Det presenteres et vrengebilde av hvordan en reformert AFP kan bli, samtidig som problemene med dagens AFP skyves under teppet.

Her er det flere misforståelser. For det første ser vi at mange bruker tall fra 2021 - utredningen fra LO og NHO, og presenter dette som «LOs forslag». Dette er feil. Det vi har lagt fram sammen med NHO er rammeverket for en ny modell for AFP, men vi er ikke enige om hvor god den skal være. Vi har hele tiden vært tydelige på at utredningen viser et handlingsrom – den viser kostnaden ved ulike satser. Den er dermed et utgangspunkt for videre forhandlinger med NHO. 

LO står fast på vårt krav om at reformert AFP skal gi minst samme ytelse som i dag for de med lang opptjening i AFP-bedrifter. I praksis betyr dette en opptjening på minst 5 prosent av lønna. Det betyr at de som er unge i dag må være i en AFP bedrift i om lag 36 år for å få full ytelse. Det er også dette som har vært kommunisert ut. Det er derfor uheldig at Pensjon for alle har laget informasjonsbrosjyrer basert på feil tall, og til og med kaller dette «LOs forslag».

Villedende regnestykke

Under overskriften «Vi villeder ikke» (24.10) presenterer Garberg og Folkvord fra «Pensjon for alle» et regnestykke som vi fortsatt mener er sterkt villedende. De skriver at i framtiden vil en som starter i jobb som 18 åring måtte jobbe 45,5 år for å få det samme som i dag. Det høres jo veldig mye ut. Men det regnestykke er basert på en opptjeningsprosent som er lavere enn det LO har sagt vi vil akseptere, og stemmer derfor ikke. Det som heller ikke kommer frem i eksempelet de bruker, er at dersom dagens AFP beholdes uten endringer må samme 18 åring jobbe i 44 år for å stå i jobb fra 18 til 62 års alder.

Det mangler også viktig informasjon i innlegget til Garberg og Folkvord om at med dagens AFP vil 18-åringen i eksempelet risikere å miste alt mot slutten om hun mister jobben rett før hun fyller 62 år. Dagens AFP er nemlig alt eller ingenting. Veldig god om du får den. Men ingenting om du mister den. Med en reformert AFP vil en som i dag mister alt mot slutten likevel få nær sagt full AFP. Det gir en langt større trygghet.

Garberg og Folkvord er bekymret for at sliterne i arbeidslivet ikke skal kunne gå av med pensjon når de er 62 år. Så tar de utgangspunkt i de som er unge i dag når de regner på framtidig pensjon. Men om vi beholder dagens ordning er det mange som er slitere i dag som vil miste hele AFPen sin. Det hjelper ikke framtidens slitere å beholde en ordning som alt for mange slitere mister allerede i dag. LO tror ikke det blir bedre om 40 år. Skal vi styrke AFP i dag må vi både sikre de sliterne som i dag mister AFP – og samtidig få en ordning som bedre for dagens unge.

Mye lest: Flere blir uføre hvis pensjonsalderen økes, advarer lege

Alt eller ingenting

Dagens AFP kan du miste på mange måter. Noen mister hele AFPen fordi jobben blir nedlagt eller virksomhetsoverdratt. Andre fordi de ikke klarte å få seg jobb i en tariffbedrift i noen avgjørende år når de nærmet seg 60 år. Noen mister fordi de mangler noen uker i opptjening. Andre har mange år i ordningen, men ikke de siste årene. LOs løsning innebærer at hvert år i tariffbedrift gir uttelling til AFP. I dag er det bare de siste 9 årene som har betydning. Du kan ha vært i en AFP-bedrift i 40 år og miste alt siste året. En som er 30 år i AFP-bedrift får ingenting om du ikke er inne i årene mellom 53 år og 55 år, for da kan du aldri oppnå at du er i bedriften 7 av de siste 9 årene.

Hvert eneste år er det over 2000 arbeidere som jobber i en AFP-bedrift den dagen de er 62 år og likevel ikke får AFP. Du skal være ganske optimistisk om du mener at en slik ordning er bedre for en 20 åring enn en ordning der alle år i AFP-bedrift gir uttelling.

Den høye AFP-utbetalingen mange får i dag beregnes basert på alle år i arbeidslivet, ikke bare årene i AFP-bedrift. Du kan ha få år i AFP bedrift mot slutten av livet, og likevel hente ut full pott, slik tallene viser at for eksempel mange i finansnæringen gjør. Dette er økonomisk mulig nettopp fordi det er så mange som står lenge i en AFP-bedrift, men ikke kvalifiserer på slutten. I reformforslaget er det årene du jobber i en AFP – bedrift som utgjør beregningsgrunnlaget. Det er i disse årene arbeidsgiveren din betaler inn til ordningen, og det er slik vi får råd til å sikre at veldig mange fler får AFP enn i dag. Dette gir dermed en mer rettferdig løsning.

Innsikt: LO og Fellesforbundet er uenige om AFP. Hva skjer nå?

Lang overgangsordning

Så har vi blitt enige med NHO at det er nødvendig med en langvarig overgangsordning. En ny AFP innfases helt fram til 2060. Alt inntekt før 2019 skal fortsatt regnes med, uansett om det har skjedd i en tariffbedrift eller ikke. Fra 2019 er det lønn i tariffbedrift som teller. Det er først i 2055 det vil være nødvendig å ha stått 36 år i AFP-bedrift for å få full opptjening. Og da vil den være langt sikrere enn i dag.

Forslaget til reformert AFP har hele tiden handlet om å sikre pensjon for alle – ikke bare for noen. Etter Fellesforbundets landsmøte må vi sette oss ned med alle forbundene i LO-familien for å finne en løsning som alle kan leve med. Den jobben starter nå – og det er avgjørende at vi starter med riktig tallgrunnlag.

Kronikk: Mot pensjonshavari i LO