Jorunn Folkvord og Eystein Garberg, Pensjon for alle

Angrepet kommer i et intervju i FriFagbevegelse i forbindelse med Fellesforbundets landsmøte.

Vi liker ikke å bli beskyldt for å være misvisende, for det er et ord som betyr det samme som villedende, ifølge ordboka.

Vi klargjør gjerne for Krogstad punkt for punkt.

Hva er det som ligger på bordet?

Krogstad beskylder oss for å ikke ta utgangspunkt i det som «faktisk ligger på bordet».

Vi har vært krystallklare på at vi tar utgangspunkt i utredningen som LO og NHO lagde i 2021. Dette er så vidt vi vet det eneste skriftlige som «faktisk ligger på bordet».

Krogstad mener vi ikke har «hørt på hva LO har sagt i media den siste tida», og her kan vi forsikre om at vi har både hørt og lest. Vi har ikke sett at det ligger noe mer konkret «på bordet». Fellesforbundet har lagt fram tydelige krav, men fra LO-ledelsen har det kommet lite konkret utover utredningen fra 2021.

Mulig Krogstad mener at utspill i media også «ligger på bordet», men vi liker å ta utgangspunkt i skriftlighet og aller helst vedtak.

Det gjør vi til tross for at vedtak åpenbart ikke har så stor betydning for Krogstad, siden han ikke har store kvaler med å gå bort fra vedtaket i LOs representantskap i 2019 om egen uravstemning om AFP-resultatet.

Opptjeningstid på 40 år

Krogstad mener det blir feil å ta utgangspunkt i en opptjeningstid på 40 år som det står i utredningen, han sier LO har tatt utgangspunkt i 35 år.

Vi vil gjerne forklare vårt utgangspunkt, for det hele handler jo om hva som skal til av opptjening for at kommende pensjonister skal oppnå AFP-ytelser på linje med det som gis i dag. La oss ta utgangspunkt i unge arbeidere, de som er født i år 2000.

Hvis en arbeider fra 2000-kullet har en AFP-opptjening på 4,5 prosent, og begynte å jobbe som 18-åring, må vedkommende stå 45,5 år i arbeid for å få en ytelse lik dagens. Det betyr at første ved 63,5 år har den unge arbeideren tjent opp tilsvarende dagens ytelser.

Merk at denne opptjeningen også forutsetter at det ikke tas ut noe foreldrepermisjon, at det ikke er noen lange sykemeldinger og selvsagt kan ingen av årene jobbes i en bedrift uten tariffavtale.

Hvis vi hever AFP-opptjeninga til 5 prosent, så viser våre beregninger at det fortsatt tar mer enn 35 år å oppnå ytelser på nivå med dagens AFP.

Krogstad presiserer i intervjuet at «LOs utgangspunkt er at de som er i ordningen i dag skal få samme ytelsen» (vår understrekning).

Det er kanskje her Krogstad og Pensjon for alle skiller lag i tankegangen, for vårt utgangspunkt er at også dagens unge skal sikres en AFP på linje med dagens ytelser.

Vi ser at arbeidslivet fortsatt sliter ut mange, og vi er ikke i tvil om at vi i overskuelig framtid vil trenge pensjonsordninger som gir alle oss som er i tunge yrker en mulighet til å gå av ved 62 år.

Vi opplever at LO-ledelsen trekker opp stigen og sier at kommende AFP-pensjonister må nøye seg med knapper og glansbilder, og kanskje enda mindre.

Vi står ved at forslaget til reformert AFP for mange vil bety en halvert AFP, og vi kan godt legge fram tallene som underbygger det.

Hvis Krogstad har tall som viser at reformert AFP vil gi de samme ytelsene for framtidige AFP-mottakere som dagens ordning gjør, vil vi gjerne se dem. Dette må gjerne legges på bordet som en del av debatten.

Vi kan ikke lære av offentlig sektor

Krogstad sier at vi ikke kan lære av offentlig sektor fordi AFP i offentlig sektor er en tidligpensjonsordning.

Her må vi si at enten gjør LO-nestlederen seg dum med vilje, eller så mangler han sentral informasjon om pensjonsordningen for de hundretusener av LO-medlemmene som jobber i offentlig sektor.

Tjenestepensjonene i offentlig sektor ble endret i 2020 etter forhandlinger i 2018, i protokollen står det: «Ansatte født i 1963 eller senere skal ha ny AFP-ordning som er utformet etter mønster av AFP-ordningen i privat sektor.».

For å si det i klartekst: Fra 1. januar 2025 er ikke lenger AFP i offentlig sektor en tidligpensjon.

Merk også at arbeidstakerorganisasjonene i offentlig sektor, inkludert LO, er helt klare på at «etter mønster av AFP-ordningen i privat sektor" ikke betyr en kopi.

På flere områder har dagens offentlige AFP klart å tette hullene som privat AFP sliter med. Dette gjelder blant annet inkludering av uføre.

I protokollen fra 2018 er det en ny ordning som innføres for å nettopp tette hull, den heter betinget tjenestepensjon.

Betinget tjenestepensjon er et sikkerhetsnett, eller for å la protokollteksten forklare det: «Betinget tjenestepensjon skal ikke komme i tillegg til ny AFP, men vil gi økt sikkerhet for den fremtidige pensjonen for de som ikke kvalifiserer for ny AFP».

Både LO, Unio, YS og Akademikerne har vært klare på at delvis uføre fortsatt skal kvalifisere til AFP i offentlig sektor og at helt uføre skal dekkes av betinget tjenestepensjon. Dette kommer fram i felles høringsuttalelse fra hovedorganisasjonene, avgitt 17. februar 2023.

Hvorfor er dette en god løsning i offentlig sektor, men utenkelig i privat sektor? Og kanskje viktigere: Hvorfor mener Krogstad at det ikke er noe å lære av dette?

Vi tar gjerne debatten

Det er flere punkter Krogstad nevner i intervjuet, blant annet om organiseringsverktøy og uføre. Dette er helt greie uenigheter og en naturlig del av debatten.

Pensjon for alle er fagbevegelsens eget pensjonsnettverk. Vårt mål er å spre kunnskap om pensjonssystemene, bidra til debatt i fagbevegelsen og jobbe for rettferdig, solidarisk og trygg pensjon for alle.

Vi legger stor vekt på å formidle god og forståelig informasjon som gir folk grunnlag for å gjøre seg opp sin egen mening.

Vi tar gjerne debatten om både AFP og folketrygd, og vi diskuterer like gjerne med lokale klubber som med LO-ledelsen.

Vi vil imidlertid ha oss frabedt Krogstads debattstil med løse beskyldninger som ikke underbygges med fakta.