JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Regjeringen åpner for å endre permitteringsregelverket

Etter krav fra både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden åpner regjeringen for 52 ukers permitteringsgrense.
GLAD: Forhandlingsleder Bjørn Fornes i EL & IT Forbundet hadde forventet å se endring av permitteringsregelverket i revidert nasjonalbudsjett og puster lettet ut nå som temaet har blitt så godt som avklart allerede i starten av lønnsoppgjøret.

GLAD: Forhandlingsleder Bjørn Fornes i EL & IT Forbundet hadde forventet å se endring av permitteringsregelverket i revidert nasjonalbudsjett og puster lettet ut nå som temaet har blitt så godt som avklart allerede i starten av lønnsoppgjøret.

Knut Viggen

leif.kirknes@lomedia.no

I dag er grensen på permitteringsregelverket 30 uker, noe som har ført til frustrasjon hos arbeidstakere og arbeidsgivere i en tid der oljeprisen er lunken, oljeselskapene sparer og oppdragene for støttenæringen rundt oljebransjen derfor har havnet i knipe. Det er enighet om at oppdrag vil komme. Men frykten har vært at kompetansen, på grunn av for kort permitteringsperiode, skal fordufte når tidene igjen blir bedre.

Les også: Tøffe tider i vesten

Men regjeringen åpner nå for å utvide permitteringsgrensen til 52 uker, hvorav 3 uker (altså 15 arbeidsdager) med lønn og 49 uker med dagpenger, i forbindelse med fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett 11. mai og med effekt fra 1. juli.

Det skriver Erna Solberg i et brev sendt i forbindelse med lønnsforhandlinger mellom Fellesforbundet og Norsk Industri, datert 3. april.

God nyhet

Hos EL og IT Forbundet tas nyheten vel imot.

– Det er veldig positivt. Vi får håpe det sørger for å bremse litt av oppsigelsesiveren i den bransjen, sier Bjørn Fornes, leder i forbundets forhandlingsavdeling.

– Dette har vært et krav fra en omtrent samlet arbeidsgiver- og arbeidstakersiden veldig lenge, så vi antok at dette ville komme i revidert budsjett. Så var det helt greit at nyheten kom i starten av lønnsoppgjøret.

Forrige gang permitteringsregelverket ble utvidet var i forbindelse med finanskrisen i 2009. Normaltilstand ble imidlertid ansett som gjenopprettet og regelverket følgelig tilbakejustert i 2012.

En ekstra uke lønnsutbetaling

I sitt brev i forbindelse med det noe konfliktfylte startskuddet for lønnsoppgjør 2016, la statsminister Erna Solberg som forutsetning at Riskmekleren sammen med Norsk Industri og Fellesforbundet blir enige slik at streik unngås. Partene kom til en enighet i går.

Les også: Enighet i frontfagforhandlingene

Regjeringen har formidlet at deres bekymring med hensyn til permitteringsregelverket har vært at en for lang tidsgrense vil låse inne arbeiderkapital som det ellers kunne vært bruk for i andre bedrifter og andre bransjer i en tid der ordet omstilling har ligget på manges lepper.

Det understreker Solberg også i brevet som ble sendt lønnsoppgjørspartene i går. «Av hensyn til mobiliteten i arbeidsmarkedet er det viktig at arbeidsgiverne grundig vurderer behovet for å holde på arbeidskraften», skriver hun i brevet. Det er med tanke på dette, skriver hun, at regjeringen overfor Stortinget vil foreslå økt arbeidsgiverbetaling i permitteringsperioden.

Forslaget vil være at selskaper som har permitterte ansatte må betale lønn for disse i fem dager etter at permitteringsperiodens første 30 uker har passert. I starten av permitteringsperioden må selskapene som før betale lønn i ti dager (altså to arbeidsuker).

Ikke alle organisasjoner har vært for at regelverket skal endres. Tekna har for eksempel overfor Aftenbladet tatt til orde for å beholde gjeldende regler.

Nåværende regler:

• Permittering er en midlertidig ordning der arbeidstaker er pålagt arbeidsfritak og arbeidsgiver samtidig er fritatt sin lønnsplikt. Arbeidsforholdet består og det forutsettes at arbeidsstans kun er midlertidig. Hvis det er på det rene eller overveiende sannsynlig at det vil bli permanent, skal oppsigelse brukes.

• For at permittering skal kunne benyttes kreves det saklig grunn. Forhold som ligger til grunn må kunne knyttes til bedriften, ikke den ansatte. Nødvendige kostnadsreduksjoner, også lønnskostnader, kan være grunnlag for permittering. Forutsetningen ligger i at behovet vil være av midlertidig art.

• Ansiennitetsprinsippet skal etter Hovedavtalen (LO og NHO) i utgangspunktet legges til grunn. Det er imidlertid slått fast at fravik kan skje på bakgrunn av bedriftens saklige behov.

• Arbeidsgiver skal gi melding til NAV ved permittering. Etter iverksettelse av permittering vil arbeidsgiver ha 10 dagers lønnsplikt. I permitteringsvarsel skal permitteringstiden angis. Dersom arbeidsgiver ikke vet hvor lenge behovet vil vare, kan permittering gis på ubestemt tid, men likevel innenfor maksimal grense som for tiden er 30 uker.

(Sakset fra: http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html)

Foreslått endring

• Det er sistnevnte punkt det nå åpnes for å justere på. Starten vil etter forslaget forløpe som normalt. Forskjellen er at etter de første 30 ukene må arbeidsgiver punge ut med fem nye dager med lønn, før permitteringsperioden fortsetter inntil maks total på 52 uker. Bedrifter må dermed betale til sammen tre uker (15 dager) med lønn om de går inn for maksimal permitteringslengde, mens dagpenger skal dekke resterende 49 uker.

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte innen elektro, energi, telekom og IT.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

Nåværende regler:

• Permittering er en midlertidig ordning der arbeidstaker er pålagt arbeidsfritak og arbeidsgiver samtidig er fritatt sin lønnsplikt. Arbeidsforholdet består og det forutsettes at arbeidsstans kun er midlertidig. Hvis det er på det rene eller overveiende sannsynlig at det vil bli permanent, skal oppsigelse brukes.

• For at permittering skal kunne benyttes kreves det saklig grunn. Forhold som ligger til grunn må kunne knyttes til bedriften, ikke den ansatte. Nødvendige kostnadsreduksjoner, også lønnskostnader, kan være grunnlag for permittering. Forutsetningen ligger i at behovet vil være av midlertidig art.

• Ansiennitetsprinsippet skal etter Hovedavtalen (LO og NHO) i utgangspunktet legges til grunn. Det er imidlertid slått fast at fravik kan skje på bakgrunn av bedriftens saklige behov.

• Arbeidsgiver skal gi melding til NAV ved permittering. Etter iverksettelse av permittering vil arbeidsgiver ha 10 dagers lønnsplikt. I permitteringsvarsel skal permitteringstiden angis. Dersom arbeidsgiver ikke vet hvor lenge behovet vil vare, kan permittering gis på ubestemt tid, men likevel innenfor maksimal grense som for tiden er 30 uker.

(Sakset fra: http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html)

Foreslått endring

• Det er sistnevnte punkt det nå åpnes for å justere på. Starten vil etter forslaget forløpe som normalt. Forskjellen er at etter de første 30 ukene må arbeidsgiver punge ut med fem nye dager med lønn, før permitteringsperioden fortsetter inntil maks total på 52 uker. Bedrifter må dermed betale til sammen tre uker (15 dager) med lønn om de går inn for maksimal permitteringslengde, mens dagpenger skal dekke resterende 49 uker.