JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lokale versus sentrale forhandlinger:

600 000 kroner skiller beste og dårligst betalte professor ved UiO

350 000 kroner i personlig tillegg til én professor ved Universitet i Oslo. Lignende enkelt-lønnshopp blir det mer av, hvis Staten og Akademikerne får det som de vil, mener Ellen Dalen i Norsk Tjenestemannslag.
LOKAL MAKT: Arbeidsgiver tar ikke ansvar for helheten, men bruker lønn som belønning for noen få enkeltindivider, hevder NTLs hovedtillitsvalgte ved UiO,  Ellen Dalen.

LOKAL MAKT: Arbeidsgiver tar ikke ansvar for helheten, men bruker lønn som belønning for noen få enkeltindivider, hevder NTLs hovedtillitsvalgte ved UiO, Ellen Dalen.

Ole Palmstrøm

anne.siri.rena@lomedia.no

Lønnshoppet skjedde i desember i fjor og er trolig det største for en enkelt ansatt ved Universitetet i Oslo (UiO).

– Dette viser at handlingsrommet er mer enn stort nok ved de lokale virksomhetene og at behovet for en såkalt modernisering ikke har rot i virkeligheten, sier Dalen.

Hun mener arbeidsgiver bruker sin lokale makt til å skape store lønnsforskjeller – det skiller nå 600 000 kroner mellom best og dårligst betalt professor ved universitetet.

– Ingen innsats kan forsvare denne forskjellen mellom kolleger, sier Dalen, hovedtillitsvalgt for NTL.

SVEKKER SEG SELV: - Jeg håper folk forstår hva slags lønnspolitikk de støtter ved å være medlemmer av Akademikerne, sier Ellen Dalen, hovedtillitsvalgt for Norsk Tjenestemannslag ved Universitetet i Oslo. Hun mener Akademikerne svekker egen makt til fordel for arbgivers.

SVEKKER SEG SELV: - Jeg håper folk forstår hva slags lønnspolitikk de støtter ved å være medlemmer av Akademikerne, sier Ellen Dalen, hovedtillitsvalgt for Norsk Tjenestemannslag ved Universitetet i Oslo. Hun mener Akademikerne svekker egen makt til fordel for arbgivers.

Ole Palmstrøm

Akademikerne = motpart

– Vi kommer til å se mer av denne typen opprykk hvis Akademikerne – sammen med arbeidsgiver – får flyttet all lønnsforhandlingen lokalt, uten streikerett. Det er helt uforståelig at en arbeidstakerorganisasjon kan jobbe for å svekke makten til medlemmene sine, som Akademikerne nå gjør, mener Dalen.

Hun sier hun respekterer at fagforeninger har ulike interesser, men i lønnsspørsmålet anser hun nå Akademikerne som en motpart.

Les også: Akademikerne inngikk avtale med staten

LO Stat brøt i helga

LO Stat brøt tarifforhandlingene med staten en drøy time på overtid i helga, etterfulgt av Unio Stat og YS Stat. Da hadde Akademikerne stat allerede inngått en avtale med staten om å flytte all lønnsfastsettelse ut på lokale arbeidssteder, mens bare rammen for oppgjøret skal avtales sentralt med streikerett.

LO-forbundene i staten kunne ikke gå med på dette. LO Stats leder Tone Rønoldtangen omtalte tilbudet fra staten som en krigserklæring.

Lønnshopp for de få

– Noen tenker kanskje at store, lokale potter gir opprykk til flere, men det er ingenting som tyder på at det vil skje. Hos oss tar ikke arbeidsgiver ansvar for helheten, de bruker lønn som belønning for noen få enkeltindivider, hevder Ellen Dalen.

Da UiO fordelte 55 millioner kroner i 2014, fikk 20 prosent av de ansatte opprykk. De fleste statsansatte vil miste egen lønnsutvikling hvis de generelle tilleggene fjernes, som arbeidsgiver og Akademikerne vil, ifølge Dalen.

Svikter medlemmene

Norsk Tjenestemannslag har 1200 yrkesaktive medlemmer ved UiO, og er dermed nest størst her etter det Unio-tilsluttede Forskerforbundet. Tillitsvalgt Ellen Dalen poengterer at NTL har en bred medlemsgruppe som også inkluderer høytlønte professorer. Hun mener medlemmene best ivaretas ved «en helthetlig politikk og kollektive løsninger».

– Individuelle konkurranser kan på kort sikt lønne seg for de aller sterkeste, men det generelle lønnsnivået for hele gruppa vil svekkes. Fagforeningene i staten svikter medlemmene sine når de jobber for økt individualisering.

Kan godt bli streik

Med tilbudet de har fått fra Staten, skjønner ikke Ellen Dalen hvordan oppgjøret skal kunne dras i havn uten streik. Hun sier de ikke gir fra seg dagens system uten å slåss.

– Vi håper arbeidstakerne skjønner at de nå er i ferd med å miste rettigheter og at dette kan bli en varig svekkelse. Tapte rettigheter er krevende å ta tilbake. Dette kommer an på hvor mange ansatte som velger å stå på arbeidsgivers side, sier Dalen.

UiOs personaldirektør: vil ha lokalt handlingsrom

Personaldirektør Irene Sandlie ved Universitetet i Oslo skriver i en e-post at de har etterspurt løsninger med mer lokal innretning, for å sikre tettere kobling mot virksomhetens behov – og dermed mer direkte bruk av lønn som personalpolitisk virkemiddel.

For vitenskapelige stillinger har universitetet rettet oppmerksomhet mot målsettingen i «Strategi 2020», om at UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som et ledende forskningsuniversitet.

BELØNNING: Universitetet i Oslo ønsker i større grad å belønne ansatte som utmerker seg. Her ved personaldirektør Irene Sandlie.

BELØNNING: Universitetet i Oslo ønsker i større grad å belønne ansatte som utmerker seg. Her ved personaldirektør Irene Sandlie.

UiO

– I de siste lokale lønnsforhandlingene har vi derfor lagt vekt på at ambisjoner om å plassere UiO i internasjonal front, tilsier belønning av fremragende prestasjoner innen forskning, utdanning, formidling og innovasjon, skriver Sandlie.

Også ved tariffoppgjøret i 2014 lot NTL UiO seg provosere over at universitetets ledelse ønsket mye mer lokal makt over lønningene, ifølge Uniform, universitetets egen nettavis.

Akademikerne berømmer staten for lønnsgrep

Forhandlingsleder Anders Kvam har ingen klar mening om lønnsforskjellene nå vil øke.

– Årets oppgjør er et gjennombrudd for en moderne lønns- og personalpolitikk i staten. Det er ingen tvil om at statens oppgaver har blitt mer mangfoldige og krevende, og at de fremover må løses mer effektivt og ressursbevist. Det krever at lønns- og personalpolitikken flyttes fra nasjonalt nivå og ut i den enkelte statlige virksomhet og etat, sier Anders Kvam, leder i Akademikerne stat, sitert på organisasjonens nettsider. Han berømmer staten som arbeidsgiver for disse grepene.

FORNØYD: Anders Kvam mener statlig ansatte bør belønnes mer for individuell innsats enn de gjør i dag. Kvam er leder i Akademikerne stat.

FORNØYD: Anders Kvam mener statlig ansatte bør belønnes mer for individuell innsats enn de gjør i dag. Kvam er leder i Akademikerne stat.

Anne Siri Renå

– NTL har uttalt at de nå ser dere som en motpart i lønnsspørsmål. Hva sier du til det?

– Jeg ser det ikke likt og synes det er synd hvis det er sånn, sier Anders Kvam.

Han mener lønn skal være en del av personalpolitikken, og at kompetanse, ansvar, innsats og resultatoppnåelse må belønnes mer enn i dag.

– Vil det nå kunne bli større lønnsforskjeller mellom ansatte i staten?

– Det vil jeg ikke ha noen klar formening om. Det dannes et bilde av at enkelte ikke kommer til å få noe, men sånn blir det ikke. Systemet endres ved at hele den sentralt avtalte potten flyttes lokalt, med forhandlinger med tillitsvalgte der, sier Kvam.

Akademikerne stat har inngått en avtale med staten om å flytte all lønnsfastsettelse ut på lokale arbeidssteder, mens bare rammen for oppgjøret skal avtales sentralt med streikerett.

Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse