Ni av ti innsatte har psykiske lidelser
Psykisk syke fanger får ikke nok hjelp
– Psykisk syke innsatte får ikke det tilbudet de har krav på, sier Hilde Lundeby i KDI.
TØFT FOR ANSATTE: – Vi kan få alt fra flere selvmord til mer selvisolering og et økt trusselbilde mot ansatte. Og på sikt vil kanskje ikke ansatte mer, sier Hilde Lundeby.
Jan-Erik Østlie
katharina@lomedia.no
– Psykisk syke innsatte får ikke det tilbudet de har krav på, sier Hilde Lundeby, seniorrådgiver i Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI).
Det er over to år siden SIFER-forsker Victoria Cramer intervjuet 900 domfelte. Hun fant ut at ni av ti innsatte har psykiske lidelser. På oppdrag fra KDI og Helsedirektoratet har Lundeby ledet arbeidet med rapporten «Oppfølging av innsatte med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblem». Rapporten konkluderer med konkrete forslag til tiltak for å bedre hverdagen til sårbare innsatte.
• Full seier for staten i saken om Breiviks soningsregime
Innsatte bør få helsehjelp i fengsel
– Vi trenger øremerkede midler og personell i spesialisthelsetjenesten for at innsatte skal få behandling for psykiske lidelser og rusproblemer i fengsel, sier Lundeby.
I dag gir den kommunale helsetjenesten innsatte somatisk helsehjelp. Når det kommer til spesialisthelsetjenester som psykiatere og psykologer leverer, avdekket Lundeby i arbeidet med rapporten, at bare bortimot halvparten av fengslene har en fast avtale med spesialisthelsetjenesten. I praksis vil det si at innsatte som henvises til psykiater eller psykolog, må framstilles, det vil si reise ut av fengsel, sammen med to fengselsbetjenter. I 2014 ble 700-800 framstillinger avlyst fordi det ikke var nok ansatte på jobb.
– Vi foreslår at de regionale helseforetakene – hvor spesialisthelsetjenesten og poliklinikkene hører hjemme – blir pålagt å sørge for psykisk helsebehandling i fengsel, sier hun.
Av alle 16 tiltakene i rapporten mener fengselslederen dette er det aller viktigste tiltaket.
– Hvis vi får gjennom dette tiltaket, vil psykiater eller psykolog komme til fengselet og gi behandling der. Dette er viktig, ikke bare for å unngå avlysning, men jeg mener behandlerne bør vite under hvilke rammer de innsatte lever, sier Lundeby som er utdannet psykolog.
Fanger isolerer seg av redsel
Fengselslederen forteller også at flere innsatte isolerer seg. Noen søker seg fra åpne fengsel til lukkede anstalter fordi det der er flere fengselsbetjenter på jobb.
– De er redde for fangemiljøet og har krav på isolering. Hva er det viktigste vi kan gjøre for denne gruppen? Jo, flere tjenestemenn i miljøet, sier hun og etterspør mer fritidstilbud, arbeid og skole til innsatte.
– Jeg vil også trekke fram kvinner. De er enda mer sårbare enn menn. Gruppen som helhet preges av trøblete oppvekst og familieforhold, og overgrepsproblematikk. Det ligger gjerne en trist historie bak handlingen som førte dem i fengsel, sier hun.
• NFF: – Drapet er en stor belastning for de fengselsansatte
Frykter et tøffere fengselsliv
Vold og trusler mot tjenestemenn er doblet de to siste årene. I 2016 var det 1048 hendelser sammenlignet med 508 i 2014.
– Det kan være en naturlig sammenheng mellom den økende volden og trusselen mot ansatte i fengsel og antall psykisk syke og desperate innsatte. Dette er enda et argument for å sette i gang med flere av tiltakene rapporten anbefaler.
Begge direktoratene har lest og godkjent rapporten. Lundeby er spent på hva som skjer med den. Hun frykter at dersom en ikke iverksetter tiltakene i rapporten, vil fengselslivet bli hardere og tøffere, og det vil gå ut over de sårbare gruppene.
– Vi kan få alt fra flere selvmord til mer selvisolering og et økt trusselbilde mot ansatte. Og på sikt vil kanskje ikke ansatte mer. De blir utslitt og slutter i jobben. Det er et ganske sørgelig bilde.
KDI følger opp rapporten
I en epost til NFF-magasinet lister direktoratet opp tiltakene de er i gang med eller skal iverksette snart:
• Lager tiltaksplan for forebygging av selvmord i fengsel.
• Fremmer økt aktivisering av sårbare innsatte ved "delte arbeidsdager". Noen innsatte arbeider første halvdel av dagen mens andre arbeider den andre halvdelen.
• Videreutvikling av kartleggingsverktøyet BRIK for kartlegging av innsatte før endt straffegjennomføring.
• Tiltakspakke for å forebygge overdosedødsfall ved endt straffegjennomføring. Det er gjennomført piloter i tre fengsler. Pilotprosjektet skal utvides til flere fengsler i 2017
• Kriminalomsorgen gis en underretningsplikt om løslatelser til samarbeidspartnere innen helse, skole og Nav.
• Skal styrke kompetanseutvikling hvor ansatte i kriminalomsorgen, primærhelsetjensten og spesialisthelsetjenesten øker sin kompetanse om innsatte i målgruppen.
Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) svarer at de sammen med Justis- og beredskapsdepartementet samarbeider om hvordan vi skal følge opp forslagene i rapporten. Endelig oppfølging blir klar før sommeren, forteller HOD i en epost til NFF-magasinet.
Følg NFF-magasinet på Facebook.
Hilde Lundeby er en av innlederne under Kriminalpolitisk konferanse i mars. NFF-magasinet intervjuet henne på telefon før konferansen.
Les mer:
• Frp: Kuttene i kriminalomsorgen skal evalueres
• Enstemming nei til soning i Nederland
• Leserinnlegg om drapet i Ringerike fengsel
• Tillitsvalgte varslet myndighetene før drapet
• Rosenqvist er psykiater for de aller farligste fangene
Kriminalpolitisk konferanse
Tema: Sårbare domfelte i stramme budsjetter
Tid: 9.–10. mars 2017
Sted: Sundvolden hotel
24. gang konferansen arrangeres
Flere saker
Kriminalpolitisk konferanse
Tema: Sårbare domfelte i stramme budsjetter
Tid: 9.–10. mars 2017
Sted: Sundvolden hotel
24. gang konferansen arrangeres