JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Pensjon

Unge er redde for å bli pensjonstapere: – Det har blitt en vits at vi kommer til å jobbe til vi dør

Felicitas og Marie er helt i starten av 30-årene. Allerede er de bekymret for pensjonen sin.
Felicitas Scheffknecht (t.v.) og Marie Sørhaug er i starten av 30-årene, men har allerede begynt å bekymre seg for pensjonsnivået de vil få.

Felicitas Scheffknecht (t.v.) og Marie Sørhaug er i starten av 30-årene, men har allerede begynt å bekymre seg for pensjonsnivået de vil få.

Ole Palmstrøm

anders@lomedia.no

guro@lomedia.no

ole@lomedia.no

AFP-ordningen i offentlig sektor skal legges om etter mønster av AFP i privat sektor.

Akkurat nå er det høyst usikkert hvilke endringer som kan komme i privat sektor, og det første kullet som skal gå av med AFP etter nye regler fyller 62 år i 2025.

Dermed haster det å innføre nye regler.

Siden det ikke har kommet på plass en reformert AFP i privat sektor, er det dagens ordning – med alle sine fallgruver, som gjelder. Derfor er det denne ordningene offentlig sektor kommer til å endres etter mønster av.

Denne ordningen har flere krav du må oppfylle for å få AFP. Dersom du havner i én av fellene, få du ikke AFP selv om du har jobbet i en bedrift der du tjener opp til AFP hele yrkeslivet.

Bakgrunn: Åshild holdt på å miste pensjonen da arbeidsgiver ville nedbemanne

De unge føler seg som tapere

Marie Sørhaug og Felicitas Scheffknecht er begge helt i starten av 30-årene, men er allerede bekymret for pensjonen sin.

– Vi hører stadig om at pensjonsalderen stiger, samtidig som at det blir mindre penger i pensjon. Det har blitt en vits at vi kommer til å jobbe fram til vi dør, sier Scheffknecht.

Hun er organisasjonssekretær i privat sektor og har aldri hatt AFP i sine overenskomster.

Marie Sørhaug er til vanlig studiekonsulent på Universitetet i Oslo (UiO) – når hun ikke er frikjøpt tillitsvalgt for NTL. Sørhaug jobber altså i staten og har offentlig AFP.

– Sånn som jeg har skjønt det, så er den AFP-ordningen som er i offentlig sektor litt bedre enn den i privat sektor. Når man da snakker om revidering, burde jo ordningen i privat sektor strekke seg etter å bli like bra som i den offentlige, ikke omvendt.

– Det er en merkelig logikk at man i stedet for å gjøre det bedre, så skal man gjøre det litt kjipere for flere. Målet bør være at alle har et sikkerhetsnett, sier Sørhaug.

Begge er også styremedlemmer i NTL Ung og vil gjerne bidra til at flere unge blir bevisste på pensjon.

– Jeg begynte selv nylig å tenke på det, da NTL UiO arrangerte et møte med pensjonsnettverket Pensjon for alle. Da skjønte jeg at med pensjonsreformen er unge en av de gruppene som taper på den, og at det er lagt opp til at folk må spare selv, sier Marie Sørhaug.

– Vet jo aldri om man bli syk

Sjargongen blant Scheffknechts og Sørhaugs venner har blitt at de er «fucked» når det kommer til pensjon. Samtidig er de glade for at det er noe som snakkes mer om.

De synes også at det brukes et for komplisert språk, og tror det kan bidra til at noen ikke orker å sette seg inn i det før de absolutt må.

– Når vi som tillitsvalgte synes at mengden av ulike regler og avtaler er uoversiktlig, hvordan oppleves det da for andre? Spør Scheffknecht.

Selv har de lyst til å kunne gå av med pensjon når de fortsatt har overskudd til å ha et aktivt liv.

Levealdersjusteringa i dag tilsier at de må jobbe til de er nesten 72 år gamle.

– Den er kjip både for oss som er unge og må jobbe lenger, men også for alle som ikke klarer å jobbe til de er godt over 70. Man vet jo aldri om man blir syk, påpeker Sørhaug.

Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.

Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.

Ole Palmstrøm

Endringer i offentlig sektor

I 2018 inngikk partene i offentlig sektor den store pensjonsavtalen som skulle få på plass den siste biten i omleggingen av pensjonssystemet.

Offentlig sektor gikk over til et system som harmonerte bedre med pensjonsreformens intensjoner.

I avtalen står det at avtalefestet pensjon (AFP) for offentlig sektor skulle legges om etter mønster fra AFP i privat sektor fra 1963-kullet.

Troen var at framtidens AFP skulle være bredere og med færre hull.

Etter at Fellesforbundets landsmøte sa nei til å gå videre med en reformert AFP, som skulle tette huller og inkludere flere i ordningen, er det ikke klart hvordan privat AFP blir seende ut framover.

Samtidig kommer det snart et lovforslag til Stortinget som legger om AFP-ordningen i offentlig sektor.

Det ligger dermed an til at den får tilført flere hull fra privat sektor.

LO: – Vil koste enormt mye

Finansieringen er også et problem på sikt. En omlegging som gjør at flere får AFP, gjør at det trengs mer penger inn. Dette ville ha krevd at staten betalte mer enn i dag. Det kunne det ha vært åpning for hos dagens regjering.

Debatten om AFP på Fellesforbundets landsmøte var omfattende. En gjennomgangstone var at «vi vet hva vi har, men ikke hva vi får».

Både LOs skisse til reformert AFP og forbundsledelsens justerte forslag ble nedstemt. Fellesforbundet vil nå at LO skal jobbe for at huller i ordningen tettes.

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad mener det er vanskelig å tette hullene.

– Kravet om siste tre år lar seg nok tette uten at det koster for mye fordi svært få faller i dette hullet. Men «sju av ni år» lar seg ikke tette. Man kan kanskje gjøre det om til færre år, men det vil koste enormt mye, sier Bjørnstad.

Sikring for offentlig ansatte

Da regjeringen og partene i arbeidslivet inngikk avtalen om en ny pensjonsordning i 2018, la de inn en sikring som skulle sikre utbetaling for de som ikke kvalifiserte til AFP framover.

Dette heter betinget tjenestepensjon og gjelder i offentlig sektor fra årskullene 1963 og senere.

Ordningen er livsvarig, men problemet er at summen er lavere enn for vanlig AFP, og opptjeningen startet først i januar 2020.

Pensjonssystemet: Forvirret av pensjon? Her er en oversikt

– Meningsløst

NTL-tillitsvalgt Gudrun Høverstad har vært engasjert i pensjonsspørsmål i mange år. Hun er aktiv i Pensjon for alle og synes det er helt meningsløst å endre reglene for offentlig AFP nå.

– Man importerer det som er dårlig i privat AFP over i offentlig sektor. Jeg skjønner ikke at det skal være nødvendig å innføre flere fallgruver. Jeg synes man skal videreføre ordningen man har i dag, og utrede og få på plass en skikkelig ordning for både privat og offentlig sektor, sier hun.

Høverstad støtter vedtaket Fellesforbundet gjorde om AFP, og mener det reflekterer synet til veldig mange på grunnplanet i fagbevegelsen.

Hun mener det beste alternativet er å ta i bruk betinget tjenestepensjon, som ble avtalt i offentlig sektor også i privat sektor.

– For de som ikke kvalifiserer til AFP, men må gå av ved 62 år, kan det være en bro. Det er ikke en fullgod løsning, men om man øker innskuddet, blir den like god som det som var tenkt med reformert AFP, sier Høverstad, og legger til at man også da må diskutere finansieringen.

Det er imidlertid ingen tvil hos Høverstad at man må komme fram til en felles ordning i begge sektorer, som sikrer at man kan bytte jobb mot slutten av yrkeslivet uten å risikere å miste AFP.

– Jeg er for fleksibilitet og at man skal kunne skifte jobb. Men å innføre noe som er dårligere i staten og kommunene, når det ikke er på plass hva som skal skje i privat sektor, sliter jeg med å forstå begrunnelsen for.

Fortsatt AFP-strid i LO: Mye er uavklart om neste års lønnsoppgjør

AFP i privat sektor

Det er to sett med krav, knyttet til 62-årsdagen din og det tidspunktet du starter å ta ut AFP.

62-årsdagen

Du må ha hatt hovedarbeidsforhold de sju av de ni siste årene i en AFP-tilslutta bedrift. Det betyr minst 20 prosent stilling og at hovedinntekten kommer fra en AFP-bedrift denne perioden.

Du kan ikke ha mottatt ytelser på 1,5G (G er folketrygdens grunnbeløp) eller mer hvert av de tre siste år før 62-årsdagen.

Du kan ikke motta uføretrygd etter fylte 62 år.

Uttakstidspunktet

Du må være i jobb.

Du må ha jobbet hver måned i minst 20 prosent stilling i en AFP-bedrift de siste tre årene. Her kan man ha opphold på inntil 26 uker. Sykemeldinger eller arbeidsavklaringspenger utvider denne perioden.

AFP i staten

I staten er det ett regelverk for de som er født i 1962 og før, og det blir ett regelverk for de som er født i 1963 og senere.

Født 1962 eller før

Du må jobbe i en medlemspliktig stilling (i Statens pensjonskasse (SPK) fram til AFP (Sykemelding regnes ikke som avbrudd).

Du må ha minst ti år med inntekt på over 2G og en inntekt på minst 1G i de to siste årene.

Du må enten ha vært medlem i SPK i ti år etter fylte 50 år eller hatt ti år med opptjening i folketrygden på minst 1G etter fylte 50 år.

Født 1963 eller senere

Reglene er ikke vedtatt av Stortinget, men høringen fra regjeringen legger opp til følgende:

Kvalifikasjonskrav på linje med privat sektor.

Årskullene 1963–1966 får en overgangsordning for hvor mange år av de siste årene før AFP du må ha vært i jobb.

For de som ikke oppfyller kravene til AFP, opprettes det en ordning kalt betinget tjenestepensjon. Denne har en lavere sparesats, og opptjeningen startet først fra 1. januar 2020.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

AFP i privat sektor

Det er to sett med krav, knyttet til 62-årsdagen din og det tidspunktet du starter å ta ut AFP.

62-årsdagen

Du må ha hatt hovedarbeidsforhold de sju av de ni siste årene i en AFP-tilslutta bedrift. Det betyr minst 20 prosent stilling og at hovedinntekten kommer fra en AFP-bedrift denne perioden.

Du kan ikke ha mottatt ytelser på 1,5G (G er folketrygdens grunnbeløp) eller mer hvert av de tre siste år før 62-årsdagen.

Du kan ikke motta uføretrygd etter fylte 62 år.

Uttakstidspunktet

Du må være i jobb.

Du må ha jobbet hver måned i minst 20 prosent stilling i en AFP-bedrift de siste tre årene. Her kan man ha opphold på inntil 26 uker. Sykemeldinger eller arbeidsavklaringspenger utvider denne perioden.

AFP i staten

I staten er det ett regelverk for de som er født i 1962 og før, og det blir ett regelverk for de som er født i 1963 og senere.

Født 1962 eller før

Du må jobbe i en medlemspliktig stilling (i Statens pensjonskasse (SPK) fram til AFP (Sykemelding regnes ikke som avbrudd).

Du må ha minst ti år med inntekt på over 2G og en inntekt på minst 1G i de to siste årene.

Du må enten ha vært medlem i SPK i ti år etter fylte 50 år eller hatt ti år med opptjening i folketrygden på minst 1G etter fylte 50 år.

Født 1963 eller senere

Reglene er ikke vedtatt av Stortinget, men høringen fra regjeringen legger opp til følgende:

Kvalifikasjonskrav på linje med privat sektor.

Årskullene 1963–1966 får en overgangsordning for hvor mange år av de siste årene før AFP du må ha vært i jobb.

For de som ikke oppfyller kravene til AFP, opprettes det en ordning kalt betinget tjenestepensjon. Denne har en lavere sparesats, og opptjeningen startet først fra 1. januar 2020.