JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Forsvarstopp roper varsku om jernbanen: – Vi kan ikke gjøre oss avhengige av andre

Forsvaret er avhengig av en jernbane som fungerer for å sikre god beredskap. Det betyr også norsk kompetanse på vedlikehold.
Forsvaret er avhengig av jernbanen i en konfliktsituasjon, sier brigader Håkon Warø ved FOH. Han mener det er svært viktig at vi kan vedlikeholde kritisk jernbanemateriell i Norge. (Illustrasjonsfoto).

Forsvaret er avhengig av jernbanen i en konfliktsituasjon, sier brigader Håkon Warø ved FOH. Han mener det er svært viktig at vi kan vedlikeholde kritisk jernbanemateriell i Norge. (Illustrasjonsfoto).

Frederik Ringnes/Forsvaret

morten.hansen@lomedia.no

– Fra et militært perspektiv er det ikke noe å vente på. Hvis vi har et behov, må vi innfri det med en beredskapskapasitet som vi har tilgang på hvis vi får bruk for det. 

Brigader Håkon Warø ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) sier at Forsvaret er avhengig av jernbanen i en konfliktsituasjon.

Han understreker at jernbanens infrastruktur og materiell har en sentral plass i norsk og europeisk beredskap.

Warø bruker de russiske forberedelsene i forkant av krigen i Ukraina som eksempel:

En militær tommelfingerregel er at ved styrkeoppbygging til krig trengs det én konteiner med utstyr per soldat. Siden Russlands styrke var på inntil 200.000 soldater, betyr det at de flyttet gods tilsvarende minst 200.000 konteinere til områdene langs den ukrainske grensen.

– Det er bare jernbanen som kan absorbere så store mengder det her er snakk om. Man kan bruke skip, men da bruker man mye mer tid på transporten, sier Warø.

Derfor understreker brigaderen at Forsvaret er opptatt av at jernbanen fungerer og har kompetanse og materiell tilgjengelig.

– Vi har ikke egne jernbaneavdelinger i Forsvaret. Vi har militært personell som er eksperter på å ta imot og flytte personell, materiell og kjøretøyer. Bruk av selve jernbanen må løses av jernbanens egne eksperter. Det er slik det norsk totalforsvaret fungerer, poengterer Warø. 

Rolf Ringdal på lokførernes landsmøte: – Jernbanen ikke en del av en fungerende beredskap

Beredskapsmessige svakheter

Dette er et spørsmål som er blitt høyaktuelt etter at Vy ble tildelt persontrafikken på Østlandet.

Nå forhandler de med aktuelle selskaper som driver med vedlikehold av togmateriell.

Vy sier til NRK at de ikke har krav til beredskap på vedlikehold i sin kontrakt med Jernbanedirektoratet. Dermed kan Norges eneste store togvedlikeholder, Mantena, miste dette oppdraget.

I verste fall kan kompetanse som er viktig for Forsvaret forsvinne ut av landet. 

– Vi i forsvaret tar ikke stilling til konkurranseutsetting av persontrafikken, selv om det har sine beredskapsmessige svakheter. Men vi er opptatt av at vi har god beredskap. I et forsvarsperspektiv er det viktig at vi kan vedlikeholde kritisk jernbanemateriell i Norge – og at det ikke blir satt ut til land i for eksempel Sørøst-Europa. Det blir for langt unna, sier Warø.

Må ha nasjonal kontroll

Han mener myndighetene må stille seg et spørsmål hvor hensiktsmessig er det å sørge for at dette er en type vedlikeholdsproduksjon som skjer på norsk jord, og hvor mye er man villige til å betale for det.

Warø sammenlikner det med ammunisjonsselskapet Nammo, som produserer ammunisjon i Norge. 

– Staten har for eksempel sagt at de er villige til å støtte Nammo, slik at de kan ha en forutsigbarhet i både etterspørsel og produksjon over tid, påpeker Warø.

I januar inngikk staten en kontrakt med Nammo på inntil 2,6 milliarder kroner. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum begrunnet avtalen med at det handlet om trygghet og nasjonal beredskap.

Det samme resonnementet mener Warø kan bruke overfor Mantena og tilsvarende virksomheter, som presses på pris.

– For i verste fall kan vedlikeholdet av viktige komponenter skje i land langt unna. Vi må ha noe nasjonal kontroll på sentrale beredskapskomponenter. Vi kan ikke gjøre oss avhengige av andre, som i en krisesituasjon ikke ser det store kommersielle utbyttet ved å levere til oss, sier Warø.

God oversikt

Det samme gjelder materiellet. I Norge eier CargoNet godt under halvparten av lokomotivene de bruker. Ingen av disse er diesellokomotiv. 

– Man kan ikke sette seg i en situasjon hvor eieren av materiellet har en formening om hvordan materiellet anvendes, sier Warø.

– Når det er sagt, så har vi i Norge en meget solid beredskapslovgivning, herunder rekvisisjonsloven. Alt av materiell som er på norsk territorium når rekvisisjonsloven iverksettes kan rekvireres. Men utenlandsk eierskap av materiell kan komplisere bildet noe, fortsetter han.

Warø understreker at det er mye god kapasitet i jernbanenorge.

Forskjellige aktører kompliserer bildet, men han sier jernbanen er en åpenbar del av forsvarsevnen og totalberedskapen.

At det kan fraktes materiell via Sverige opp til Narvik, og fra Narvik havn og inn til Sverige og Finland, gir fleksible løsninger, selv om det norske jernbanenettet ikke går lenger nord enn til Fauske. 

Warø sier de i sine planer ser på hvor det er mulig å koble sitt materiell til jernbanenettet, og har god oversikt over hvilke kapasiteter som er tilgjengelig.

– Samtidig legger vi ikke skjul på at vi ønsker mer jernbane. Vi heier på nye jernbanestrekninger og vi ønsker en utvikling som kan transportere tyngre materiell. Toget kan brukes til mer enn å bare frakte folk og laks, fastslår Warø.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i alle deler av jernbanen og busstransport.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse