Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Fellesforbundet er med 160.000 medlemmer LOs største forbund i privat sektor.

På sitt landsmøte avviste forbundet forslaget om en reformert AFP, som LO-ledelsen har jobbet med i lang tid.

LO-ledelsens reaksjon på nei-vedtaket, har skapt reaksjoner. Blant annet har Fellesforbundets leder, Jørn Eggum, latt seg irritere.

– Det er provoserende at LO-ledelsen bare kjører på som ingenting har hendt, tordnet Eggum.

Nå slår LO-nestleder Steinar Krogstad tilbake.

– Nei, vi kjører ikke på som om ingenting har skjedd. Vi har respekt for Fellesforbundets vedtak, men vi må forholde oss til LO-kongressens vedtak, og Eggum må forholde seg til sitt vedtak, og så må vi møtes i inntektspolitisk utvalg for å bli enige. Det er den skvisen vi står i nå, sier Krogstad.

I løpet av kort tid vil LOs inntektspolitiske utvalg møtes. Dette utvalget består av LOs fremste tillitsvalgte og forbundsledere. Det er i dette organet LOs krav til tariffoppgjøret reelt sett utformes.

To vedtak

Til det inntektspolitiske utvalget kommer LO-ledelsen med sitt vedtak om AFP fra kongressen i fjor.

Vedtaket sier at endringer i AFP i privat sektor må forhandles i et samordnet hovedoppgjør mellom LO og NHO. Det må LO-ledelsen sørge for blir oppfylt.

Samtidig kommer ledelsen i Fellesforbundet med sitt ferske vedtak fra landsmøtet som de skal sørge for blir oppfylt.

Begge vedtakene kan ikke oppfylles.

– Det forslaget som landsmøtet i Fellesforbundet stemte ned, stilte ganske konkrete krav. Det vedtaket som ble vedtatt, er ikke så konkret. Jeg regner med at Fellesforbundet kommer med mer konkretisering når vi møtes i inntektspolitisk utvalg, mener Krogstad.

Debatt: Nei til AFP avslører grasrotas mistillit til LO-ledelsen

Bestemmer oppgjørsform

LO-kongressen går for et samordnet tariffoppgjør, mens Fellesforbundets vedtak innebærer at tariffoppgjøret i 2024 blir et forbundsvist oppgjør.

Et samordnet oppgjør betyr at det er LO og NHO som forhandler, LO på vegne av alle forbundene i privat sektor.

I et forbundsvist oppgjør er det Fellesforbundet og arbeidsgiverne i Norsk Industri som forhandler og blir enige. De andre forbundene må forhandle etterpå og følge den økonomiske ramma som Fellesforbundet og Norsk Industri har blitt enige om.

LO-nestlederen understreker at det ikke blir lagt opp til en kampvotering om oppgjørsformen på LOs representantskap i februar.

– Dette må vi bli enige om i fellesskap på forhånd, sier Krogstad.

Kommentar: Pensjon, strøm og EØS skaper trøbbel i LO-familien

Frontfaget

Han mener at det er i hele LOs interesse å hegne om frontfaget. Hvis Fellesforbundet får mandat til å ta med AFP inn i frontfaget, så må LO være rimelig trygge på at det er mulig å få oppfylt kravene som stilles.

Et sentralt punkt i reformert AFP var å gå over fra en kvalifiseringsordning til en opptjeningsordning.

En opptjeningsordning innebærer at en arbeidstaker tjener opp rettigheter etter hvor mange år en har jobbet i en AFP-bedrift. En kvalifiseringsordning innebærer at du får full AFP hvis du er kvalifisert, ellers er det null AFP-pensjon hvis du ikke er kvalifisert.

Men Krogstad avviser at Fellesforbundets vedtak betyr et nei til en opptjeningsordning.

– Nei, ikke nødvendigvis. Dette er et av de punktene som jeg er spent på hva Fellesforbundet kommer med.

Tette hull

Krogstad peker også på at Fellesforbundets vedtak sier at en skal «tette hull» i AFP-ordningen.

– Dette har en kostnad. Samtidig sier vedtaket at bedriftens utgifter til AFP ikke skal øke. Det skal heller ikke «spise» noe av lønnsoppgjøret. Jeg er spent på hvordan dette skal konkretiseres.

Krogstad peker også på at det ikke bare er Fellesforbundet som skal bestemme over AFP. Det er flere andre forbund som har meninger om spørsmålet.

EL og IT Forbundet er enige med Fellesforbundet, mens Handel og Kontor og Arbeidsmandsforbundet vil bygge på reformert AFP.

Debatt: Selvsagt lar hullene i AFP seg tette