Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Jan Inge Haga (foto)

Dersom du havner i én av fellene, får du ikke AFP selv om du har jobbet i en bedrift der du tjener opp til AFP hele yrkeslivet.

Én felle er kravet om at du ved 62-årsdagen må ha jobbet sju av de siste ni årene i en AFP-bedrift. Om du bommer med én dag, faller du ut. Om du mister jobben din og ikke får ny i en AFP-bedrift i tide, faller du ut. Og de siste tre årene før fylt 62, må du være i jobb.

Åshild Finnestad er en av mange som har stått farlig nær ved å falle utenfor. Hun har jobbet i det som i dag er forskningsinstituttet Norce siden 1986, men våren 2019 dukket det opp et innsparingsbehov.

Hun var 58 år og ble blant flere utpekt til å miste jobben. Det ville ha fått store konsekvenser.

– Vi som var over 55 og uten en bachelor eller master, følte at vi var uønsket. Det er tungt etter over 30 år i virksomheten, sier hun.

Om Finnestad hadde blitt sagt opp, og ikke funnet seg ny jobb i en bedrift med tariffavtale, ville hun ha mistet sin AFP-pensjon fordi hun er i ordningen for privat sektor. Det hadde fått store konsekvenser.

– I min situasjon, med én inntekt, ville det vært alvorlig. Over én million kroner, minus skatt, gjør noe med økonomien, sier hun.

Reddet pensjonen så vidt

Finnestad tok kampen. Gjennom forbundet sitt, Norsk Tjenestemannslag (NTL), og LO-advokatene, jobbet de seg fram til en avtale om å få en annen jobb på instituttet i 50 prosent stilling. Det ville redde AFP-pensjonen.

– Jeg ble rådet til å ta avtalen, og ganske raskt gikk jeg opp i 80 prosent stilling. Nå har jeg jobbet 100 prosent i nesten to år, så det har gått seg til, sier hun.

Hun mener det er alt for sårbart når en slik nedbemanning kan innebære et pensjonstap på over én million kroner, i tillegg til det å miste jobben.

– Det er et pennestrøk, så er alt borte, liksom. Det burde være en forpliktelse for arbeidsgiver at når man har tjent opp i AFP-ordninga i over 20 år, må man være sikret å få med seg dette når arbeidsgiver prøver å si opp noen over 55 år, sier hun.

Nå er Finnestad 61 år og stortrives i den nye stillingen og med sin nye sjef. Det er dermed ikke snakk om å gå av med pensjon med det første.

– Men tryggheten og valgfriheten er viktig. Det kan også hende jeg reduserer stillingen, det finnes andre verdier enn penger også. Men nå har jeg muligheten til å velge selv.

Finnestad synes også inkludering av eldre arbeidstakere og tilrettelegging for å kunne stå i jobb må være en del av diskusjonen rundt AFP-systemet.

Åshild Finnestad synes systemet er for sårbart, når man kan miste AFP-pensjonen, ofte til en verdi på over 1 million kroner, helt uforskyldt.

Jan Inge Haga

Mange faller ut

Konsekvensene av å falle i ett av AFP-hullene er store.

Verdien av å få AFP kan være så mye som 1,5 millioner kroner. Regnestykket avhenger av lønn, levealder og annet, men det er en stor del av pensjonspengene.

Etter at Fellesforbundets landsmøte sa nei til å gå videre med en reformert AFP, som skulle tette huller og inkludere flere i ordningen, er det ikke klart hvordan privat AFP blir seende ut framover.

14 spørsmål og svar: Dette handler AFP-striden om

Ifølge sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO er det under 15 prosent av alderspensjonistene som får privat AFP.

Nøkkeltidspunktet er fra 53-årsdagen.

Da starter niårsperioden fram til du fyller 62, og du må jobbe i en AFP-bedrift sju av disse årene. Det er det mange som ikke klarer.

– 40 prosent av de som var i en AFP-bedrift ved 53 år får ikke AFP. Det er et stort hull. 20 prosent av de som jobber i en AFP-bedrift ved 62 år får ikke AFP, sier Bjørnstad.

I offentlig sektor finnes ikke dette hullet – i dag.

Å kvalifisere til AFP er en viktig faktor for om du kan gå av før 67 år, sier LOs sjefsøkonom Roger Bjørnstad.

Jan-Erik Østlie

De eldste er mer utsatt

NTL har rundt 20 prosent av sine medlemmer utenfor staten, og de følger dermed reglene i privat AFP. Andre nestleder Pål Kjærstad sier de ofte opplever hvor urimelig og urettferdig ordningen er, spesielt i forbindelse med nedbemanninger.

– I slike prosesser gjør vi alt vi kan for å unngå at de mellom 55 og 61 år blir stående uten jobb, fordi de da må få seg ny jobb umiddelbart for å ikke miste retten til AFP.

I tillegg er det nettopp aldersgruppen over 55 år som er mest utsatt ved nedbemanninger, etter det forbundet erfarer. Da er risikoen stor for å havne i et av hullene. Også sluttpakker eller lignende ytelser kan føre til at AFP ryker dersom det ikke innebærer arbeidsplikt mellom 59 og 62 år.

Innsikt: LO og Fellesforbundet er uenige om AFP. Hva skjer nå?

– Det å få seg nytt arbeid i denne alderen er i seg selv vanskelig. Dersom en får seg nytt arbeid, så må den nye arbeidsplassen være omfattet av en tariffavtale med AFP, så her er det mye som skal oppfylles, konstaterer Kjærstad.

Om forbundet inngår forlik i oppsigelsessaker, er løsningen ofte at medlemmene går over i andre jobber, slik at de ikke mister AFP. Også for statsansatte erfarer NTL at det er medlemmer i de eldre aldersgruppene som er mest utsatt. De mister AFP om de blir sagt opp uten å få seg ny jobb.

NTL opplever også at arbeidsgivere ikke vil melde seg inn i en arbeidsgiverforening, spesielt om hovedtyngden av de ansatte er yngre enn 40–50 år. Da er det lenge til de starter ansiennitetsperioden for AFP.

NTLs politikk er at AFP i privat sektor må forbedres, og forbundet mener en betinget tjenestepensjon også må innføres i privat sektor.

– Vi håper derfor at det blir en reformert AFP-ordning som gjør at flere får AFP og at færre mister retten til det, sier Kjærstad. 

NTL-nestleder Pål Kjærstad opplever at mange medlemmer over 55 år er utsatt i nedbemanningsprosesser. De er ekstra sårbare, siden AFP da ofte kommer i fare.

Ole Palmstrøm

Ville tette hull

En av årsakene til en omlegging har vært å tette hullene. Fra «alt eller ingenting» til at man opptjente AFP-rettigheter gjennom hele yrkeslivet. Altså at flere ville bli omfattet av ordningen.

Finansieringen er også et problem på sikt. En omlegging som gjør at flere får AFP, gjør at det trengs mer penger inn. Dette ville ha krevd at staten betalte mer enn i dag. Det kunne det ha vært åpning for hos dagens regjering.

Om det blir et regjeringsskifte i 2025, blir det mindre sannsynlig. LO mener AFP-ordningen er utsatt for politisk risiko, og tror en reformert AFP ville sikret ordningen politisk.

Det er også skjevt fordelt hvem som har utbytte av AFP i dag. Innbetalingene skjer for alle ansatte i AFP-bedrifter hele tiden, men utbetalingene skjer til de som er i AFP-alder. I bransjer med mange unge arbeidstakere, betaler bedriftene inn for disse, selv om de kanskje ikke får noe igjen i form av AFP når de blir eldre.

I servering og handel betaler bedriftene inn for mange ansatte, mens industrien får forholdsvis mer igjen av AFP-ordningen slik den er i dag.

Debatten om AFP på Fellesforbundets landsmøte var omfattende. En gjennomgangstone var at «vi vet hva vi har, men ikke hva vi får». Både LOs skisse til reformert AFP og forbundsledelsens justerte forslag ble nedstemt. Fellesforbundet vil nå at LO skal jobbe for at huller i ordningen tettes.

LOs Roger Bjørnstad mener det er vanskelig å tette hullene.

– Kravet om siste tre år lar seg nok tette uten at det koster for mye fordi svært få faller i dette hullet. Men «sju av ni år» lar seg ikke tette. Man kan kanskje gjøre det om til færre år, men det vil koste enormt mye, sier sjeføkonomen.

Debatt: Pensjon for noen eller mange?

– Noe må gjøres

Forbundsleder Jane B. Sæthre i Norsk Jernbaneforbund (NJF) har medlemmer i alle slags AFP-varianter. I for eksempel Mantena, Vy og Flytoget er det privat AFP. Hun har medlemmer født før 1963 i en lukket offentlig AFP, og får medlemmer i den nye offentlige AFP som jobber i Jernbanedirektoratet. Det er også medlemmer som faller i AFP-fellene.

– Vi har tilfeller av virksomhetsoverdragelse hvor sju års opptjening i AFP-bedrift ikke oppfylles, og AFP bortfaller, selv om det er betalt inn til ordningen hele veien, sier hun.

Et eksempel er medlemmer som går fra jobb i CargoNet til Bane Nor, der arbeidsgiver tidligere var NSB, som vil miste AFP.

NJF har ikke konkludert i AFP-spørsmålet.

– Men noe må gjøres. Det er flere som betaler inn i ordningen i dag som ikke får noe igjen, og ordningen har blitt rotete og noe annet enn den skulle være. Den skulle være for sliterne, men er det de som benytter seg av den i dag? Spør Sæthre.

Forbundsleder Jane B. Sæthre i Norsk Jernbaneforbund mener det må ryddes opp i AFP-ordninga.

Ole Palmstrøm

Hvorfor så viktig?

AFP har blitt et element som er med å avgjøre om man kan gå av før 67 år. Vil man gå av før, regnes det på det livsvarige pensjonsnivået ditt.

Det må ved 67 år være høyere enn garantipensjon, som kan sammenlignes med den gamle minstepensjonen. Om den er lavere enn dét, får man ikke gå av enda.

AFP er en livsvarig utbetaling og teller med i denne utregningen, sammen med folketrygden. Statistikken viser at om du ikke har AFP på toppen, er det mange som ikke oppnår pensjonsnivået som trengs for å gå av før 67 år.

LO-økonom Roger Bjørnstad forklarer utslaget:

– Om du er en sliter og har krav på AFP, kan du ganske sikkert gå av ved 62 år. Men om du ikke har AFP, endrer bildet seg dramatisk. Mange menn, men enda flere kvinner, kan da ikke gå av ved 62 år, og må stå til 67, sier han.