Forslaget til reformert AFP har hele tiden handlet om å sikre pensjon for alle – ikke bare for noen. Etter Fellesforbundets landsmøte må vi sette oss ned med alle forbundene i LO-familien for å finne en løsning som alle kan leve med, skriver Steinar Krogstad.
Colourbox
Debatt
Pensjon for noen eller mange?
Debatten om hvordan AFP skal være i framtiden er preget av at enkelte aktører sprer informasjon om hva de kaller «LOs forslag».
Det presenteres et vrengebilde av hvordan en reformert AFP kan bli, samtidig som problemene med dagens AFP skyves under teppet.
Her er det flere misforståelser. For det første ser vi at mange bruker tall fra 2021 - utredningen fra LO og NHO, og presenter dette som «LOs forslag». Dette er feil. Det vi har lagt fram sammen med NHO er rammeverket for en ny modell for AFP, men vi er ikke enige om hvor god den skal være. Vi har hele tiden vært tydelige på at utredningen viser et handlingsrom – den viser kostnaden ved ulike satser. Den er dermed et utgangspunkt for videre forhandlinger med NHO.
LO står fast på vårt krav om at reformert AFP skal gi minst samme ytelse som i dag for de med lang opptjening i AFP-bedrifter. I praksis betyr dette en opptjening på minst 5 prosent av lønna. Det betyr at de som er unge i dag må være i en AFP bedrift i om lag 36 år for å få full ytelse. Det er også dette som har vært kommunisert ut. Det er derfor uheldig at Pensjon for alle har laget informasjonsbrosjyrer basert på feil tall, og til og med kaller dette «LOs forslag».
Villedende regnestykke
Under overskriften «Vi villeder ikke» (24.10) presenterer Garberg og Folkvord fra «Pensjon for alle» et regnestykke som vi fortsatt mener er sterkt villedende. De skriver at i framtiden vil en som starter i jobb som 18 åring måtte jobbe 45,5 år for å få det samme som i dag. Det høres jo veldig mye ut. Men det regnestykke er basert på en opptjeningsprosent som er lavere enn det LO har sagt vi vil akseptere, og stemmer derfor ikke. Det som heller ikke kommer frem i eksempelet de bruker, er at dersom dagens AFP beholdes uten endringer må samme 18 åring jobbe i 44 år for å stå i jobb fra 18 til 62 års alder.
Det mangler også viktig informasjon i innlegget til Garberg og Folkvord om at med dagens AFP vil 18-åringen i eksempelet risikere å miste alt mot slutten om hun mister jobben rett før hun fyller 62 år. Dagens AFP er nemlig alt eller ingenting. Veldig god om du får den. Men ingenting om du mister den. Med en reformert AFP vil en som i dag mister alt mot slutten likevel få nær sagt full AFP. Det gir en langt større trygghet.
Garberg og Folkvord er bekymret for at sliterne i arbeidslivet ikke skal kunne gå av med pensjon når de er 62 år. Så tar de utgangspunkt i de som er unge i dag når de regner på framtidig pensjon. Men om vi beholder dagens ordning er det mange som er slitere i dag som vil miste hele AFPen sin. Det hjelper ikke framtidens slitere å beholde en ordning som alt for mange slitere mister allerede i dag. LO tror ikke det blir bedre om 40 år. Skal vi styrke AFP i dag må vi både sikre de sliterne som i dag mister AFP – og samtidig få en ordning som bedre for dagens unge.
Mye lest: Flere blir uføre hvis pensjonsalderen økes, advarer lege
Alt eller ingenting
Dagens AFP kan du miste på mange måter. Noen mister hele AFPen fordi jobben blir nedlagt eller virksomhetsoverdratt. Andre fordi de ikke klarte å få seg jobb i en tariffbedrift i noen avgjørende år når de nærmet seg 60 år. Noen mister fordi de mangler noen uker i opptjening. Andre har mange år i ordningen, men ikke de siste årene. LOs løsning innebærer at hvert år i tariffbedrift gir uttelling til AFP. I dag er det bare de siste 9 årene som har betydning. Du kan ha vært i en AFP-bedrift i 40 år og miste alt siste året. En som er 30 år i AFP-bedrift får ingenting om du ikke er inne i årene mellom 53 år og 55 år, for da kan du aldri oppnå at du er i bedriften 7 av de siste 9 årene.
Hvert eneste år er det over 2000 arbeidere som jobber i en AFP-bedrift den dagen de er 62 år og likevel ikke får AFP. Du skal være ganske optimistisk om du mener at en slik ordning er bedre for en 20 åring enn en ordning der alle år i AFP-bedrift gir uttelling.
Den høye AFP-utbetalingen mange får i dag beregnes basert på alle år i arbeidslivet, ikke bare årene i AFP-bedrift. Du kan ha få år i AFP bedrift mot slutten av livet, og likevel hente ut full pott, slik tallene viser at for eksempel mange i finansnæringen gjør. Dette er økonomisk mulig nettopp fordi det er så mange som står lenge i en AFP-bedrift, men ikke kvalifiserer på slutten. I reformforslaget er det årene du jobber i en AFP – bedrift som utgjør beregningsgrunnlaget. Det er i disse årene arbeidsgiveren din betaler inn til ordningen, og det er slik vi får råd til å sikre at veldig mange fler får AFP enn i dag. Dette gir dermed en mer rettferdig løsning.
Innsikt: LO og Fellesforbundet er uenige om AFP. Hva skjer nå?
Lang overgangsordning
Så har vi blitt enige med NHO at det er nødvendig med en langvarig overgangsordning. En ny AFP innfases helt fram til 2060. Alt inntekt før 2019 skal fortsatt regnes med, uansett om det har skjedd i en tariffbedrift eller ikke. Fra 2019 er det lønn i tariffbedrift som teller. Det er først i 2055 det vil være nødvendig å ha stått 36 år i AFP-bedrift for å få full opptjening. Og da vil den være langt sikrere enn i dag.
Forslaget til reformert AFP har hele tiden handlet om å sikre pensjon for alle – ikke bare for noen. Etter Fellesforbundets landsmøte må vi sette oss ned med alle forbundene i LO-familien for å finne en løsning som alle kan leve med. Den jobben starter nå – og det er avgjørende at vi starter med riktig tallgrunnlag.
Kronikk: Mot pensjonshavari i LO
Mest lest
Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.
Colourbox
Strømstøtten endres: Sjekk hva det betyr for deg
– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
LO-forbund i harnisk etter Brennas uttalelser om matkøer: – Vi er sjokkert
Hanna Skotheim
Laila jobbet som lærer i 20 år: – Jeg angrer bittert på at jeg ikke gikk før
Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.
Jan Inge Haga
Sjåfører ut mot Posten: – Helt vilt om dette får fortsette
– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.
Jan-Erik Østlie
Siyyam føler seg presset ut av jobben: – Jeg ble for dyr for bedriften
– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.
Tormod Ytrehus
Frykter et ras av oppsigelser: – Strømkrisa er langt fra over
Eirik Dahl Viggen
– Det er summen av alt. Ikke bare å sone med fotlenke, men tapet av jobb og venner
Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Brenna får kritikk for matkø-budskap: Arrogant og hjerterått
Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.
Ole Palmstrøm
Nav får historisk straff. Det er Janne Cecilie glad for
Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.
Colourbox
Nav-regnestykke: «Alle» må betale 14.000 mer i året
Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.
Jan-Erik Østlie
Nye tall: LOs medlemmer flykter til høyre
REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.
Ole Martin Wold
LO-medlemmer dropper Ap: – Det siste partiet trenger nå, er stillhet
Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.
Ole Palmstrøm
Unge om pensjon: – Det har blitt en vits at vi kommer til å jobbe til vi dør
De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?
Hanna Skotheim
Kan arbeidsgiver nekte deg å bruke mobilen?
Martin Guttormsen Slørdal
Mobilbruk på arbeidsplassen: – Før satt vi på pauserommet og prata sammen
Lina Winge
– Systemet er ikke bygget for å ivareta behovet til kvinner
Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.
Werner Juvik
Nå kommer kulda: Frida fikser fjernvarmen for 200.000 innbyggere
Debatt
Utfallet av denne kampen vil avgjøre svært mange andre spørsmål i årene som kommer. Den er en skjebnekamp, skriver Jonas Bals.
Håvard Sæbø
Tesla-streiken er en kamp vi ikke kan tape
Mange har søkt om boliglån med gunstig rente hos Statens pensjonskasse. (Illustrasjonsfoto)
Colourbox.com
Lang kø for boliglånsrente på 4-tallet
Adjunkt Hilde Monica Jørgensen ved Ytteren skole i Rana forteller hvordan inspeksjonstid og tilsyn med elever spiser opp tid til andre viktige oppgaver for lærere. Jørgensen er også hovedtillitsvalgt for grunnskole i Skolenes landsforbund Nordland.
Privat