huset sitt. Dødskult, sa professoren, dette er det jo mange store selskaper som driver med, og så ha du bygget opp noe tilsvarende på fritiden! Dette må du gjøre noe med.
Og slik ble selskapet Future Home født i 2013, et selskap med over 15 ansatte som IKT-Norge per 2017 mener det kan være mulig barna dine får jobb i. Stokkeland var invitert til konferansen Neo2017 for å snakke om hva han har funnet opp.
– Smarthjem har jo vært tilgjengelig i årevis, så det er ikke noe nytt ved det. Men det har vært kostbare og proprietære produkter som har krevd spesial kompetanse. Nå kan du dra på Ikea og kjøpe en smartlyspære som koster det samme som de normale lyspærene, sier Stokkeland.
Automatisert prosess
Han sier at alle produkter vi er kjent med fra før er i ferd med å bli standardisert, alt fra kaffetrakter til lysbryter, og det med prisen til tradisjonelle løsninger. Men hver leverandør gjør det på sin måte. Noen bruker kanskje Apple, andre Google og noen systemet Z-Wave. Det var her Future Home så sitt snitt til å være til assistanse.
– Vi har muligheten til å ta alle industriløsninger å tilby som et produkt som støtter alt dette. Og så har vi utviklet en prosess for å automatisere bestillingen av smarte hjem. Du velger hva slags hjem du har, hva slags type tjenester du vil ha, og så foreslår vi et produkt basert på det du velger. Vi tilbyr også at du kan få det ferdig installert fra sertifisert elektriker inkludert i prisen. Sånn sett har vi automatisert en del av prosessen elektrikeren før måtte gjøre, sier Stokkeland.
Blant smarte ting som er i vekst i Norge og Europa trekker han frem varmeovnstyring, automatisert oppvarming som senker seg mens du er på jobb, belysning – der lysbrytere som selges fremover vil ha smarte chiper i seg – som kan justeres automatisk basert på sollys, samt adgangskontroll som har vist seg særdeles populært i Norge og som ikke er like het potet i Tyskland og Storbritannia.
– Med slike system kan man få melding når ungene kommer hjem fra skolen eller låse inn håndverkere. Det kan også kobles i lag med brannvarsler, slik at det låser seg opp så brannvesenet kommer inn. Da kan også lyset slås på, så du finner frem i mørket, sier Stokkeland.
Et sensorvelde
Smartsensorer ser han også øker i popularitet. Det kan få konsekvenser for alarmselskaper, tror han, fordi hvem som helst kan kjøpe en egen alarm og drive den uten å betale månedsavgift til alarmselskapene. I tillegg går det an å etablere et nabovarslingssystem for utrykning.
Andre sensorer kan være for å justere lys og varme, mens andre igjen kan være av typen som senser at bestemor har vært mye lengre på badet enn vanlig og varsler om at hun kanskje trenger tilsyn.
Neste som kommer av tjenester kan være med tanke på hjemlevering av varer: sertifisert leverandør kommer, ansiktsgjenkjenning godkjenner sjåføren og lukker opp døra så varen kan legges på en «dropzone» innenfor døra. Eller «on demand»-servicetjenster: det er vannlekkasje på hytta, og systemet foreslår å bestille en rørlegger som er i nærheten til å se på det. Døren låser seg opp selv, forklarer Stokkeland.
Han ser at Norden er langt fremme innen smarthjem.
– Norden har et fortrinn. Noe av årsaken kan være AMS-utrullingen, men det kan også være at vi har høy kompetanse på området fordi store teleselskaper som Nokia, Ericsson, Telia og Telenor har base her, mener Stokkeland.
ROBOT: Anna Holm Heide fra No Isolation har selskapets produkt - en robotbyste - på fanget. I midten sitter Johan Høgåsen Hallesby fra Oslo Bysykkel, og til høyre Erik Stokkeland fra Future Home.
Leif Martin Kirknes
Fra olje til omsorgsrobot
På IKT-Norgs konferanse Neo2017 forrige uke fikk vi også høre fra Anna Holm Heide fra selskapet No Isolation. Gründerne i dette selskapet forlot oljebransjen for å lage et produkt som kan avhjelpe folk som lever i isolasjon. Der verste med å være syk er isolasjonen, og gjennom samtaler fant selskapet ut at de som er unge og syke aller, aller helst kunne tenke seg å være på skolen.
Løsningen endte etter samtaler med den unge brukergruppen opp med å bli en robot i en slags byste-form. Roboten kan sitte på pulten og representere dem som er hjemme på grunn av sykdom. De kan på sin side se gjennom robotens øyne(kamera) og kommunisere som om de var der. Så kan medelever følge / bringe roboten hjem til den hjemmeværende eller ta den med på lekeplassen etter skoletid.
– Det er over 6.000 barn som til enhver tid er borte fra skolen over lengre tid, og mange av dem kommer ikke tilbake i skolen fordi de faller ut av det sosiale miljøet og mister tilhørighet. Det var dette vi ville løse. Vi lanserte i august 2016 og foreldre melder at barna deres har fått et helt nytt liv. Nå skalerer vi opp, og har så langt gått fra tre gründere til 35 ansatte i fire land, sier Heide.
Oslo Bysykkel med nyhet på trappene
Johan Christian Høgåsen Hallesby fra Oslo Bysykkel / Urban Infrastructure Partner kunne under sin innledning fortelle at de etter hvert sitter med voldsomme mengder data om Oslo-folkets transportmønster og at de snart kommer til å avduke en nyhet de skal slippe neste år.
Han er hemmelighetsfull rundt hva det konkret er snakk om, men peker på at dagens mobilitet er basert på at du må gå til et sted du egentlig ikke vil på et tidspunkt du egentlig ikke vil for å få transport. Med dataene om hvordan folk beveger seg så skal de bygge teknologi for å svare på det, ifølge Hallesby.
Mest lest
Hanna Skotheim
Uføre vil få mange tusen mer i pensjon. Se tallene
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
– Det er deilig å jobbe samtidig som jeg går på skole, sier Tuva Opstad. Erik Pettersen er enig. Begge har tatt truckfører-bevis på jobben.
Brian Cliff Olguin
Da lønna kom inn på konto, oppdaget Erik og Tuva at noe ikke stemte
Jørn Eggum i Fellesforbundet (til venstre) og Knut Sunde i Norsk Industri (til høyre) møttes hos riksmekler Mats Ruland for å planlegge veien videre i frontfagsforhandlingene.
Jan-Erik Østlie
Brudd i lønnsoppgjøret: Kan bli storstreik etter påske
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Brian Cliff Olguin
Passasjeren skrek til Rebecca at han skulle voldta og drepe henne
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
Ringnes-sjåførene håper på politisk drahjelp for å redde opp mot ansatte fra å miste jobben.
Erlend Angelo
– Det er snakk om 300 ekte mennesker som vil miste jobben
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
Leif Martin Kirknes
Telenor-tillitsvalgte har fått nok: – Det er galskap
Det var ikke mye varme igjen i Olsens hender etter å ha strevd seg igjennom snøen i Arendal.
Sissel M. Rasmussen
Kim Alexander må velge mellom å fryse på jobb eller søle til private klær
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Heiko Junge / NTB