KATHARINA DALE HÅKONSEN, JAN-ERIK ØSTLIE

katharina@lomedia.no

– Jeg tror ikke vi er godt nok rustet til å fange opp radikalisering i fengslene. Noen innsatte er flagget og da er det enklere, men mange er ikke det og da er det vanskelig, sier Aabel, som er regionalt tillitsvalgt i Kriminalomsorgen region sørvest.

Hun er på Kriminalpolitisk konferanse på Sundvolden. Tema for konferansen er ekstremisme.

Ikke oversikt på store avdelinger

– Jeg tror radikalisering og rekruttering i fengslene har pågått i mange år. På store avdelinger med 20 innsatte og to betjenter sier det seg selv at de ikke klarer å ha oversikt. Det ideelle er mindre miljø, sier Aabel.

Norske fengsler fylles opp av innsatte med utenlandsk bakgrunn. Mange av dem snakker verken norsk eller engelsk.

– Vi har selvfølgelig språkutfordringer, og vi har ikke økonomi til å tolke alt av brev og telefoner. Når fremmedspråklige snakker sammen, har vi ikke nubbekjangs til å fange opp det de snakker om.

NFF etterlyser midler og kunnskap

Aabel mener det er vanskelig å fange opp hvem som kan være i faresonen for å bli radikalisert.

– Det fins mange former for radikalisering. Nå er det jo mer den normale mannen i gata som kan ha disse ekstreme tankene, sier hun.

Ansatte ønsker å jobbe forebyggende, men trenger kompetanse.

– Det er snakk om mangel på kunnskap om hva vi skal se etter. Det fins ikke penger til å sette i gang med tiltak. Det stopper opp på grunn av økonomi. Alle ønsker opplæring i hvordan jobbe mot radikalisering, men det har stoppet opp i KDI.

• – Alarmerende kutt i kriminalomsorgen

Ansatte kjenner ikke islam

Aabel understreker at ansatte i kriminalomsorgen er flinke til å avdekke høyreekstremisme.

– Men vi er for lite kjent med islam. Vi vet ikke hva vi skal se etter.

– Jeg tror ikke det har vært den store rekrutteringen i fengslene, men vi må ikke være helt naive. Innsatte har blitt utsatt for rekruttering. Det er bra at det skjer noe nå. Bare synd at fokuset er på Østlandet, sier hun og legger til at ansatte også har avverget mange tilfeller av vold og trusler i fengslene.

Regionsdirektøren i Kriminalomsorgen sørvest er i kontakt med KDI og prøver å få igang opplæring i radikalisering i regionen.

• – Ansatte må ikke forveksle religiøsitet med radikalisering

Mentorordningen skal gjelde hele landet

Jan Erik Sandlie, assisterende direktør i Kriminalomsorgen, svarer på bekymringen til Aabel.

– Mentorordningen kommer nok videre. Den skal gjelde hele landet.

På spørsmål om hvorfor ikke kriminalomsorgen har satt i gang tiltak mot radikalisering før svarer Sandlie følgende:

– Hvorfor ikke regjeringen har kommet med en handlingsplan tidligere kan ikke jeg svare på. Vi er glad for at vi har den nå.

NFF-leder Rita Bråten er utålmodig.

– Det er viktig at ansatte på KRUS drar til enhetene i friomsorgen og fengslene og at alle involverte får kunnskap om radikalisering. Og det må gjøres kjapt. Det haster.

• Domfelte mener ansatte har for lite kunnskap om radikalisering

HAR EN PLAN: Førstebetjent Gro Aamodt i Stavanger fengsel jobber systematisk mot radikalisering.

Jan-Erik Østlie

Jobber mot ekstremisme

Stavanger fengsel har arbeidet systematisk mot radikalisering siden de mottok et rundskriv om tema fra KDI i fjor. De har laget en handlingsplan og opprettet kontakt med Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

– Vi har et bra samarbeid med PST. Vi har hatt noen bekymringer, og de har vi drøftet med PST. Det viste seg å ikke være noen fare, sier Gro Aamodt, førstebetjent i Stavanger fengsel.

Da PST var på besøk og snakket om ekstremisme, var alle som arbeider med innsatte til stede, ikke bare betjentene.

• Forsker Lars Gule: – Radikalisering er et dårlig begrep

HAR EN PLAN: Førstebetjent Gro Aamodt i Stavanger fengsel jobber systematisk mot radikalisering.

Jan-Erik Østlie