JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Bøndene ikke imponert over regjeringens plan for økt matproduksjon i Norge

Nå skal bøndenes inntekter sammenlignes med lærere og sykepleiere, istedenfor industriarbeidere. Og dyra skal spise mer grovfôr og gress, istedenfor kraftfôr.
Bøndene vil ha inntektsvekst.

Bøndene vil ha inntektsvekst.

Erlend Angelo

Det er blant de viktigste punktene i stortingsmeldingen som ble lagt fram av landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) og næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) fredag. Der forteller regjeringen hvordan de skal øke selvforsyningsgraden til 50 prosent og trappe opp inntektsmulighetene i landbruket.

Økt selvforsyningsgrad – det vil si at mer av maten vi trenger for å klare oss, skal kunne produseres i Norge – er et mål som et bredt flertall på Stortinget er enige om. Regjeringen vil nå et mål om 50 prosent selvforsyning, og i planen deres inngikk tiltak som skal føre til:

* Økt etterspørsel etter mat fra norsk jordbruk

* Økt produksjon av, og etterspørsel etter norsk frukt, grønt og matkorn

* Økt bruk av grovfôr og gress

* Økt andel norske råvarer i kraftfôret

Må levere varer forbrukerne vil ha

Pollestad understreker at dette er avhengig av at norsk jordbruk leverer produkter som forbrukerne vil ha, og forutsetter lønnsomhet i produksjonen.

– Oppfølging av strategien må skje i samarbeid mellom staten og alle ledd i verdikjeden for mat, sier han i en pressemelding.

Oppdaterer inntektsgrunnlaget

Bøndene har også ventet lenge på noe helt annet: En oppdatert måte å beregne inntektene deres på. Budsjettnemnda for jordbruket skal legge fram tallene i de nye tallgrunnlaget allerede før vårens jordbruksoppgjør.

Blant annet skal det nå legges opp til å sammenligne jordbruksinntekten med «et justert gjennomsnitt av lønn for arbeidstakere som er om lag på nivå med lønn i undervisningsyrker og helserelaterte yrker».

Dette blir ifølge regjeringen om lag ni prosent over industriarbeiderlønna – som var sammenligningsgruppe i forrige runde med lønnsopptrapping fra midten av 1970-tallet.

Bondelaget: – Ikke godt nok

Norges Bondelag mener det er på høy tid at regjeringen legger fram planen, men at dette ikke er godt nok for å øke selvforsyningen.

– Økonomien på mange norske gårder er dårlig, og det trengs virkelig en opptrappingsplan for hvordan inntektene skal løftes de neste årene, sier Bondelagets leder Bjørn Gimming i en pressemelding.

En viktig forutsetning for økt selvforsyningsgrad er å øke inntekten til bonden, påpeker Gimming.

– Dette er for defensivt fra regjeringen, nå skal vi jobbe for forbedringer i Stortinget. Hva dette faktisk betyr for inntektsopptrappingen vil vi se i jordbruksoppgjøret, sier bondelagslederen.

Skepsis fra SV

Heller ikke Norsk bonde- og småbrukarlags leder Tor Jacob Solberg er fornøyd. Han er særlig kritisk til det såkalte effektiviseringskravet på 20 prosent.

– Det er urettferdig at vi bønder skal jobbe mer enn alle andre i samfunnet, og at ikke alle våre eiendeler skal regnes med i egenkapital, sier Solberg til NTB.

Samtidig gir han skryt til regjeringen for at staten skal ta mer ansvar for å kjøpe norsk.

Regjeringens nærmeste samarbeidspartner mener heller ikke at planen til regjeringen monner.

– Jeg vil gi honnør til Pollestad for å levere et godt stykke på vei. Men hvis dette skal bli en historisk snuoperasjon for norsk matproduksjon, må ambisjonsnivået høynes i stortingsbehandlingen, sier SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes.

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i mat- og drikkevareindustrien.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse