Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Fredag kom rapporten som de statsansatte har ventet på i spenning. Som en del av løsningen på tariffoppgjøret i fjor, som var en hårsbredd fra å ende i streik, ble det satt ned to arbeidsgrupper som har skulle se på lønns- og forhandlingssystemet i staten.

Den ene gruppa, med LO Stat, YS Stat og Unio Stat har sammen med staten sett på hvordan deres lønns- og forhandlingssystem fungerer i dag, og har sett på tre alternativer for et framtidig system.

Akademikerne og staten har hatt sin egen.

Arbeidet er en del av enigheten i tariffoppgjøret i fjor, der man for første gang i staten fikk to ulike avtaler. Dette er er en svært uønsket utvikling for LO-forbundene i staten.

Planen er at det skal forhandles om nytt lønns- og forhandlingssystem i vår, og rapporten blir et grunnlag for disse forhandlingene.

• Staten vil ha «større lokalt handlingsrom»

I rapporten beskrives tre mulige veier å gå:

• En forenkling av dagens lønnssystem

• Et system der all lønnsforhandling skal skje lokalt

• Et system med lokale fullmakter, men som skal ha sentrale rammer eller føringer.

Les hele rapporten her

Skisse

Det er ingen anbefalinger eller preferanser fra noen av partene i rapporten, og LO Stat-leder Egil André Aas sier dette kun skulle være en faktabeskrivelse.

– Staten har ikke gitt noen signaler i det hele tatt, og meninga med det hele var å se på fordeler og ulemper. Jeg opplever at vi har et godt lønns- og forhandlingssystem, som gir like rammevilkår for virksomhetene i staten og partene lokalt et godt handlingsrom. Men jeg opplever at det har vært mangel på vilje til vedlikehold av systemet, sier Aas etter at rapporten er lagt fram.

NTL-leder John Leirvaag sier at det fremdeles er et prinsipp som ligger fast: Å sikre medlemmene et ordentlig lønnsnivå og lønnsutvikling.

– Sånn sett har ikke denne utredningen gitt noe svar på hvordan systemet skal utformes. Vi går ikke inn i noen forhandling om lønnssystem med andre målsetninger for hvordan pengene skal fordeles enn vi har hatt før. Og vi mener fortsatt lønnsdannelsen må skje mest mulig som generelle, sentrale tillegg, sier han.

Aas er ikke interessert i å gå med på radikale endringer.

– LO Stat har aldri sagt nei til å diskutere forenklinger. Men å skrote hele dagens avtale er ikke noe alternativ. Det mest outrerte alternativet, å legge alt ut lokalt, kommer ikke på tale. Å si i fra seg streikeretten og uravstemninger er vi ikke interessert i å lukte på en gang, sier han.

Han poengterer også at flere av elementene i skissene har store konsekvenser, som han mener ikke er godt nok utredet til at man i en forhandling kan vite hva konsekvensene av enkeltforslag betyr.

Leirvaag poengterer at de gjerne skulle ha fått gjort vedlikehold av dagens system. Dette omfatter avstanden mellom lønnstrinnene på lønnstabellen og vedlikehold av lønnsrammer og lønnsspenn.

– Staten har ikke vært villig til det. Men det er mange forbedringsmuligheter i dagens system. Jeg tør ikke tolke staten ut i fra dette, men de har sagt at de ønsker at mer av lønnen skal fastsettes ute i virksomhetene, sier han.

Målsetninga til NTL ligger fast, nemlig at alle statsansatte skal ha de samme lønns- og arbeidsvilkårene. Det betyr like avtaler for alle ansatte. Men Leirvaag understreker at de ikke vil ha like avtaler for enhver pris:

– Vi vil aldri legges oss inn på Akademikernes avtale. Det er staten som må ta ansvaret for at man ikke har like arbeidsforhold for folk som jobber side ved side, sier han.

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside

Allianse

Rapporten ser også på økonomiske og administrative konsekvenser av å gjøre store endringer. For eksempel vil det være en stor jobb å gjøre for å få på plass nemnder for å løse lokale forhandlinger der det ikke har blitt enighet. Kostnadene for dette er ikke mulig for arbeidsgruppen å anslå.

Alle de tre hovedsammenslutningene har signert på rapporten, men alle er enige om at den ikke er forpliktende på noe vis. Nå mener Aas jobben består i å holde dialogen med de to andre hovedsammenslutningene gående fram mot tariffoppgjøret.

– Vi må prate godt sammen, og finne gode løsninger. Rapporten er en meny med ulike ting som kan gjøres, men den er ikke fullgod når man ikke har hatt tid til å gå i dybden og ikke har fått sett på økonomiske følger av de ulike alternativene.

Fram mot oppgjøret, som starter 30. mars, skal NTL jobbe sammen med de tillitsvalgte på vanlig måte. I tillegg kommer evalueringer av de lokale forhandlingene fra i fjor. Når oppgjøret kommer i gang, kommer ikke Leirvaag til å være villig til å gå særlig langt i å endre lønnssystemet.

– Jeg har oppfatta at det skal forhandles endringer i vår, men jeg er ikke med på noen revolusjonerende endring av systemet, for denne utredninga gir ikke nok svar på detaljene i et nytt system. Dersom vi skal snakke om å rigge et helt nytt system for alle arbeidstakerne i staten, må man ha såpass tid på seg at man ser konsekvensene av de endringene man gjør. Og det er et lønnsoppgjør lite egna til, sier Leirvaag.

BARE LITT ENDRING: Rita Bråten i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund mener en bør videreføre dagens tariffavtalen, men kun små justeringer.

Ole Palmstrøm

NFF tror på sentrale lønnsoppgjør

Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) mener en bør videreføre dagens tariffavtalen, men at en må gjøre noen grep knyttet til lønnsrammen hvis de skal fungere etter intensjonen.

– NFF har vært enig i at mesteparten bør fordeles sentralt, men vi trenger også litt til lokale forhandlinger for å rette opp lokale skjevheter. Vi trenger midlertidig ikke store endringer av hovedtariffavtalen for å få til det, sier NFF-leder Rita Bråten.

• – Forhandlingskaos ved UiO etter at staten fikk to tariffavtaler

• Ny tjenestemannslov skal komme i vår

• LO Stat skal kartlegge konsekvensene av regjeringens ostehøvelkutt