Mener AFP gjør det billigere å stå utenfor det organiserte arbeidslivet:
Spekter vurderer å skrote AFP-ordningen
Spekter mener AFP-ordningen kan gi urettferdige utslag, og hindrer bedrifter fra å organisere seg. Nå vil de vurdere å stanse ordningen.
Spekter-sjef Anne-Kari Bratten tar et oppgjør med dem som helst vil jobbe mindre og samtidig opprettholde lønn og velferdsgoder.
ANB arkiv
stian.fyen@anb.no
– Jeg innser at for LO gir AFP en konkurransefordel, fordi de kan si at ansatte med tariffavtale får AFP. Men for bedriftene er det egentlig en avgift for å være med i en arbeidsgiverforening, sier direktør i arbeidsgiverforeningen Spekter, Anne-Kari Bratten til Avisenes Nyhetsbyrå.
Snart skal ordningen med avtalefestet pensjon (AFP) evalueres. Ordningen har vi hatt siden slutten av 80-tallet, og gir blant annet muligheten til å gå av med pensjon ved fylte 62 år.
Hensikten var i utgangspunktet at sliterne i arbeidslivet som ikke orker å stå i jobb helt til 67 år, skulle få en verdig avgang.
Konkurransevridende
Men ordningen har også flere svært uheldige utslag, mener Bratten.
Hun trekker fram to eksempler:
– En medarbeider som har hatt tariffavtale hele livet kan miste AFP om hun må slutte i jobben sent i livet på grunn av omstilling. Det er åpenbart urimelig. Jeg synes også det er urimelig at AFP gir noen bedrifter en kostnad andre ikke får, avhengig om noen få ansatte har tariffavtale eller ikke, sier hun.
Når AFP-ordningen nå skal evalueres, mener Bratten at partene i arbeidslivet må diskutere å skrote hele ordningen. Bratten understreker at Spekter ikke har bestemt seg for at det er den beste løsningen, men bare ønsker diskusjonen.
– Et alternativ er at midlene som staten og arbeidsgiver anvender i dag, heller bør brukes til å styrke tjenestepensjonene. Et annet alternativ er å styrke folketrygden, men da tar du vekk avtaleelementet, sier hun.
• For renholder Inger Synnøve (59) står 1,3 mill. i pensjon på spill
Tidligpensjon
Bratten mener et slags minimum for en ny pensjonsordning må være at den ivaretar arbeidstakere som mister retten til AFP dersom de mister jobben sent i arbeidslivet, og som ikke virker konkurransevridende til fordel for bedrifter som velger å stå utenfor det organiserte arbeidslivet.
– AFP kan også gi merkelige utslag når noen uten tariffavtale og med millionlønninger plutselig får AFP fordi tre stykker på arbeidsplassen har tariffavtale. I det hele tatt ser vi eksempler der AFP får urimelige utslag. Det virker litt tilfeldig, og tilfeldige utslag av politiske beslutninger kler ikke den norske arbeidslivsmodellen, sier Bratten.
Hun understreker at Spekter fortsatt ønsker seg en tidligpensjonsordning, der man helt eller delvis skal kunne gå av med pensjon før fylte 67 år.
– Det er en god idé å ha en tidligpensjonsordning. Jeg tror at å ha insentiver i pensjonsordningen der man selv kan velge om man vil ta ut en større del av pensjonen, kan være et nyttig virkemiddel. Men det må være flere insentiver til å jobbe lenger enn i dag. Det er merkelig at digre, dyre offentlig sektor står utenfor deler av pensjonsforliket som stimulerer til arbeid. Det finnes ingen insentiver for å jobbe lenger enn til du er 65, sier Spekter-direktøren.
Offentlig sektor
Pensjon i offentlig sektor er for øvrig et stort hjertesukk for Bratten.
– Ingen tør å ta tak i offentlig tjenestepensjon. Snart kan vi vise det på NRK – offentlig tjenestepensjon minutt for minutt. Det er helt urimelig at vi ikke får gjort noe med det. Derfor må eventuelle endringer i AFP også gjelde i offentlig sektor, sier hun.
Ap-leder Jonas Gahr Støre har lovet å fortsette gjennomføringen av offentlig sektor dersom han vinner valget til høsten.
– Men det lovte jo regjeringen også i regjeringsplattformen, sier Bratten. (ANB)
• Derfor en offentlig tjenestepensjon gull verdt
• Hauglie vil få fart på forhandlingene om offentlig tjenestepensjon
• LO vil forbedre dagens pensjon
• Slik kan du unngå AFP-smellen
• De jobbet i industrien i 40 år uten å få AFP. Nå må de på sosialen
Avtalefestet pensjon (AFP)
• Tidligpensjonsordning som ble forhandlet fram ved tariffoppgjøret i 1988 og iverksatt året etter.
• Aldersgrensen for å bli AFP-pensjonist var fra starten 66 år. Siden er aldersgrensen gradvis senket til 62 år.
• AFP er en del av tariffavtalene. Ordningen er i dag ulik i offentlig og privat sektor, men hovedkravene for å kunne få slik pensjon er at du må være i arbeid i en bedrift som har tariffavtale og er tilsluttet AFP-ordningen på det tidspunktet du søker om AFP.
• I tillegg er det en rekke andre krav som må oppfylles, blant annet at du må ha vært ansatt i en bedrift med tariffavtale/AFP-ordning i et visst antall år.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.
Flere saker
Avtalefestet pensjon (AFP)
• Tidligpensjonsordning som ble forhandlet fram ved tariffoppgjøret i 1988 og iverksatt året etter.
• Aldersgrensen for å bli AFP-pensjonist var fra starten 66 år. Siden er aldersgrensen gradvis senket til 62 år.
• AFP er en del av tariffavtalene. Ordningen er i dag ulik i offentlig og privat sektor, men hovedkravene for å kunne få slik pensjon er at du må være i arbeid i en bedrift som har tariffavtale og er tilsluttet AFP-ordningen på det tidspunktet du søker om AFP.
• I tillegg er det en rekke andre krav som må oppfylles, blant annet at du må ha vært ansatt i en bedrift med tariffavtale/AFP-ordning i et visst antall år.