NINA HANSSEN

nina.hanssen@lomedia.no

I dag bor Hamda Eise i Oslo samen med sin mann. Hun jobber fulltid som overkonduktør og tar blandingsturer i og rundt Oslo. Det trives hun godt med.

– Arbeidsmiljøet på jernbanen er helt unikt. Det er god kommunikasjon mellom lokførerne og oss konduktører. Jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag og gjør mitt beste for at kundene skal trives, sier hun.

• Følg oss på Facebook og Twitter

Hamda synes det er rart at det ikke er flere kvinner fra det flerkulturelle Norge som har valgt konduktøryrket.

– Mange av oss tenker ikke over at dette er en jobb vi kan søke på. NSB fremstilles nesten som en familiebedrift som er vanskelig å komme inn i. Det fins jo mange familier der flere generasjoner har jobbet i NSB. Men nå er det jo et åpent og inkluderende selskap som ansetter mange ulike folk. For meg var det tilfeldig. Jeg hadde i mange år drevet cafe i Oslo, men ønsket meg en vanlig jobb. Det var mannen min som tipset meg om at jeg kunne bli konduktør. Jeg leverte en søknad på nettet og tok samtidig med meg alle papirene og møtte opp personlig for å overlevere dem. Jeg var så heldig å møte folk som så meg - og jeg fikk muligheten, sier hun.

Både Hamda og hennes somalske mann er godt integrert i Norge og trives her. De går til og med på ski, sier hun og ler.

• – Folk i jernbanemiljøet er fantastiske

Tøff barndom

Hamda Eise er født i Mogadishu, men vokste opp i hovedstaden i Somaliland, Hargeisa sammen med foreldrene og syv søsken. Da krigen brøt ut ble hun sendt med sin tante til Norge.

Hun husker dagen hun landet i Norge som i et blitzpæreminne med alle detaljene.

– Den største utfordringen var kulden. Vi barna hadde jo aldri hørt om snø og kulde, så vi spurte tante om hvorfor folk hadde strødd sukker overalt. Da jeg fikk tatt på snøen, ble jeg overrasket. Jeg husker at jeg frøs fordi det var så kaldt, forteller hun.

I dag elsker Hamda de fire årstidene i Norge og har også blitt glad i vinteren. Hun er også glad for at hele hennes familie fikk komme til Norge for familiegjenforening.

– Vi har vært veldig heldige. For oss er Norge nå vårt hjemland, sier hun.

6. juni 2016 er det nøyaktig to år siden hun ble godkjent som konduktør. Hun har aldri angret på valget.

• En bussjåfør med tæl

– Jeg begynte å jobbe tidlig og i alle jobber har jeg vært fagorganisert. Først i Fagforbundet mens jeg jobbet på kommunalt sykehjem, så i HK mens jeg jobbet i cafebransjen og dag i Norsk Jernbaneforbund. For meg er det naturlig å være LO-organisert, sier den engasjerte konduktøren.

Hun har også i mange år engasjert seg i Redd Barna og drømmer om å bygge et barnehjem for foreldreløse i Hargeisa.

– Mange barn er alene uten foreldre og trenger støtte og jeg er svært glad for at blant annet Norsk Folkehjelp engasjerer seg i Somalia. En drøm er å samarbeide med Folkehjelpa om et barnehjem i Hargeisa, men også jobbe for å informere folk om de grusomme konsekvensene av omskjæring for jenter.

Nei til privatisering

Hver dag gleder hun seg til å gå på jobb og hun er stolt over å jobbe i NSB.

– NSB har kjørt tog i snart 150 år og ingen andre kan tog bedre enn NSB. Det er viktig at vi er stolte og viser at vi er best. Jeg er svært skeptisk til at private selskaper nå skal begynne å konkurrere med oss på sporet. Jeg mener det er viktig at vi sier klart nei til privatiseringen i Norge, sier hun.

• Flere togstrekninger konkurranseutsettes

Hun skulle ønske at de ble enda litt bedre på å løse «buss for tog»-avvik til beste for kundene.

– Jeg synes vi svikter og det gjør meg trist når passasjeren kjefter på meg fordi vi ikke kommuniserer godt nok. Jeg synes vi er for dårlige på avvik. Dette er noe vi må jobbe med, sier hun.

Hun synes det er flott å delta på forbundsskolen på Storefjell og møte kolleger som både jobber i Nettbuss og i andre yrker.

• Dette er landene som lykkes med jernbanen

– Vi har mange av de samme utfordringene og vi samarbeider på tvers. Det er bra, sier hun.